Økt deltakelse for barn og unge som tema på demokratiets dansegulv
Frivillighet Norge har tatt pulsen på mye av det som ble diskutert på Arendalsuka rundt deltakelse i fritidsaktiviteter i frivilligheten for barn og unge.
Aldri før har det vært flere barn og unge som er med i fritidsaktivitet og ni av ti norske tenåringer sier at de har et bra liv, det lærte vi av UNG-data tallene som ble lagt frem under Arendalsuka.
– Siden de forrige nasjonale resultatene ble publisert i 2022, har det vært en økning fra 76 prosent til 81 prosent i andelen barn som deltar i faste fritidsaktiviteter, sier Anders Bakken. Det er nå færre som er plaget av ensomhet og vi ser en nedgang i psykiske plager.
Ingen tvil om at deltakelse i fritidsaktiviteter er positivt.
Ved flere debatter ble bakgrunn i organisasjonslivet som barn dratt frem som referanse for hvor man er kommet senere i livet.
Erna Solberg trakk frem sin erfaring fra speideren for hennes forhold til dugnad og innsamlingsaksjoner da TV-aksjonen feiret sin 50-årsdag. Leder i Norsk Tipping Tonje Sagstuen refererte til sin bakgrunn i håndballen.
– Det å bli tatt imot som liten jente i håndballen av en ivrig og varm trener, betydde utrolig mye for livet mitt. Der har du frivilligheten på sitt beste, sa Sagstuen
Generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen påpekte også fritidsaktivitetenes rolle.
– Det å delta i meningsfull aktivitet sammen med andre det er like viktig for den psykiske helsa som det å ha et sunt og variert kosthold er for den fysiske helsen.
Statsekretær Erlend Hanstveit (AP) understreket det samme.
– Deltakelse er viktig for å oppleve mestring, felleskap og få erfaringer som er nyttig for å lykkes videre i livet. Det handler om å skape innenforskap. Fritid er en rettighet gjennom barnekonvensjonen, sa statssekretæren i Frivillighet Norges debatt om økt deltakelse, og fulgte opp i en annen debatt med at
– Vårt viktigste politiske prosjekt er å inkludere barn og unge i fritidsaktiviteter, tilgjengelig informasjon om gode tilbud må nå frem til de som trenger det mest, sier Hanstveit i innlegg under Arendalsuka.
Under partilederdebatten ble det også hintet til hva deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter kan ha å si som forebyggende tiltak.
– Forebyggende for ungdomskriminalitet det handler om å skape gode og trygge lokalsamfunn, sørge for at unge kan delta på idrett, at det er trygge tilgjengelige voksne rundt dem, sa SV-leder Kjersti Bergstø i partilederdebatten på NRK.
Frivillige organisasjoner som skoler i demokrati
– Det øker barn og unges politiske selvtillit å være med i en frivillig organisasjon, der de deltar direkte og blir sett, påpeker generalsekretær i Norges speiderforbund Stine Schultz Heireng i en debatt om frivillighetens rolle i demokratiet.
Politisk rådgiver i Frivillighet Norge, Guri Idsøe Viken, påpekte at å være med i en frivillig organisasjon er demokrati praksis, både som frivillig og deltaker på aktiviteter.
– De blir ikke med i en organisasjon fordi de vil redde demokratiet, de bare gjør det gjennom det de driver med, sa Idsøe Viken
Solveig Schytz fra Venstre refererte til sin bakgrunn i barne- og ungsdomsfrivilligheten
– Jeg ble positivt overrasket hvor mye jeg tok med meg fra frivillig arbeide, og inn i politikken. Det er ingen selvfølge å kunne de tingene, skjønte jeg da, sa Schytz.
Inkludering og et sted å høre til
Hanne Johnsrud Fjellheim fra Unge Funksjonshemmede påpekte hvilke fysiske barrierer som kan hindre deltakelse for mange, men også at forutinntatthet kan være en hindring.
– Vi må være litt mer kreative, vi vet at barn og unge med kronisk sykdom og funksjonsnedsettelse er mindre med i fritidsaktivitet og for eksempel friluftsliv. Det er ofte på grunn av de fysiske barrierene.
– De med funksjonsnedsettelser de opplever at det er en antakelse av hva man får til eller ikke uten å bli spurt, sa Fjellheim.
Hun oppfordret til å synligjøre de mulighetene som finnes og forandre oppfatningen av at funksjonshemmede ikke kan eller at ting må gjøres annerledes.
Marthe Jæger Tangen, Prosjektleder, KFUK-KFUM-Speiderne påpekte i samme debatten at inkludering kan også være gøy, ikke bare lange dokumenter og store veiledninger.
– Vi må fokusere på at dette er viktig og spennende å lære, sa Tangen.
Inkludering av barn og unge var et tema som ble diskutert på mange måter under Arendalsuka, både rundt forutsetninger, kultur, mangfold og økonomi. Tage Pettersen (H) sa klart fra i en debatt om kulturfrivilligheten og barn og unge at
– Vi har et felles mål, at flest mulig skal inkluderes.
Barrierer for deltakelse må bygges ned
Mari Rege, professor, Universitetet i Stavanger påpekte i en debatt noe som mange andre også har påpekt, at forebygging mot utenforskap er viktig og at tiltak nr 1 til det er at alle barn MÅ få mulighet til å deltai fritidsaktiviteter.
Kommunekartet på inkluderendefritid.no utviklet av ALLEMED ble presentert med nye tall på Arendalsuka. Denne kommuneundersøkelsen viser at det er store forskjeller på kommunenes arbeid med å legge til rette for at alle barn og unge får muligheten til å delta i fritidsaktiviteter.
Tor Kristian Ludvigsen, Leder for kultur og idrettsutvalget i Kristiansand Kommune, KRF mener at alle ikke har like muligheter til å delta da det avhenger av hvilken kommune du bor i.
– Alle barn har rett til å delta i en fritidsaktivitet, men de får ikke like muligheter av kommunene, sa Ludvigsen.
En av barrierene for deltakelse er mangel på informasjon.
— Hvordan vi skal nå frem med informasjon om alle de fantastiske fritidsaktiviteter som finnes til de barna, ungdommene og familiene som trenger det er en nøtt som vi skal knekke, og det er en nøtt som vi skal knekke sammen, uttalte statssekretær Erlend Kaldestad Hanstveit på Frivillighet Norges arrangement om "laget rundt barnet" og fritidsaktiviteter tirsdag.
Mange frivillige organisasjoner sliter med å nå ut til barn unge og familier, særlig lavressursfamilier, påpekte Elias Borgan fra Trøndelag Barne- og ungdomsråd i samtalen fra scenen.
— Her ser vi en utfordring, ikke bare på lokalt nivå men regionalt og nasjonalt nivå. Da er det viktig at man legger til grunn strukturer, som for eksempel en felles plattform for å kunne nå ut, sa han, mens han pekte tydelig på Ungfritid.no-plakaten bak seg.
I samtalen deltok også leder for Landsgruppen av helsesykepleiere NSF Ann Karin Swang. Hun samarbeider nå med Frivillighet Norge for å se hvordan helsesykepleierne ute på skolene kan bruke Ungritid.no for å veilede barn og unge inn i aktivitet.
— Det er kjempebra hvis man får et nasjonalt opplegg som skal gjelde for alle, uttalte hun.
Videre understreket Swang at det er behov for mer lovpålagt samarbeid med frivilligheten i kommunene for å få flere barn og unge inn i fritidsaktiviteter.
– Vi må få tid på foreldremøter og dette må derfor forankres i kommuneledelse og skoleledelse. Da får vi kanskje nådd de siste som ikke deltar fra før, sier Swang.
Forutsigbare rammer gir mulighet til å få med flere
Det er bred enighet blant alle politikerne i debattene om at Frivilligheten trenger mer stabile og forutsigbare rammer for drift av aktiviteter. Martine Tønnesen, generalsekretær i LNU påpeker som mange andre har gjort i flere debatter at organisasjonene må få bedre forutsetninger for å inkludere flere.
– Det må bli forenkling i søknad og rapportering, gi heller brede støtteordninger og frie midler. Ha prosjektmidler som ikke peker de frivillige organisasjonene i en retning og mot en spesifikk løsning, sier Tønnesen.
