Ny rapport fra Frivillighet Norge om utvikling av en kommunal frivillighetspolitikk
Et sentralt formål med en kommunal frivillighetspolitikk er at den skal stimulere til økt samspill og samarbeid mellom kommunen/bydelen og foreningene og mellom foreningene. Hva anbefaler lag og foreninger lokalt?
Frivillighet Norge har siden 2013 arbeidet systematisk med å bistå kommuner og bydeler med å utvikle en helhetlig kommunal frivillighetspolitikk. Et viktig premiss er at frivilligheten trekkes inn som dialogpartner slik at innholdet i frivillighetspolitikken oppleves som relevant for alle typer frivillige foreninger.
Rapporten er en oppsummering av innspill fra kafedialoger i 26 kommuner som på forhånd hadde inngått et samarbeid med Frivillighet Norge. Samarbeidet er forankret i kommuneledelsen gjennom en samarbeidsavtale der ordfører eller rådmannen signerer fra kommunens side. Frivillighet Norge utarbeider en rapport med anbefalinger basert på de innspillene som kommer frem i kafedialogen. Rapporten kan brukes som et grunnlagsmateriale i utviklingen av frivillighetspolitikken. Ved å bruke innspillene i den videre dialogen styrkes muligheten for at frivillighetspolitikken oppleves som relevant for bredden av foreninger i kommunen og at politikken bidrar til utvikling av konkrete tiltak som fremmer vekst og utvikling for frivillig sektor.
I gjennomsnitt deltok omlag 35 foreninger i kafedialogene, men mange deltakere er aktive i flere foreninger. Det er derfor rimelig å anta at innspillene baserer seg på en bredere erfaringsbakgrunn enn antall deltakere som deltar i kafedialogene.
Rapporten belyser hvilke tema foreningene tok opp under kafedialogen. Disse er delt inn i fire kategorier. 1) utfordringer, 2) ønsker om tilrettelegging fra kommunen, 3) hva de kan «by på» i et mulig samarbeid med kommunen, og 4) behov for kontaktpunkter med kommunen.
Når det gjelder utfordringer så er det rekruttering som er den kategorien med desidert størst andel innspill fra foreningene hvis man ser små, mellomstore og store kommuner under ett. Deretter følger lokaler og økonomi.
Foreningene ønsker at kommunen skal bli bedre som tilrettelegger: Økonomi er den kategorien som har fått fest innspill fra foreningene under dette temaet hvis man ser små, mellomstore og store kommuner under ett. Deretter følger innspill om lokaler og koordinering.
Når det gjelder ressurser og samarbeid handler dette spørsmålet om hva foreningene kan bidra med i et tettere samarbeid med kommunen. Kompetanse er den kategorien som skiller seg ut med flest innspill fra foreningene. Deretter følger kategoriene tiltak og aktivitetstilbud.
Det er et klart ønske om flere kontaktpunkter med kommunen. Åpne møteplasser mellom foreningene og kommunen er den kategorien med flest innspill. Deretter følger innspill om digitale møteplasser og møteplasser mellom foreningene.
Flere av funnene i denne undersøkelsen underbygger Frivillighet Norges innspill til frivillighetsmeldingen. Eksempler er at stat og kommunen må legge til rette for å få med flere av de som i dag ikke deltar i frivilligheten. Det kan enkelt gjøres gjennom å sikre finansiering av den nasjonale rekrutteringsplattformen frivillig.no. I tillegg må tilskudd til frivilligheten gis som frie midler og lokaler eid av det offentlige må gjøres tilgjengelig for frivillige organisasjoner. Vi ber også om at regjeringen er mer tydelig på at den forventer at kommuner og fylkeskommuner utvikler en egen frivillighetspolitikk i dialog med frivilligheten.
Ta kontakt med politisk seniorrådgiver i Frivillighet Norge Bjørn Lindstad på mail: bjorn@frivillighetnorge.no hvis du har spørsmål om rapporten.
Du kan lese hele rapporten her.
