Innlegg: Vi tar utfordringen, Herning!
Hverken det offentlige eller næringslivet bør ikle seg vår drakt for å spare på lønnsbudsjettet, skriver generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen i Frivillighet Norge i et svar til daglig leder Linn Herning i For Velferdsstaten.
Innlegget sto først på trykk i Klassekampen 30. mai 2022
Er dugnadstradisjonen i Norge truet av et uklart skille mellom kommersielle og ikke-kommersielle aktører? Det spør daglig leder i For velferdsstaten, Linn Herning, om i Klassekampen 24. mai. Vi er enige i at Frivillighetens år også må være et år hvor vi tar opp utfordringene i og for frivillig sektor. Dersom skillene mellom frivillig, kommersiell og offentlig sektor blir utydelige, kan det få alvorlige konsekvenser. Frivilligheten skal være fri og selvstendig. Vi bidrar best når initiativ kommer nedenfra og kan utfordre og utvikle det etablerte – eller skape noe nytt der vi ser uløste behov. Derfor bør ikke det offentlige kunne bestille tjenester fra frivilligheten.
Likevel opplever vi at mange kommuner ønsker å gjøre nettopp det. Det er også hemmende for frivillighetens utvikling dersom politikere lager så snevre støtteordninger at de i praksis fungerer som bestillingsoppdrag. Vi ser tilfeller med kommuner som rekrutterer egne frivillige, også for å løse lovpålagte oppgaver, eller oppretter tilbud som konkurrerer med lokale lag og foreninger.
Dersom kommuner velger å kjøpe tjenester fra bedrifter, uavhengig av sosial profil, fremfor å samarbeide med organisasjonene i nærmiljøet, er det også med på å svekke frivillig sektor.
Har det noe å si om folk er frivillige for kommunen, et privat firma eller en frivillig organisasjon, hvis formålet er cirka det samme? Ja. Frivillig sektor har verdi langt ut over den enkelte aktivitet som skapes, eller oppgave som løses. Det er viktig at det finnes uavhengige aktører som kan utfordre det offentlige og næringslivet. Velferdssamfunnet består i stor grad av tilbud som startet som frivillige initiativ. Det er enormt viktig for demokratiet vårt at vi har et mangfoldig organisasjonsliv, hvor folk finner fellesskap for utvikling og forandring av egen hverdag. Den samlede erfaringen, kompetansen og historien som bor i organisasjonene våre, er en enorm ressurs. Frivillig sektor er også med på å bygge tillit mellom folk og til myndighetene. Det er grunn for å bekymre seg dersom dugnadsånden svekkes. Den gror best i demokratiske organisasjoner hvor de frivillige selv kan legge premissene og bestemme utviklingen, og når innsatsen ikke skaper privat profitt som enkeltpersoner tjener på.
Frivillig innsats er ikke det samme som gratis arbeidskraft. Frivillig innsats er samfunnsdeltakelse.
«Vi er stolte av dugnadsånden!»
Frivillighetens år bør brukes til å utvikle frivillighetspolitikken. Nasjonale myndigheter, kommuner og fylker må ha en helhetlig frivillighetspolitikk som legger til grunn at frivilligheten er en samfunnssektor, respekterer dens verdier, og anerkjenner behovet for et mangfold av frivillige organisasjoner.
Det betyr at kommunene må snakke med alle lag og foreninger som finnes lokalt, og samarbeide med dem fremfor å konkurrere. Det offentlige må være bevisst på hvilke løsninger de velger og ikke – og de må være bevisst på hvem de velger å samarbeide med og ikke.
Private bedrifter som ønsker frivillige bidrag, må ta kontakt med og samarbeide med frivillige organisasjoner på området fremfor å invitere til ulønnet arbeid.
Feiringen av Frivillighetens år skal rette et flomlys på alle de store, små, nye og tradisjonsrike organisasjonene som finnes over hele landet og på alle samfunnsområder. Vi er stolte av å være i verdenstoppen på frivillig innsats. Vi er stolte av dugnadsånden. Og vi tar utfordringen fra Linn Herning. Hun har helt rett. Året må også brukes på å diskutere utfordringene og synliggjøre hvor vi kan bli bedre.
Allerede har arrangementene i Frivillighetens år 2022 vist oss hvor mye potensial det er i samarbeid mellom organisasjonene, med kommunene og næringslivet. Vi håper at det vil fortsette også etter markeringsåret. Men en forutsetning for et godt samarbeid er respekt for frivillighetens egenverdi og uavhengighet. Hverken det offentlige eller næringslivet bør ikle seg vår drakt for å spare på lønnsbudsjettet.