Hopp til hovedinnholdet

Mange har gjort en frivillig innsats under pandemien

Publisert:
Oppdatert:
skjermdump av brosjyre med tegninger av folk som gir hverandre mat, penger og hilser med albuen
Skjermdump fra brosjyre fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Selv med mange restriksjoner og andre utfordringer på grunn av koronapandemien har mer enn en fjerdedel av oss har bidratt med frivillig innsats. Det viser en fersk rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Rapporten undersøker frivillig innsats og de frivillige organisasjonenes rolle under krisen.

Vi har sett en stor mobilisering i frivilligheten for å dekke behov som har oppstått i krisen. Nye tilbud rettet mot sårbare grupper i samfunnet, eldre, pasienter, barn og unge i lavinntektsfamilier har oppstått eller er forsterket. Mange innvandrerorganisasjoner har gjort en enorm innsats for å informere om smittevern og korona i sine nettverk, sier generalsekretær i Frivillighet Norge Stian Slotterøy Johnsen

andel organisasjoner som hadde gjennomført ulike aktiviteter og tiltak i forbindelse med pandemien.
Figur fra rapporten Frivillighet og koronakrisen. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Frivillig innsats

Smittesituasjonen har gjort det vanskelig å drive med frivillig arbeid. Det har vært anbefalinger og forbud mot å møtes og mange har fått økonomiske utfordringer som følge av pandemien. Allikevel ser vi mobilisering til innsats på flere områder. Rapporten anslår at; Til sammen 26,5 prosent av befolkningen mellom 18 og 79 år, eller 1,1 millioner personer, utførte minst én av de fem typene frivillig innsats.

figur som viser antall som oppgir å ha drevet med ulike typer frivillig aktivitet
Figur fra rapporten Frivillighet og koronakrisen. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Frivillige organisasjoner

Det er ingen tvil om at koronapandemien i stor grad har påvirket organisasjonene. Smittevernsregler har i store perioder gjort det vanskelig eller umulig å opprettholde aktivitet som planlagt. Rapporten viser at konsekvensene er større lokalt enn for organisasjonene sentralt.

Figur som viser andel vanlig, redusert eller ingen drift i nasjonale og lokale organisasjoner.
Figur fra rapporten Frivillighet og koronakrisen. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Også i bruk av digitale verktøy er det stor forskjell på nasjonale og lokale organisasjoner. Mens over 90% av de sentrale la om til digitale aktiviteter, gjaldt dette kun halvparten av de lokale. Hele 13% av organisasjonene på lokalt plan oppgir å ikke bruke digitale verktøy i det hele tatt. Da er det vanskelig å flytte arrangement over på digitale flater.

Mange er bekymret for langtidseffekten av at medlemmer, deltakere og frivillige har falt fra under pandemien. Tapte inntekter fra arrangement og aktiviteter kan gjøre det vanskelig å komme i gang igjen, sier Slotterøy Johnsen

Rapporten viser også at mange har redusert, avsluttet eller satt egen aktivitet i de frivillige organisasjonene på vent. Under fremleggelsen av rapporten kunne forsker Daniel Arnesen, også fortelle at deres undersøkelser viser at under halvparten av de forventede tapene er blitt kompensert med de ordningene som har vært så langt.

Rapporten er laget av Daniel Arnesen og Karl Henrik Sivesind. Du kan lese hele rapporten på nettsidene til Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Rapporten var også tema på NRK P2 Nyhetsmorgen 24. mars.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Les personvernerklæring