Møteplass folkehelse – snakker vi for mye om folkehelse?
Frivilligheten skaper fellesskap hvor folk kommer sammen for å gjøre aktiviteter, kjempe for en sak eller på annen måte gjøre noe de er opptatt av og synes er viktig. Det er viktige arenaer for å bekjempe utenforskap, ensomhet og gi folk en meningsfull hverdag. Allikevel synger vi ikke nødvendigvis i kor, eller vedlikeholder gamle fyrtårn for helsa sin del. Kan for mye oppmerksomhet på folkehelse ta helsa ut av frivilligheten? Det var tema på møteplass Folkehelse under Arendsalsuka.
Hva er frivillighetens bidrag i folkehelsearbeidet?
Både Folkehelseforeningen og Øyvind Giæver framhevet hvor viktig det er for livskvaliteten vår at vi opplever tilhørighet, mestring og kan være med på å forme vårt eget liv og samfunnet vi er en del av. I frivilligheten skapes nettopp fellesskap og arenaer hvor vi kan ta del i opplevelser som fremmer god livskvalitet. Derfor gir frivilligheten i seg selv en folkehelsegevinst.
«Frivilligheten øker ikke folkehelsen kun der folkehelsen er et uttalt formål»
Hva skjer i mellomrommene?
Frivilligheten tar ansvar i mellomrommene, påpekte Werner Christie. Orgenisasjonene fyller de gapene som helsevesenet ikke kan fylle. Hva skjer mellom legetimene eller andre offentlige tjenester? Frivillige organisasjoner kan fylle mellomrommet med likeverdighet, fellesskap på måte ikke helsepersonell kan gjøre. Frivilligheten fyller slik et tomrom som det offentlige ikke kan eller bør ta ansvar for.
Samtidig er det ikke alltid at de som trenger det mest finner veien til frivilligheten av seg selv.
«Folkehelsen trenger at vi inkluderer de som ikke kommer av seg selv. Jeg ønsker at frivilligheten er langt mer proaktiv»
Det skapes god folkehelse når frivilligheten driver med helt andre ting
«Jeg har fått noen av mine beste venner i frivilligheten, det er klart det har folkehelseeffekt»
Selv om ikke bedre folkehelse er målet, mente flere det er en av mange positive effekter av en sterk og mangfoldig frivillig sektor. Det er ikke først og fremst på grunn av helsa at folk blir frivillige på festival, blir med i et idrettslag eller organiserer fellesskap for å spille dataspill sammen. Det er viktig at frivilligheten får anerkjennelse for det arbeidet som gjøres, samtidig som en bevarer autonomien.
«Vi er ikke en folkehelseorganisasjon – men jo mer idrett vi skaper jo mer folkehelse blir det. Og det er frivillighet som er fundamentet vårt»
Få med flere!
Deltakerne var enige om at frivilligheten må bli enda mer inkluderende som en nøkkel for å også maksimere helseeffekten. De som trenger fellesskapet mest er ikke alltid de som står først i køen for å bli med. Da må de som allerede er med finne sine egne blindsoner og finne ut av hva er det som gjør det vanskelig for andre å delta. Innenforskap skaper også utenforskap.
«Vi trenger de personene som er flinke til å få med og gjøre plass til de som ennå ikke er frivillige»
Oppsummert var det bred enighet om at frivilligheten er viktig for folkehelsa. Og skal vi bli enda bedre er det kanskje ikke først og fremst konkrete folkehelsetiltak som er det viktigste, men å sørge for at enda flere finner sitt fellesskap.
På arrangementet deltok:
- Susanne Aune Solaas, Leder i Folkehelseforeningen Ung og Professorassistent på Universitet i Agder
- Werner Christie, Folkehelseforeningens styre, Norges første helseminister, lege og bonde
- Øyvind Giæver, Avdelingsdirektør Helsedirektoratet
- Berit Kjøll, Idrettspresident NIF
- Margrete Bjørge Katanasho, Styreleder LNU
- Siw Johannessen, Folkeakademiet Agder
- Stian Slotterøy Johnsen, Generalsekretær i Frivillighet Norge var ordstyrer
