Mangfoldsarbeid satt i system
På onsdag 9. november arrangerte Frivillighet Norge Inkludering på topp på Litteraturhuset i Oslo med tema språk, representasjon og kommunikasjon. Vi startet friskt med speeddate for å knytte kontakt mellom deltakerne. Praten kom raskt i gang. Konferansier for dagen Selma Benmalek ledet oss igjennom programmet.
Rapporteringsverktøy på inkludering
Visste du at det for bedrifter er innført en forsterket aktivitets- og redegjørelsesplikt i likestillings- og diskrimineringsloven?
Ernst & Youngbelyste nettopp hva denne endringen fra 2020, betyr.
– Det som er aktivitetsplikten er en lovbestemmelse. Man er ikke lengre opptatt av hva som er etisk riktig og riktig holdning. Det er ikke lenger et spørsmål om hva du syns, men dette handler om hva du skal gjøre, sier partner og advokat, Helga Aune fra EY.
Forsterkingen av lovverket fører til at arbeidsgivere hos bedrifter plikter å redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder ikke bare kjønnslikestilling men alle de 15 diskriminergsgrunnlagene oppstilt i likestillings- og diskrimineringsloven.
– Det meste er det ikke lov å telle men det finnes annet man kan gjøre; Se igjennom nettsider, tilrettelegge lokaler og gode tiltak som skal gjøre det mer inkluderende og lettere å føle tilhørighet i deres organisasjoner. Det er det som blir løsningen når jussen er streng på hva vi kan inkludere, sier manager i EY, Inger Eline Romundgard.
– I USA har man drevet med telling på for eksempel hudfarge, og fått kvoter på ansettelse basert på dette. Men det alene skaper ikke endringer på de strukturene som fører til forskjellsbehandling. Du må gå inn på enkeltelementer. Ta en runde med seg selv. Det er ganske tidkrevende arbeid og forhåpentligvis lærer man noe hvert år, mener EY.
Det viktige mangfold på topp
– Det er et ansvar hos ledere og tillitsvalgte at organisasjonen speiler befolkningen og kommuniserer hvem man er og hvilken retning organisasjonen ønsker å utvikle seg, både språklig, i bilder og gjennom representasjon i organisasjonen, sier Nasrin Naimy, rådgiver i Frivillighet Norge.
"Språk er en sentral del av alle likestillingskamper"
dette sier Eivind Breilid, prosjektleder i Balansekunstprosjektet.
– Det trengs en kollektiv innsats for å sikre et tryggere og mer likestilt og tilgjengelig samfunn. For å senke terskelen for å delta i dette dugnadsarbeidet må det være rom for å trå feil så lenge intensjonene ens er gode. Samtidig som at det må være rom for å gi tilbakemelding når det også er på sin plass, understreker Breilid.
– Mangfoldige kolleger, styrer, og frivillige grupper oppstår ikke av seg selv. Vi bærer alle på det som kalles biaser eller ubevisste forutantakelser. Så ofte uten å være bevisst på det trekkes vi mot personer som ligner på oss selv og som påvirker valgene vi tar.
Breilid understreker at det er viktig å være bevisst dette og å vite at det skjer. For først da kan man lage strategier for å motvirke det.
Valgkomiteens rolle
- Hvis ikke vi er mangfoldige kommer ikke vi til å være relevante fremover, sier Hilde Thoresen, nestleder i styret i DNT Oslo og omegn.
Thoresen var en av deltakerne i dagnes panelsamtale om mangfold og representasjon ledet av konferansier Benmalek. I samtalen deltok også Victoria Opheim Galåen, styreleder i UngOrg og Martin Sletten fra valgkomiteen i DNT Oslo og omegn.
Sletten har erfaring med og er særlig interessert i å jobbe med å åpne opp og gjøre plass til de som kommer inn. For DNT handlet det tidligere mye om hvilke tilbud man kunne gi de ulike gruppene, for eksempel flerkulturelle, flyktninger eller andre type grupper. Sletten understreker at DNT Oslo og omegn i det siste har vært særlig opptatt av å snu dette til å handle om hvilken kompetanse trenger vi internt i vårt styre og i vår forening.
I UngOrg har man den siste tiden klart å få til et mer mangfoldig styre og Galåen mener at nøkkelen ligger i mer representasjon, og å bruke den kunnskapen som allerede er i styret for å bli flinkere på mangfoldighet. - Det handler nok også om å legge inn mer ressurser og å være mer oppsøkende, sier hun.
- Det alle organisasjoner burde tenke på er “hva er egentlige barrierer for deltakelse hos oss?”. Vi kan tro innad i organisasjonen at vi har et kjempemangfold og vi formidler dette utad – men hvordan oppfatter andre oss - egentlig?
Alle paneldeltakerne var enige i at å få til en god onboarding for rollen sin, en god opplæring i oppstart av ens styreperiode, er en avgjørende og viktig faktor.
- Og vær åpne på det dersom man ikke vet hvordan man skal nå ut til unge og minoriteter, vær ærlig på det, avslutter Galåen.
Arbeidet starter nå
Vidar Singh, Faglig leder og seniorrådgiver i Vi er OSS ga perspektiver på hvordan organisasjoner kan kommunisere for å øke mangfoldet hos seg. Mangfoldsbyrået Vi er OSS har spisskompetanse innen kommunikasjon og krysskulturell rådgivning.
Singh sa at mangfoldsarbeid er krevende, det kommer ikke av seg selv.
- Dere har mye på plass med Frivillighet Norges arbeid, blant annet Mangfoldsplakaten. Nå starter det harde arbeidet. Dere må tørre å gjøre feil og å ta konkrete beslutninger, sier Singh.
Et mer fyldig referat fra samlingen vil bli publisert på Knekk inkluderingskoden.
