Hvordan sikre god medvirkning i folkehelsearbeidet
Hvordan ansvarliggjør vi de som tar beslutninger? Hvordan får vi med grupper og personer som ofte ikke høres? Og hvordan kan offentlig og frivillig sektor legge til rette for samhandling i det daglige? Dette var noen av spørsmålene som ble stilt under Møteplass Folkehelse.
– Frivillighet Norge har nå arrangert møteplasser mellom frivilligheten og offentlig sektor i 9 år. Det gjør vi fordi frivilligheten er en viktig del av løsningen på folkehelseutfordringer i samfunnet, innledet generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen.
Frivillighet Norge inviterte til Møteplass Folkehelse 5. september, og en fullsatt sal på Vega scene fikk innblikk i medvirkning i folkehelsearbeidet fra forskjellige perspektiver. Les oppsummering og se opptak fra dagen under!
Hvem holder døra åpen?
– En av tingene vi ser tydelig i forskningen på medvirkning er at de som skal ta imot innspill ikke blir ansvarliggjort nok, sa seniorforsker ved OsloMet, Aina Landsverk Hagen, i konferansens faglige innledning.
Hun fortsatte med å forklare at medvirkningsprosesser kan sees som en loop: man innhenter innspill, tar dem på alvor og behandler dem, og gir til slutt en tilbakemelding på hva som har skjedd med innspillene.
Likevel hender det alt for ofte at loopen ikke blir sluttet:
– Ofte får ikke de som har medvirket vite hva som skjer med innspillene, sa Landsverk Hagen.
– Du får være med ganske lenge, og så lukkes døra. Da må vi spørre oss hvem som må gi fra seg makt, posisjon eller tenke annerledes om beslutningsprosesser for at de som medvirker skal bli hørt.
Hvem slipper til rundt bordet?
Leder i Oslo idrettskrets, Marcela Montserrat Fonseca Bustos, pekte på utfordringer knyttet til hvem som får slippe til i utgangspunktet:
– Når vi snakker om rasisme, er det for eksempel ofte mennesker uten erfaring med rasisme som tar avgjørelser. Hvem har tilgang til medvirkning? Det henger tett sammen med makt, og det er et kontinuerlig arbeid å sørge for representasjon på topp – også i organisasjonene, sa hun og viste til idrettens arbeid på feltet.
Medvirkning er lovforankret
I vårens Folkehelsemelding, Nasjonal strategi for utjamning av forskjellar, ble det varslet at folkehelseloven skal revideres. Helsedirektoratets Øyvind Giæver gikk gjennom dagens folkehelselov, der retten til medvirkning i folkehelsearbeidet er hjemlet i flere av lovens paragrafer.
– Det er vanskelig å komme unna å bruke frivillige organisasjoner for å få til medvirkning på en god, og ikke sosialt urettferdig måte. Fordi organisasjoner kan argumentere på vegne av flere. Og da må dere [frivillige organisasjoner] bruke disse tørre paragrafene for å nå frem – for det er det som slår an hos oss i myndighetene, oppfordret Giæver.
Samhandling fører til medvirkning i praksis
Medvirkning er ikke noe som skjer en gang, men en kontinuerlig prosess, der ulike aktører må inviteres inn. Nettopp derfor er det viktig med god samhandling mellom offentlig og frivillig sektor.
Prosjektleder i Økt deltakelse, Vanja Konradsen, og politisk seniorrådgiver, Bjørn Lindstad, fra Frivillighet Norge delte verktøy og virkemidler for å legge til rette for samarbeid mellom kommunen og frivilligheten:
– Frivillighetspolitikken er viktig fordi den forankrer kommunens tilretteleggerrolle gjennom ulike virkemidler. Slik kan frivillig sektor ta eierskap i folkehelsearbeidet ut ifra det formålet de er til for, sa Lindstad i sin innledning.
Konradsen presenterte en helt ny veileder som er utviklet av Frivillighet Norge. Målet med veilederen er å få med flere i frivilligheten, og bidra til godt samarbeid mellom kommuner og frivillige organisasjoner. Les mer om den her!
Verksted for bedre medvirkning
Med medvirkning som tema var det naturlig å invitere deltagerne på Møteplass Folkehelse inn for å få inn innspill. I verkstedet inviterte vi deltagerne til gruppesamtaler for å komme fram til svar på tre spørsmål som Frivillighet Norge skal bruke videre i sitt arbeid med medvirkning på folkehelsefeltet.
Svarene skal bearbeides videre, men en rask gjennomgang viste noen fellestrekk i innspillene fra gruppene:
1. Hvordan kan det offentlige legge til rette for at organisasjoner bedre kan bidra med sine ressurser i folkehelsearbeidet?
- Forutsigbar kontakt i kommunen
- Bedre rammevilkår
- God info-flyt
- Samkjøre medvirkningsprosessene i det offentlige
2. Hvordan bruker man innspill fra medvirkningsprosesser, slik at det gir resultater?
- Bruke nettverk og nærmiljø
- Tydelig forventningsavklaring – hva skal medvirkes på
- Tidlig i prosessen
- En dedikert honorert medvirkningsperson i det offentlig
3. Hvordan få med grupper og personer som ofte faller utenfor?
- Støtte med respekt og nysgjerrighet
- Terskel for deltakelse må senkes
- Flytte makt tidlig nok
- Kartlegge grupper som ofte ikke blir hørt
