Kunnskapsbehov om frivillig sektor meldt inn

Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) starter nå planlegging av en ny tverrdepartemental forskningsinnsats fra 2025, og inviterer i samarbeid med Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor frivillige organisasjoner til å komme med innspill til dette.

På vegne av Virke, Fundraising Norge, Abelia og Frivillighet Norge har vi følgende innspill til temaer, sendt til KUD, som vi mener kan være aktuelle for det nye forskningsprogrammet. Dette er en utdyping av de temaene som vi tok opp under innspillsmøtet 8. april.

Frivillig sektors samfunnsrolle og betydning i et bærekraftsperspektiv

Vårt velferdssamfunn står overfor store bærekraftsutfordringer. Antallet eldre øker og andelen i yrkesaktiv alder minsker. Dette fører til en økt belastning på helse- og omsorgssektoren, og det fører til at andelen som kan bidra i disse sektorene minsker. Det er også utfordringer knyttet til politiske kriser, krig og klimaendringer. Det pekes derfor fra politikerne stadig oftere på at det er et ønske og behov for at frivillig sektor går inn som et viktig supplement og bidrag for å løse bærekraftsutfordringene i samfunnet. Dette reiser en rekke problemstillinger som vi mener bør være aktuelle i en ny forskningsinnsats:

• I hvilken grad og på hvilken måte, kan frivillig sektor ta disse rollene?
• Hva krever det av frivillig sektor å ta et slikt økt samfunnsansvar?
• I hvilken grad må frivillig sektor profesjonaliseres ytterligere som en effekt av et økt samfunnsansvar?
• Hva slags rammebetingelser trenger frivillig sektor for å kunne ta en slik samfunnsrolle?
• Hvor bør grensene gå mellom oppgaver i frivillig sektor og offentlige oppgaver slik offentlig politikk er utformet i dag?
• Hvordan bør samarbeidet mellom frivillig og offentlig sektor utformes? Både på statlig og kommunalt/lokalt nivå?
• Vi har mye kunnskap om barrierer. Det er behov for mer kunnskap om hvilke løsninger og metoder som fungerer for økt deltakelse.
• Betingelsene for demokratiet endrer seg verden over, til dels også i Norge. På hvilken måte påvirker dette sivilsamfunnet?
• Scenarie-tenking: hva skjer med sivilsamfunnet i ulike scenarier der ett av dem er militært angrep (vi vet mye om pandemi og sivilsamfunnet).
  

Frivillig sektors økonomiske rammebetingelser

Frivillig sektor er avhengig av stabile og forutsigbare rammebetingelser for at de skal kunne ivareta sin samfunnsrolle i dag og i framtiden.

Sektoren opplever i dag liten grad av forutsigbarhet. Tilskuddsordninger opprettes og legges ned. Øremerkede tilskudd avvikles på en del områder, og erstattes av søknadsordninger som ikke gir prosjektene forutsigbarhet ettersom tilskuddene ofte bekreftes langt inne i driftsåret. Mange etterlyser større grad av driftstilskudd for å kunne styrke sitt selvstyre, i stedet for prosjekttilskudd som styrer driften inn mot offentlig sektors egne prioriteringer Det hadde vært interessant å få mer kunnskap om konsekvensene av disse omleggingen og fragmentering av ordninger. Ikke bare økonomiske effekter, men vår rolle som sektor.

Det er lite kunnskap om effektene av endringer i ulike finansieringsordninger. Da staten besluttet å halvere maksgrensen for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner i 2022-budsjettet, var provenyeffekten anslått til 100 millioner kroner. Det ville i så fall betydd et redusert gavetilfang på nær 400 millioner kroner. I 2023-budsjettet var anslaget redusert til 50 millioner kroner. Hva effekten reelt utgjør, vet fortsatt ingen, blant annet fordi folks givervilje påvirkes også av andre ting.

Perspektivmeldingene har gjennom flere stortingsperioder etterlatt liten tvil om at det offentlige handlingsrommet blir mindre framover. Langtidsplanen for forsvaret styrker dette inntrykket. Hva blir konsekvensene for frivillige organisasjoner og sivilsamfunnet som helhet, gitt ulike økonomiske scenarier der staten må stramme inn?

Dette reiser en rekke problemstillinger:

• Hva slags rammebetingelser trenger frivillig sektor for å kunne styrkes og ivareta sine ulike roller og funksjoner?
• Hva er effekten av de stadige omleggingene for at sektoren skal kunne ivareta disse ulike rollene?
• Hvordan former rammebetingelsene frivillige organisasjoner og deres virke? Ikke bare økonomisk, men også rollen som sektor og aktør i et demokratisk sivilsamfunn.
• Hvordan sikre at nye tiltak og ordninger bygger på kunnskap om sektoren?

Det bør utarbeides en scenarieanalyse av konsekvensene for sivilsamfunn og frivillig sektor ved ulike økonomiske scenarier der staten må stramme betydelig inn.

Frivillig sektor som arbeidsgiver

Det har skjedd en profesjonalisering av frivillig sektor. En av konsekvensene er at det er mange ansatte i sektoren. Ifølge Satellittregnskapet er det 90 000 ansatte. Men i disse tallene er det også inkludert ansatte i ideelle virksomheter som leverer velferdstjenester etter anbud eller gjennom kontrakter (for eksempel innen helse, barnevern og arbeidsinkludering).
Vi må få kunnskap om hvordan lokale lag og foreninger som også er arbeidsgivere, forholder seg til lover og regler som de er forpliktet til. Frivillige organisasjoner er særegne i at de må forholde seg til aktivitetstidspunkt som bygger på at de fleste gjør frivillig aktivitet utenom arbeidstiden – og at både aktivitet og kontakt med tillitsvalgte skjer utenom det som arbeidsmiljøloven normalt legger opp til.

Hvor mange ansatte er det i frivillig sektor?

• Hvilken betydning har ansatte for sektorens funksjoner?
• Hva er utfordringene i frivillig sektor når det gjelder arbeidsgiverrollen?
• Hva kjennetegner frivillig sektor som arbeidsgiver? Hvordan skiller den seg fra andre sektorer?

Avslutningsvis ønsker vi å spille inn betydningen av SSB sitt satellittregnskap for frivillig sektor. Dette er et viktig kunnskapsgrunnlag for politikkutforming og for aktivitet i frivillig sektor. Det må komme hyppigere enn hvert femte år. Målet må være en årlig oppdatering som gir kontinuerlig oppdatert kunnskap om sektorens størrelse, viktigheten av frivillig innsats, men også samfunnsøkonomisk betydning.

På vegne av Frivillighet Norge, Fundraising Norge, Abelia og Virke.