Møteplass folkehelse om ensomhet
Å være ensom gir risiko for sykdom for den enkelte, og det er et samfunnsproblem mange ønsker å bidra til å løse. På Møteplass folkehelse samlet representanter fra både offentlig og frivillig sektor seg for å diskutere hvordan vi kan arbeide mot ensomhet.
Over 80 personer hadde samlet seg for å høre faglige innledninger, politikere og representanter for frivilligheten dele erfaringer om sitt arbeid mot ensomhet. Konferansen var et samarbeid mellom Frivillighet Norge og Folkehelseforeningen.
Du kan se opptak fra hele konferansen nederst i denne artikkelen.
- Det er de yngste og de eldste som er mest utsatt for ensomhet, men det er særlig blant unge vi ser at psykiske plager og ensomhet øker, sa professor ved NTNU, Kirsti Kvaløy, i sin innledende presentasjon.
- Ensomhet er ofte selvforsterkende, fordi det fører til dårligere fysisk og psykisk helse, som igjen hindrer deltagelse. Derfor er tidlig intervensjon viktig, og vil kunne ha en stor verdi, utdypet Thomas Hansen fra FHI i sitt innlegg senere på dagen.
Det vil være mye mer lønnsomt å forebygge ensomhet bredt enn å «fikse» en og en enkeltperson i eldre år, sa han.
På konferansen ble det presentert flere eksempler på samarbeid mellom sektorene for å forebygge ensomhet.
- I Trøndelag så vi at det manglet en puslespillbrikke når det kommer til psykisk helse i folkehelsearbeidet, sa Frode Mo fra Folkehelsealliansen i Trøndelag.
En løsning på det har blitt ABC for psykisk helse, som står for Act, Belong, Commit, og som på norsk ofte beskrives som å gjøre noe meningsfylt, sammen. ABC er utviklet som en folkehopplysningskampanje i Trøndelag for nettopp en psykisk helse, og er trukket frem i folkehelsemeldingen som en pilot i arbeidet for å motvirke ensomhet.
I Trøndelag har man klart å skape en allianse på tvers av sektorer for å utvikle faglig fundert innhold i folkehelsearbeidet, som bidrar til å spre informasjon bredt:
- Gjennom Folkehelsealliansen og bredden av alliansepartnere kan vi nå store deler av befolkningen i Trøndelag både en og to ganger, ettersom de fleste er medlem i eller har tilknytning til minst an av partnerne, sa Mo.
Med utgangspunkt i at barn og unge rapporterer om økende opplevelse av ensomhet ble deltagelse i fritidsaktiviteter et viktig tema på konferansen. Barn og unge har rett til å delta i meningsfulle fritidsaktiviteter, og at det kan virke ensomhetsforebyggende.
Vanja Konradsen, prosjektleder Økt deltakelse i Frivillighet Norge, snakket i sitt innlegg om hvordan Frivillighet Norge arbeider for å sørge for bedre informasjonsflyt mellom de som jobber med barn og unge i offentlig sektor, frivilligheten og barn og unge selv.
- Det finnes utrolig mange verktøy og tilbud, sa hun i sin innledning, men de som jobber med barn og unge kjenner ikke nødvendigvis til dem. Dette er en viktig del av vårt arbeidet med regjeringens nye handlingsplan for å få barn og unge inn i fritidsaktivitet, Alle inkludert, sa Vanja Konradsen
I frivilligheten kan man finne fellesskap, men det er også en fare for å reprodusere utenforskap i den sektoren, som på andre arenaer.
- Å tilhøre en minoritet kan føre til en manglende følelse av tilhørighet, og det kan føre til ekskludering eller diskriminering, sa Winnie Nyheim-Jomisko, psykologspesialist fra senter for interseksjonalitet.
Minoritetsstress kan føre til at man unngår sosiale relasjoner, og har en frykt for avvisning. Utenforskap kan handle om å ikke ha noen å snakke med om sine opplevelser eller sin identitet, sa Jomisko.
I frivillig sektor må man være bevisst på at man kan bidrar til å forsterke en opplevelse av utenforskap, og i Jomiskos innlegg ga hun konkrete råd for å ofrebygge minoritetsstress, blant annet å øke kunnskap om rasisme, homofobi, transfobi og funkofobi, og å utvikle et språk for å snakke om utenforskap.
I frivillige organisasjoner finnes også en unik mulighet for å skape meningsfulle erfaringsfellesskap med folk som har lignende erfaringer som en selv. Dette er noe av kjernen bak både arbeidet med skeive seniorer som gjøres i FRI, og i arbeidet til Flexid. Begge delte erfaringer fra sitt arbeid med grupper som er mer utsatt for utenforskap.
Siste del av konferansen var et samarbeid med folkehelseforeningen og deres folkehelseforum. Vi vet en del om ensomhet fra forskningen, men det er også store hull, særlig når det kommer til tiltak som motvirker ensomhet. Gjennom en deltagende dialog ble konferansedeltagerne utfordret til å komme frem til hvordan der deltagerne blant annet skulle svare på hvordan forskning kan tas i bruk i arbeidet mot ensomhet, og hvordan det kan bli mer naturlig at forskningsmiljøer, kommunal- og frivillig sektor samarbeider. Oppsummeringen av dialogen finner du her.
Konferansen ble avsluttet med et panel av politikere, som diskuterte ensomhet som folkehelseutfordring. Panelet besto av Kjerstin Wøyen Funderud (Senterpartiet), Finanskomiteen, Seher Aydar (Rødt), Helse- og omsorgskomiteen, Kristoffer Robin Haug (Miljøpartiet de grønne) helsepolitisk talsperson, og Usman Ahmad Mushtaq (Arbeiderpartiet) Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet
- At ensomhet skal prioriteres i forskningen er vi helt eksplisitte på i regjeringen, sa Mushtaq, og avsluttet med å understreke at arbeidet mot ensomhet ikke kan legges kun på frivillig sektor og enkeltindivider, men at politikere også har et ansvar.
