Partiprogramutkast 2017-2021

Frivillighet Norge har samlet det stortingspartiene har skrevet om frivillighet og sivilsamfunn i sine utkast til partiprigram for perioden 2017-2021. NB DETTE ER PARTIENES UTKAST IKKE ENDELIGE PROGRAM. Les anmeldelse av endelige program her.

KrF - les utkastet her

Side 14 linje 6 Det bør også vurderes å etablere tilbud om karriereveiledning for denne gruppen spesielt, enten i offentlig eller frivillig regi, gjerne i form av likemannsarbeid. Det er nødvendig med tidlige tiltak rettet mot unge med nedsatt funksjonsevne for å hindre lange stønadsløp.

18/33 styrke organisasjoner som yter fri rettshjelp i saker der Likestillings- og diskrimineringsnemnda mener man er blitt utsatt for diskriminering.

18/41 intensivere arbeidet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, blant annet i samarbeid med frivillige organisasjoner. Etablering av holdningsskapende tiltak og lavterskeltilbud i regi av frivillige organisasjoner må styrkes.

23/12 I dugnadens hjemland bidrar stadig færre med frivillig innsats. Særlig bekymringsfull er minoritetsbefolkningens lave deltakelse i frivillighet og andre viktige fellesskapsarenaer.

28/12 Samlivsbrudd er smertefullt for alle som er involvert, ikke minst barna. KrF vil øke satsingen på samlivstiltak og foreldreveiledning, i nært samarbeid med ideelle aktører.

35/20 gi et godt SFO-tilbud, der frivillige og ideelle organisasjoner slippes til for å gi et tilbud med større bredde og variasjon enn kommunene normalt klarer selv.

41/19 Kunnskap og læring skjer også utenom skolesystemet. Det er ikke bare formalkompetanse som skaper gode samfunn. Livslang læring gjennom samfunn og arbeid er viktig for KrF. Folkehøgskoler, bibelskoler, voksenopplæring og studieforbundene driver med viktig læring og kunnskapsutvikling som er viktige for samfunnet generelt og sivilsamfunnet spesielt. KrF vil legge til rette for økt samarbeid mellom offentlige, private og ideelle aktører slik at flere kan ta del i læringsaktiviteter der de er.

43/49 Kulturen skal forvaltes gjennom profesjonell, frivillig og amatørbasert kulturvirksomhet. KrF vil ha et aktivt og mangfoldig kulturliv og vil støtte opp om det profesjonelle kulturlivet med dets utøvere og infrastruktur. KrF mener at samfunnet skal bygges nedenfra og der spiller det lokale frivillige og amatørbaserte kulturlivet en stor rolle.

44/5 Det er behov for et lokalt kulturløft der kultur bygges og utvikles i et nedenfra-og-opp-perspektiv. Bibliotek, kulturskole, fritidsklubber og den frivillige kulturaktiviteten har i liten grad fått del i de siste årenes generelle økning av kulturmidler. Samtidig er de tillagt nye oppgaver og forventninger. Offentlig, frivillig og privat kulturvirksomhet er tett sammenvevet og gjensidig avhengig av hverandre. Det frivillige kulturlivet i mange kommuner er en forutsetning for at det i det hele tatt finnes et kulturtilbud. KrF mener at den frivillige kulturaktiviteten trenger støttespillere i offentlig sektor for å kunne gjennomføre egne aktiviteter. Offentlig og frivillig kulturaktivitet er avhengig av samarbeid med profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere. KrF vil legge til rette for dette.

45/2 sikre det frivillige kulturlivet gjennom en systematisk budsjettøkning som sikrer frivilligheten en større andel av tilskuddene til utøvelse, utvikling og opplæring.

46/39 Trossamfunn må omfattes av en ordning med momsfritak for frivillige organisasjoner.

50/19 Lokale anlegg for barn, ungdom og trimmere bør i hovedsak finansieres ved offentlige midler, mens drift gjerne kan gjøres av idrettslag og organisasjoner.

51/36 gi frivillige organisasjoner, herunder idrettslag, fullstendig fritak for moms.

51/46 styrke samarbeidet mellom skole og frivillig idrettsarbeid, og prøve ut samarbeid mellom SFO og idrettslag der dette er ønskelig og praktisk mulig å få til.

52/7 bevare og styrke enerettsmodellen som en langsiktig og forutsigbar finansieringsmodell for norsk idrett og frivillighet.

57/6 Staten kan bidra til gode ordninger rundt bosetting, utdanning og helsehjelp, samtidig som vi er helt avhengige av et arbeidsliv som ønsker å ansette mennesker med forskjellig bakgrunn, frivillige organisasjoner som inkluderer nye landsmenn og at enkeltmennesker tar ansvar for hverandre.

58/1 KrF mener derfor det må opprettes aktivitetskort for lavinntektsfamilier i alle kommuner, og sikre støtte til frivillige organisasjoner som bidrar i integreringsarbeidet.

58/6 Lokalsamfunnet som helhet er den viktigste faktoren for å lykkes med integreringen. Dette er vårt felles ansvar. Politisk må det legges til rette for god opplæring, bosetting og et godt helsetilbud. Det er viktig å ivareta felles arenaer og samlingspunkter som det kommunale biblioteket og bruke det aktivt i integreringsarbeidet. Frivillige aktører skaper aktiviteter, møteplasser og samler mennesker med sammenfallende interesser. Dette skaper gode arenaer for å inkludere innvandrere i de frivillige aktivitetene. Frivillige aktører må derfor stå sentralt i integreringsarbeidet og ha gode og forutsigbare rammebetingelser for dette arbeidet.

58/27 Gi frivillige organisasjoner gode og forutsigbare rammebetingelser for integreringsarbeid.

59/7 KrF vil bygge et sterkere folkestyre nedenfra. Et levende folkestyre næres av folkelig deltakelse, et sterkt lokaldemokrati og et livskraftig sivilsamfunn.

62/11 Frivillig og ideell sektor er et viktig bidrag inn i dette arbeidet. KrF ønsker derfor økt offentlig støtte til frivillige organisasjoner som driver arbeid blant barn og unge.

64/50 KrF mener at frivillige organisasjoner er et viktig supplement til det offentliges tilbud i kriminalomsorgen.

68/2 Frivillige beredskaps- og redningsorganisasjoner er en viktig ressurs, som ofte omtales som «dugnad mellom det offentlige og private for å redde liv og helse». Organisasjoner som Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Redningsselskapet kan stille trente mannskaper til rådighet ved redningsoppdrag og leteaksjoner etter savnede. Avtaler, felles prosedyrer og samtrening er viktig. KrF mener det må sikres gode avtaleverk mellom kommunen og de frivillige, for å gi forutsigbarhet og langsiktige rammer. Det er flere frivillige organisasjoner som gjennom sine lokallag tar ansvar for hus, mat og omsorg ved større leteaksjoner, ulykker og kriser i sitt lokalmiljø, sprer opplysning om Norges totalforsvar og beredskap, og på den måten bidra til at det sivile samfunnet har større muligheter for å møte katastrofer, arbeider innen områder som sanitet, samband, stabsoppgaver, transport og forpleining. KrF vil oppfordre kommunene å til inngå samarbeid med frivillige organisasjoner som Sanitetskvinnene, Kvinners frivillige beredskap og Lottene og knytte dem til lokale kriseberedskapsplaner, som et verdifullt supplement i det lokale beredskapsarbeidet. De frivillige organisasjonene kan også inngå avtale med politiet og andre relevante samarbeidspartnere. Fagkompetanse, tydelig og god ledelse, samhandling og øvelser er avgjørende for at samarbeidet skal fungere optimalt når krisen oppstår. KrF mener det må satses mer på utdanning og kompetanseheving hos alle som har beredskapsansvar på alle nivåer, både i det offentlige og det sivile samfunnet.

69/4 at kommune sikrer gode avtaler med de frivillige organisasjonene, for å gi forutsigbarhet og langsiktige rammer.

69/11 styrke kystberedskapen og gi frivillige aktører som Redningsselskapet gode rammevilkår.

70/17 KRISTENDEMOKRATER foretrekker å snakke om et velferdssamfunn i stedet for en velferdsstat. Med dette vektlegger vi at fellesskapet er langt mer enn staten og det offentlige styringsapparatet og velferdstilbudet. Fellesskapet er alt det enkeltmennesker, de små, naturlige fellesskapene, sivilsamfunnet, næringslivet og offentlig sektor gjør sammen. Staten skal ikke overta velferdsoppgaver som løses godt av enkeltpersoner, familier og det sivile samfunnet. Det offentlige skal involvere seg så mye som nødvendig for å sikre sosial rettferdighet og grunnleggende inntektssikring og velferdstjenester.

71/33 For dem som velger å pensjonere seg, er frivillig arbeid en alternativ aktivitet. Frivillig innsats på seniorsenter, gjennom frivillighetssentraler og ideelle/frivillige organisasjoner bidrar med verdifulle ressurser. Frivillige seniorer får meningsfylte aktiviteter hvor de kan gjøre noe for andre og blir en del av et felleskap. Det er særlig viktig med en bevissthet om at frivillig arbeid også gir noe tilbake. Frivillig innsats forebygger ensomhet ikke bare hos den som får hjelp, men også hos den som gir hjelp. Frivillig arbeid må utnytte potensialet hos seniorer. Arbeidet må systematiseres og koordineres, samt bygge på eksisterende erfaring. KrF vil at det for frivillig arbeid skal legges vekt på rekruttering, motivering, opplæring, kompetanse, veiledning, undervisning og oppfølging. Det må legges bedre til rette for en mer mangfoldig frivillig innsats med muligheter for seniorer til å bruke sin profesjon i et frivillig engasjement.

72/16 Frivillige organisasjoner er viktige bidragsytere, som turforeninger, idrettskretser, kirkelige fellesskap og lignende. Det må legges til rette for gode rammevilkår for denne typen arbeid som er både helsefremmende og forebyggende.

72/25 Økt samarbeid mellom eldresentre og frivilligsentraler vil være positivt, også for mange eldre som selv ønsker å bidra med frivillig innsats.

73/10 Legge til rette for å benytte den ressursen eldre frivillige seniorer kan utgjøre i barnehager, aktivitetsskoler, kulturelle tilbud, kirker og idrett og så videre.

73/18 at det skal legges til rette for at ideelle organisasjoner kan bygge og drifte «Omsorg+»- konsepter.

73/35 KrF vil satse systematisk på innovasjon i tjenestene fremover og gi rom for ideelle og andre private aktører som vil bidra til utvikling av bedre systemer og tjenester til eldre. Nye metoder og verktøy må utforskes for å finne bedre systemer.

74/23 Tjenestene [i eldreomsorgen] må kunne bygges ut med et bedre samspill mellom familie, nettverk, naboer, lokalmiljø, frivillighet og tjenestene.

74/40 Ideelle, private og frivillige aktører som et supplement til en god offentlig eldreomsorg er viktig for å bidra til et helhetlig tilbud, bedre kvalitet og valgfrihet for brukerne. Når tjenester skal anskaffes ved anbud, bør det vektlegges når organisasjoner leverer tjenester med et omfattende supplement av frivillige ressurser som øker kvaliteten. Sykehjemmene må være steder der beboerne gis god omsorg, kulturopplevelser og livsinnhold utfra sine individuelle behov og preferanser. Det må gis rom for frivillige initiativ for å gi eldre gode hverdagslige opplevelser.

77/7 legge forholdene til rette for at private, ideelle organisasjoner kan inngå langsiktige partnerskapsavtaler/oppdragsavtaler med kommuner.

78/8 God omsorg og helsehjelp spenner fra det nære og dagligdagse til det høyt spesialiserte, fra det som vårt sosiale nettverk og frivillige organisasjoner kan tilby og til nasjonal spisskompetanse.

79/30 KrF mener at folkehelseloven må følges av en økonomisk satsing. Det helsefremmende arbeidet i nærmiljøet bør skje i samarbeid mellom kommunen, frivillige organisasjoner og brukerorganisasjoner.

83/16 at private ideelle rehabiliteringsinstitusjoner må sikres bedre rammevilkår gjennom langsiktige avtaler.

87/6 Rusavhengige er forskjellige og har ulike behandlingsbehov. Det trengs derfor et mangfoldig behandlingstilbud. Private og ideelle tilbud til rusavhengige er viktige og bidrar til at det samlede tilbudet blir variert og bedre tilrettelagt utfra den enkeltes behov. Disse rusinstitusjonene, som for eksempel Blå Kors og Evangeliesenteret, må sikres gode statlige rammebetingelser.

87/37 at offentlige og private ideelle institusjoner for rusomsorg skal likestilles når det gjelder økonomiske rammevilkår og krav til kvalitet.

88/3 støtte frivillige lag og organisasjoner som driver opplysnings- og holdningsskapende rusarbeid.

89/1 Ideelle organisasjoners plass i velferdssamfunnet. Ideelle aktører har gjennom historien tilbudt sentrale helse- og omsorgstjenester. De har identifisert behov i samfunnet som må løses, og har gjennom sitt arbeid lagt grunnlaget for det velferdssamfunnet vi har i dag. De er en viktig del av velferdstilbudet, og utgjør et korrektiv til det offentlige tilbudet gjennom sin nytenkning som har bidratt til å løse samfunnsoppgaver på en ny måte. Det er viktig for samfunnsutviklingen at det skapes en kultur for å se behov i samfunnet og hvordan man kan løse utfordringene.

Ideelle aktører bidrar til å gi omsorg og representerer tradisjoner og kunnskap. Ut fra et kristendemokratisk perspektiv utgjør ideelle organisasjoner den tredje vei i samfunnet mellom stat og marked. Ideell virksomhet er en helt sentral del av samfunnets sosiale kapital.

For KrF har ideelle organisasjoner en helt sentral plass i vårt samfunnssyn, fordi de sikrer et velferdssamfunn. Det offentlige har ansvar for å sikre gode tjenester til innbyggerne, og staten skal sikre gode tjenester i hele landet. Ved å sikre gode rammevilkår for ideelle aktører, samt private, sikres spredning av makt, og bidrar til å hindre en sterk stat. Ideelle aktører bidrar til å sikre et helhetlig velferdstilbud, valgfrihet, medvirkning, tilpasning for brukere og bedre kvalitet for brukerne. Ideelle aktører trues i dag på den ene siden av holdningen om at det offentlige selv skal sørge for tjenestetilbudet til landets innbyggere, og på den andre siden økonomisk rasjonalitet og anbuds- og konkurransetenkning. Helse-, omsorgs- og sosialsektorene er ikke rene markeder, men områder der samfunnet gir omsorg og tar seg av hjelpetrengende. Rammevilkårene for offentlige, private og ideelle organisasjoner er forskjellige. Skal vi ta vare på kunnskapen og kompetansen som ideelle organisasjoner tilbyr samfunnet, må det politisk vilje til for å sikre de ideelle aktørenes eksistens i velferdstilbudet. Mange av de ideelle aktørene har, eller har hatt, offentlige tjenestepensjonsordninger for sine ansatte. Flere ideelle har blitt pålagt offentlig-like tariffordninger for å få driftsavtaler med det offentlige. Ideelle aktører har derfor så store pensjonsutgifter at de truer driftsgrunnlaget. KrF mener det er helt avgjørende at staten tar ansvar og sikrer at de ideelle organisasjonenes historiske pensjonskostnader dekkes.

EU-direktivet om offentlige anskaffelser legger føringer på utformingen av det norske regelverket. Handlingsrommet for å legge til rette for ideelle organisasjoner er stort. Det vil derfor avhenge av politisk vilje hvorvidt ideell sektor fortsatt vil være en viktig del av velferdstilbudet. Offentlige innkjøpere kan ta mange virkemidler i bruk for å sikre at ideelle aktører kan bidra i velferdstilbudet. Gode virkemidler kan være utvidet egenregi, samarbeid gjennom offentlig støtte, bruk av løpende avtaler eller kjøp av tjenester under terskelverdi. En ren anbuds- og markedstenkning kan bidra til å svekke de ideelle aktørenes eksistens og forutsigbarhet, og dermed svekke tilbudet til den enkelte tjenestemottaker. Anbudstenkningen må ta hensyn til at de ulike aktørene opererer på forskjellige vilkår.

KrF er opptatt av å sikre god forvaltning av offentlige midler, men pris kan ikke være eneste faktor. Andre faktorer som kvalitet, og langsiktighet fremfor kortsiktighet, må vektlegges høyere slik at ideelle aktører innen helse- og velferdsfeltet ikke utkonkurreres på pris. Offentlige innkjøp skal ikke kun ivareta økonomiske hensyn, men også samfunnshensyn. Det er viktig at offentlige innkjøp ses i sammenheng med hva slags samfunn vi ønsker oss. Det er legitimt og viktig å bruke innkjøpspolitikken til å styrke og sikre ideell sektor. KrF mener at velferdssamfunnet sikres best gjennom et samspill mellom det offentlige, private og ideelle aktører. Politikken må derfor legges opp slik at man ivaretar et mangfold av tilbydere til tjenestemottakerne.

KrF vil

• endre regelverket for anskaffelse av helse og sosialtjenester slik at vi fullt ut utnytter handlingsrommet til å sikre ideelle aktører i EU-direktivet om offentlige anskaffelser.
• sikre at kontrakter om tjenester som involverer utøvelse av offentlig myndighet, herunder særlig tvang, skal være unntatt fra EØS-reglene. Dette vil spesielt gjelde reglene innen barnevern, psykisk helsevern og lignende.
• sikre at pensjonsvilkår for ideelle aktører ikke svekker deres mulighet i offentlige anbudsrunder.
• at det offentlige skal samarbeide med ideelle aktører gjennom bruk av utvidet egenregi, offentlig støtte, ved bruk av løpende avtaler eller kjøp av tjenester under terskelverdi.
• at minst 20 prosent av tjenesten som utføres i helse- og sosialsektorene skal utføres av ideelle aktører innen 2020.
• at bruk av frivillige skal inntas som parameter i offentlige anskaffelser.

92/38 gi tilskudd til organisasjoner som bidrar til at barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer og deres familier kan delta i ordinære kultur- og fritidsaktiviteter og/eller ferieaktiviteter.

129/29 støtte innsatsen til frivillige organisasjoner, lag og foreningers arbeid med å gjennomføre ulike trafikksikkerhetstiltak.

137/43 ha sosial kapital og frivillighet som mål for samfunnsutviklingen på linje med økonomisk vekst og miljømessig bærekraft.

140/15 gi frivillige organisasjoner fullstendig fritak for moms, til erstatning for dagens system med delvis dekning av momsutgifter. Øke grensen for skattefradrag ved gaver til frivillige organisasjoner og trossamfunn til 50 000 kroner for privatpersoner og til 100 000 kroner for bedrifter.

148/37 Et sterkt sivilsamfunn er en forutsetning for et levende demokrati. Målrettet bistand til styrking av frivillige organisasjoner i utviklingsland og deres evne til å drive påvirkningsarbeid må derfor være en viktig del av en helhetlig utviklingspolitikk. Det er sivilsamfunnsorganisasjonene som er den beste sikkerheten mot utviklingen i retning autoritære styrer, ulikhet og sosial uro. Dessverre ser vi at en del land de siste årene har snevret inn handlingsrommet for både frivillige organisasjoner og presse.

148/37 Et sterkt sivilsamfunn er en forutsetning for et levende demokrati. Målrettet bistand til styrking av frivillige organisasjoner i utviklingsland og deres evne til å drive påvirkningsarbeid må derfor være en viktig del av en helhetlig utviklingspolitikk. Det er sivilsamfunnsorganisasjonene som er den beste sikkerheten mot utviklingen i retning autoritære styrer, ulikhet og sosial uro. Dessverre ser vi at en del land de siste årene har snevret inn handlingsrommet for både frivillige organisasjoner og presse. Det er viktig at Norge konsekvent tar opp brudd på organisasjons-, ytrings- og pressefriheten både direkte med landene det gjelder og i internasjonale fora.

149/1 øke bistanden til oppbygging av sterkere sivilsamfunn og fri presse i svake demokratier.

149/42 KrF mener norsk utviklingspolitikk må baseres på mer kunnskap om religionens rolle, og at det må oppmuntres til økt samarbeid med religiøse aktører. Norske trosbaserte organisasjoner er viktige samarbeidspartnere i dette arbeidet.

150/6 • sikre at frivillige organisasjoner har en sentral rolle i norsk bistand.

153/23 arbeide for inkludering av sivilsamfunnsaktører, inkludert religiøse aktører og ledere, i det langsiktige forebyggingsarbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme, både nasjonalt og internasjonalt. Disse må inkluderes i utviklingen av nye strategier og handlingsplaner.

154/3 åpne for at flere kvoteflyktninger kan komme til Norge gjennom bruk av sponsorstøtte fra sivilsamfunnsaktører.

SV - les utkastet her

Linje 772: SV vil at barnehager hovedsakelig skal være kommunalt eid og drevet, men med rom for barnehagedrift i regi avfrivillig/ikke-kommersiell sektor.

930: Utvide ordningen med Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) og Basiskompetanse i frivilligheten (BKF), opplæringpåarbeidsplassen og i frivilligheten i grunnleggende ferdigheter for voksne, slik som lesing, skriving, regning, 933 digitaleogmuntlige ferdigheter.

1017: Gi økonomisk hjelp mot diskriminering gjennom å støtte et mangfold av organisasjoner som arbeider for å styrke rettighetene til kvinner og LHBT-befolkningens rettigheter innenfor religiøse samfunn.

1310: At kommunene forplikter seg til å støtte og ha et godt samarbeid med frivillig sektor.

1347: Når private skal tjene penger på velferd, går det ofte ut over arbeidsvilkår, lønn og pensjon hos de ansatte, og siden flesteparten av de som jobber i velferden er kvinner blir de spesielt utsatt. Derfor mener SV at det først og fremst erdet offentlige, supplert av ideelle krefter, som skal stå for velferden i Norge.

1515: Pasient- og brukerombudene og pasientorganisasjonene må styrkes.

1637: SVs mål er et rikt og bredt kulturliv, der alle som vil får muligheten til å skape og uttrykke seg i det frivillige kulturlivet,og der alle har tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet, uansett hvor de bor i landet og hvilken bakgrunn de har.

1661: Frivillighet og folkelig innsats. SVs mål er en kultur- og idrettspolitikk som både bygger på både grasrot og spydspiss. Den frivillige innsatsen og det profesjonelle kulturlivet er gjensidig avhengig av hverandre, og frivilligheten er både viktig i seg selv og som supplement til det offentlige. Men den folkelige innsatsen må aldri bli en unnskyldning for å svekke det offentliges ansvar for et likeverdig tilbud til alle, eller for å legge ned tilbud.

SV vil:

• Gi forutsigbare rammer for frivilligheten. Staten og kommunene skal forplikte seg til å ha et godt samarbeid med frivillig sektor.
• Støtte frivilligheten uten føringer. Støtte til frivillig sektor må først og fremst kunne brukes i tråd med frivillighetens egne prioriteringer, uten politisk overstyring.
• Redusere byråkratiet. Det skal bli enklere å søke og å få oversikt over tilskuddsordninger til frivilligheten.
• Integrere. SV vil at frivillige lag og foreninger innen kultur og idrett skal få muligheten til å gjennomføre tiltak som støtter integrering og inkludering.
• Gi lån og stipend til tillitsvalgte frivillige. Å jobbe for landsdekkende frivillige organisasjoner gir deg utdanning samtidig som det gir fellesskapet enorme verdier.
• Vi vil at alle nasjonale styremedlemmer i landsdekkende organisasjoner skal kunne søke om lån og stipend til å gjennomføre bestemte prosjekter.
• At barne- og ungdomsorganisasjoner skal ha fri tilgang på skoler. Ofte må organisasjonene avlyse samlinger i mangel på sted å være. Kommunene skal være pliktig til å gi barne- og ungdomsorganisasjonene tilgang på leie av skoler overhelgene.

1694: SV vil at både toppidretten og grasrotnivået skal være rettferdig og åpen. Det får vi ved å gi frivilligheten gode rammevilkår, sikre et godt idrettstilbud over hele landet, og styrke innsatsen for en ren idrett som fremmer gode verdier og menneskeverd.

1742: Integrere. SV vil at frivillige lag og foreninger innen kultur og idrett skal få muligheten til å gjennomføre tiltak somstøtterintegrering og inkludering.

1840: Styrke økonomien til friluftslivet. SV vil sette av en større andel av spillemidlene til anlegg for friluftsformål ogfriluftstiltakfor barn og unge, og øke støtten til friluftsorganisasjonene og friluftsrådene.

2297: Styrke organisasjonene som jobber for likestilling og mot diskriminering.

2370: • Styrke sivilsamfunnet som aktør i bistanden.

2371: Styrke Skatt for utvikling-programmet. Skatt for utvikling skal være en bærebjelke i norsk utviklingspolitikk med vektpå kapasitetsbygging og støtte til sivilsamfunn i utviklingsland.

2359: Norske myndigheter må støtte utviklingen av et sterkt, mangfoldig og fritt sivilsamfunn både nasjonalt oginternasjonalt,som en forutsetning for å skape fredelige, inkluderende og demokratiske samfunn.

2371: Styrke Skatt for utvikling-programmet. Skatt for utvikling skal være en bærebjelke i norsk utviklingspolitikk med vektpåkapasitetsbygging og støtte til sivilsamfunn i utviklingsland.

2385: Støtte og beskytte menneskerettighetsforkjempere. Å styrke lokale aktivister må være blant de prioriterte oppgavenefornorske utenriksstasjoner, blant annet gjennom rettssaksobservasjoner og gjennom å styrke sivilsamfunnsaktører.

MDG - les utkastet her

Linje 33: Fornybar teknologi, bærekraftig bruk av naturresurser, kultur og frivillighet er bare noen eksempler fra det mangfoldet av virksomheter vi vil gi gode, forutsigbare rammer.

47: De Grønne vil satse på frivillighet og skape arbeidsplasser som hører fremtiden til.

478: Maktspredning er et viktig, grønt prinsipp og en forutsetning for et liberalt demokrati. De Grønne vil sikre et bredt og lokalt eierskap til bedrifter og arbeidsplasser. Mange oppgaver løses best av sivilsamfunnet og frivillig sektor.

595: Satse på kultur, friluftsliv og frivillig arbeid i hele landet.

916: Øke støtten til frivillige organisasjoner og initiativer som styrker den demokratiske deltakelsen og en opplyst offentlig debatt.

959:Sivilsamfunn og frivillighet

Frivilligheten og sivilsamfunnet bringer folk sammen, knytter bånd mellom mennesker og er et viktig bidrag til livskvalitet. Frivillige og ideelle organisasjoner er dessuten en viktig del av velferdstilbudet og styrker demokratiet. Frivilligheten i Norge er en enorm ressurs og kraft som De Grønne vil styrke. Større tillit til sivilsamfunnet betyr desentralisering av makt, fra staten til kommunene, og fra kommunene til bydeler, nærmiljøer og grender. De Grønne vil jobbe for at flere engasjerer seg frivillig. Vi vil støtte de frivillige organisasjonene og samtidig sikre deres uavhengighet av staten.

De Grønne vil:

1. Styrke frivillighetens rammebetingelser.
2. At bevilgninger til sivilsamfunnets organisasjoner i hovedsak er driftsstøtte uten føringer på hva pengene skal gå til.
3. Sikre lokale og regionale organisasjonslag større mulighet til å påvirke Stortingets beslutninger i relevante saker.
4. At frivillig arbeid skal være tilgjengelig for de som mottar trygdeytelser.
5. Gi frivillige organisasjoner fullt fradrag for merverdiavgift.
6. Øke grensene for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner.
7. Forenkle lover, regler og rapporteringskrav som gjelder frivilligheten.
8. Satse mer på frivillighet og samarbeid mellom det offentlige og sivilsamfunnet for å supplere og styrke kulturtilbudet og velferdstjenester.
9. Utvide ordningen med tilskudd til organisasjoner som bidrar til integrering i kommunene.
10. Legge til rette for frivillige og ideelle aktører i offentlige anbudsprosesser.
11. Etablere innovasjonssentre ved universitetene som skal samarbeide med lokale og regionale aktører om sosialt og grønt entreprenørskap.

1056: Kunnskap blir en drivkraft for det grønne skiftet og grunnlag for et bærekraftig samfunn. I et høyteknologisk og globalt samfunn vil kravene til omstillingsevne og kompetanse stadig være høyere. Samtidig vil mangfoldet av bransjer og yrker, fra omsorg til bygg, kreve flere typer kompetanse. Kompetansen den enkelte får må være relevant og ha høy kvalitet. Næringsliv, fagmiljø og sivilsamfunn må også bidra i opplæring og planlegging.

1088: Ha et godt samarbeid mellom barnehager, andre offentlige institusjoner og frivillige og ideelle aktører.

1252:Folk skal ha stor mulighet til og ansvar for å bestemme over eget liv. De skal oppleve verdighet og kunne delta aktivt i samfunnet, både gjennom lønnet arbeid og frivillig innsats.

1301: De Grønne vil også legge til rette for at frivillig sektor kan delta aktivt som tilbyder av velferdstjenester.

1336: Legge til rette for etablering av flere frivillighetssentraler og andre former for møteplasser mellom generasjoner.

1366: For De Grønne er målet for politikken å fremme økt livskvalitet. Fremfor flere flatskjermer og økt materielt forbruk, mener vi livskvaliteten vil styrkes dersom vi får mer fritid til å være sammen med familie og venner, og til å drive med hobbyer og frivillig arbeid.

1392: Legge til rette for lokale aktivitetstilbud ved å støtte opp økonomisk om frivillige organisasjoner og ha en aktiv kulturpolitikk.

1463: Å integrere mennesker betyr å gi dem mulighet til å ta ansvar for egne liv og bruke egne ressurser. Mulighet til å gjøre nytte for seg gjennom lønnet og frivillig arbeid er en viktig vei både til selvrespekt og nettverk i lokalsamfunnet, som på sin side forebygger konflikt og gjensidig utrygghet.

1491: Styrke frivillig aktivitet knyttet til integrering.

1511: Lokalsamfunn må gis vilkår for å utvikle sin kulturelle egenart. Kultur må verdsettes og sikres finansiering, utdannings- og arbeidsmuligheter i byer og i distriktene. Norsk kultur er også nærhet til naturen og opplevelser i friluftsliv, idrett og frivillighet. De Grønnes kulturpolitikk vil støtte en kultur som er ulik for hver enkelt av oss og i stadig endring. Hele samfunnet forvalter kulturen vår. Skoler, frivillige lag og mange organisasjoner legger til rette for at alle kan skape og dele kulturopplevelser. De Grønne vil løfte amatører og det frivillige arbeidet som legges ned i idrett, friluftsliv og kunst.

1535: Sikre gode og forutsigbare støtteordninger for kunstnere, kunstorganisasjoner og institusjoner innenfor alle kulturfelt.

1563: Allemannsretten må bevares og frivillighetsarbeid må støttes opp om.

1573: Øke støtten til organisasjoner og kommuner som driver med dele- og utlånsordninger av hytter, frilufts- og idrettsutstyr. Legge til rette for et mangfold av rimelige fritidstilbud for barn og unge. 5. Lage og gjennomføre en handlingsplan for bærekraftig turisme i Norge i samarbeid med friluftsorganisasjoner, reiselivsnæringen og kommuner.

1641: De Grønne vil ivareta tidligere bygningskultur og -struktur for å sikre byers og tettsteders opplevelsesdybde. Frivillige organisasjoner har vært og skal være en viktig del av norsk kulturvern.

1725: De Grønne vil opprettholde et sterkt offentlig helsevesen som gir likeverdig behandling til alle. Private og ideelle aktører kan bidra til å øke kvaliteten på det totale behandlingstilbudet.

1733: Sikre et sterkt offentlig helsevesen, supplert av ideelle og private aktører.

1753: Legge til rette for økt bruk av ideelle aktører i sykehjem og aldershjem.

1803: Sosiale nettverk og fysisk aktivitet er viktige faktorer for å forebygge sykdom og lidelser. Seniorkollektiver, nettverk der beboere også tar vare på hverandre, tilrettelegging for frivillig sektor og tilrettelegging av aktiviteter på tvers av generasjoner og grupper kan øke livskvaliteten for eldre og reduserer ressursbruken for kommunene

1816: Øke tilskudd til frivillige organisasjoner med lokale omsorgs- og aktivitetstilbud.

1838: Sikre en enkel overgang mellom avrusing, rehabilitering og ettervern ved å tilrettelegge for et tett samarbeid mellom LAR (Legemiddelassistert rehabilitering), ideelle organisasjoner som jobber med avrusing, kommunehelsetjenesten og NAV.

2229: 7) Sikre forsvarlige økonomiske rammer for frivillige organisasjoner som bidrar i beredskapsarbeid. 8) Kartlegge hvor frivillige aktører kan benyttes i beredskapsarbeid og sikre god koordinering. 9) At frivillige ikke skal lide økonomiske tap ved å delta i redningsarbeid.

2372: Sterke, lokale sivilsamfunn og bærekraftige næringer er en forutsetning for at bistand skal gagne fattige land.

2397: Prioritere støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner og uavhengige medier for å styrke offentlighet og ansvarliggjøring i mottakerlandene.

2400: Samarbeide tett med sivilsamfunnet i utviklingspolitikken og i gjennomføringen av FNs bærekraftsmål.

SP - les utkastet her

33/50 – Støtte frivillige aktører som tilrettelegger for friluftsliv.

46/10 Senterpartiet vil ha et sterkt offentlig helsevesen. Sterke offentlige helsetilbud er garantisten for likeverdige tjenestetilbud i hele landet. Ideelle aktører må være en integrert del av dette, mens private, kommersielle tilbydere skal være et nyttig supplement. Våre helsetjenester skal og må være offentlig finansiert, og egenandeler skal holdes lave. Senterpartiet mener at dagens markedstenkning og økte privatisering innen helse- og omsorgssektoren svekker det offentlige tilbudet og øker sentralisering av tjenester. Senterpartiet mener at anbud og stykkprisfinansiering er lite egnet i helse og omsorgssektoren. Senterpartiet vil ha bedre ledelse på helse- og velferdsområdet og vil arbeide for en ny, tillitsbasert ledelse i helsetjenestene, der de som utfører arbeidet skal gis økt ansvar og tillit. Ledelsen må legge forholdene til rette for det viktigste, nemlig møte mellom pasient og behandler. Rapportering og byråkratisering må reduseres. Frivillige/ideelle tilbydere innen helse - og omsorgsfeltet må sikres gode rammevilkår og forutsigbar drift. Dagens anbudssystem med frivillige/ideelle organisasjoner har mange svakheter, og bør avvikles til fordel for løpende avtaler med det offentlige, basert på kvalitet. Såkalt «utvidet egenregi», der ideelle tilbydere blir sett på som en integrert del av det offentlige tilbudet er en annen måte å sikre ideell sektor på. Senterpartiet vil sette mål om at 25 % av omsorgssekto0ren blir utført i ideell regi innen 2030.

47/13 Vi vil også gi frivillig sektor og organisasjonene en sterkere rolle i gjennomføringen av folkehelsetiltak.

47/35 Deltakelse i kulturlivet gir bedre helse og lengre liv. Det frivillige kulturlivet er ofte viktige samarbeidspartnere for kommunene når man skal utvikle lokale kultur- og helseaktiviteter. Slikt arbeid er strategisk viktig om vi skal nå målet om bedre folkehelse.

49/52 Senterpartiet mener det er behov for en ny pårørende- og frivillighetspolitikk som styrker oppfølgingen av alle dem som yter en ekstra innsats for de eldre.

50/35 – Rekruttere flere aktivitører, musikkterapeuter og frivillighetskoordinatorer til eldreomsorgen.

52/17 At samarbeidet med private aktører skal skje gjennom langsiktige avtaler basert på kvalitet og som er utarbeidet slik at det private, ideelle innslaget kan øke.

63/8 Den virkeligheten barn møter i familiene, barnehagene, skolene og i det frivillige feltet (kultur, idrett og fritid) er avgjørende for om de får en god oppvekst samlet sett. For mange faller utenfor. Senterpartiet foreslår målrettede tiltak for å redusere barnefattigdommen, slik at alle barn er sikret en grunnleggende mulighet til deltakelse og velferd.

65/3 Sørge for at kulturskoletilbud kan integreres i SFO-tiden, og at det legges til rette for et økt samarbeid med frivillige organisasjoner, for eksempel idrettslag, om innholdet i SFO.

65/40 Senterpartiet mener dagens praksis med korte kontraktsperioder for barnevernets omsorgstiltak utfordrer barns rett til stabile rammer rundt sin oppvekst. Senterpartiet mener myndighetene må sikre gode rammevilkår for private ideelle tiltak og institusjoner – og at kontraktene utformes slik at de også tar hensyn til verdifulle mindre aktører.

66/10 At barnevernstjenester i all hovedsak skal drives av det offentlige og private ideelle virksomheter og vil arbeide for rammevilkår som kan sikre dette.

69/43 Styrke frivillige organisasjoner som har gode prosjekter og aktiviteter rettet mot enslige mindreårige.

70/13 Frivillige organisasjoner er viktige aktører i arbeidet med å inkludere flyktninger og asylsøkere i det norske samfunnet og i lokalsamfunnet.

70/26 Legge til rette for asylsøkeres deltakelse i lokalsamfunn, blant annet gjennom frivillige organisasjoner og arbeid. Tilbudet må fange opp både kvinner og menn.

76/1 Kultur og idrett: Frivilligheten er "limet" i samfunnet.

• Sats på frivilligheten
• Idretten sikrer folkehelsa, skaper mestring og stolthet
• Mediemangfoldet må sikres

For å skape gode lokalsamfunn er det nødvendig med et rikt og variert kulturtilbud. Det må legges til rette for et mangfold av kulturaktiviteter og kulturuttrykk, og for at hele befolkningen skal kunne 6 delta i kunst- og kulturlivet. Senterpartiet er stolt av at Kulturløftet innebar en dobling av kulturbudsjettet og et taktskifte i kulturpolitikken. Statistikken viser imidlertid at folkebibliotek, kulturskoler og fritidsklubber i liten 10 grad har tatt del i veksten. Senterpartiet mener derfor det igjen er behov for en ny giv i kulturpolitikken. Dette bør først og fremst skje gjennom et lokalt kulturløft, lokale kulturinstitusjoner og kulturaktivitet. Hele landet må ta del i økningen. Frivillig engasjement har stor egenverdi, fordi det bidrar til å fylle den enkelte deltakers liv med mening og aktivitet. Frivillig sektor er også en uunnværlig del av fellesskapet – og bidrar til at mange viktige oppgaver i samfunnet blir løst. I tillegg vokser eliteutøverne og mange opplevelsesbedrifter ut av det frivillige feltet. Det er derfor viktig å satse på kultur og frivillighet i hele feltets mangfold og bredde.

77/20 – Styrke frivillighetssentralene.

78/32 Frivilligheten

Frivillige organisasjoner er viktige bærebjelker i lokalsamfunnet, produserer opplevelser og sosiale aktiviteter på tvers av sosiale skillelinjer, og skaper således viktige fellesskapsarenaer. Frivillig sektor er en viktig pilar i det norske velferdssamfunnet. Frivillige organisasjoner yter betydelig økonomiske bidrag til samfunnet gjennom tjenesteproduksjon og omfattende ulønnet innsats. Senterpartiet mener at det mangler en helhetlig frivillighetspolitikk. I tråd med samfunnsutviklingen er det nødvendig å tilpasse regelverk og tilskuddsordninger til dagens organisasjonsstruktur. Senterpartiet vil bidra til å sikre driftsgrunnlaget for det frivillige organisasjonslivet og legge til rette for organisasjonenes mulighet til å videreutvikle sin virksomhet. Senterpartiet mener det er feil å skattlegge frivillig innsats. Derfor er det behov for å forbedre momskompensasjonsordningene for frivillige organisasjoner. Senterpartiet er bekymret for at en større andel av støtten til frivillige organisasjoner gjøres spillemiddelavhengig. I stedet bør tilskuddsordningene økes over statsbudsjettet. Senterpartiet vil:

• Fortsette arbeidet med å forenkle og avbyråkratisere tilskuddsordningene for frivillig sektor.
• Øke grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene over statsbudsjettet.
• Vri tilskuddsmidlene slik at en større andel gis som frie midler. En økning av grunnstøtten skal gi organisasjonene et større handlingsrom til å iverksette aktiviteter i tråd med egne prioriteringer og vedtatte planer.
• At alle offentlige etater og instanser skal bruke Frivillighetsregisteret i forbindelse med tilskuddsforvaltning og kontakt med frivilligheten, slik at registeret faktisk blir et forenklingsverktøy både for det offentlige og for frivilligheten.
• Ha regelstyrt momsrefusjon for frivillig virksomhet, idrettsanlegg og organisasjonseide kulturhus.
• Trappe opp beløpsgrensen i ordningen med gavefradrag for bedrifter for gaver til frivillige organisasjoner. I tillegg bør det åpnes for skattefradrag for gaver også til lokale lag og foreninger.

84/29 En mer aktiv involvering og styrking av sivilsamfunnet og frivillig sektor vil forsterke de positive og langvarige effektene av bistanden.

V - les utkastet her

Side 53, linje 9 Sikre en forsvarlig finansiering av private og ideelle barnehager, med garanti om justering av finansieringen når det innføres nye krav til barnehagen.

61/16 [Venstre vil] at SFO skal inkludere flere aktiviteter innenfor frivillighet, ernæring, kunst, kultur og idrett.

88/21 bevilge forskningsmidler til åpen forskning på sivilsamfunnets sårbarhet og sikkerhet.

100/18 Velferdssamfunnet er imidlertid mer enn velferdsstaten. Offentlige velferdstjenester kan aldri erstatte nærhet og omsorg i frivillige fellesskap, familie og nærmiljø. Samspillet mellom stat, kommuner, frivillige felleskap og den enkeltes personlige ansvar overfor sine medmennesker skaper trygghet og forankring.

103/9 Vi har et bredt kunnskapssyn, og vil legge til rette for læring både i offentlig, privat og frivillig sektor.

105/24 I tillegg vil vi trappe opp tilskuddene til frivillige organisasjoner som tilbyr aktiviteter for lavinntektsfamilier.

114/33 Venstre vil øke aktivitetstilbudet i mottakene, gi frivillige aktører større mulighet til å etablere tilbud og gi barn i mottak rett til barnehageplass på lik linje med andre barn.

115/3 gi økt støtte til frivillige organisasjoner som jobber med inkludering.

118/24 Vi tror at helsetjenestene blir bedre med et mangfold av offentlige, private og ideelle aktører som tilbyr tjenester. Private krefter og ideelle aktører bidrar med nødvendig innovasjon og nytenkning i helse- og omsorgssektoren.

119/11 Mye av det helsefremmende arbeidet drives også av frivillige og ideelle organisasjoner. For barn og unge spiller fritids- og idrettsorganisasjoner en viktig rolle for etablering av gode helsevaner.

124/5 stimulere til bruk av frivillighet både gjennom frivilligsentralene og gjennom frivillige organisasjoner.

128/11 I tillegg til skolehelsestasjonene og helsestasjonene for ungdom, bør andre ressursorganisasjoner, som Sex og samfunn, ha en viktig rolle i seksualundervisningen.

135/7 Gjennom den kulturelle bæremeisen og skolesekken, og gjennom de kommunale kulturskolene, gir det offentlige alle barn et variert kulturtilbud. Det frivillige arbeidet er imidlertid minst like viktig. Det at mange kultur- og idrettstilbud drives av frivillige, sikrer stor bredde i tilbudene. Ulike unger må få mulighet til å dyrke ulike interesser. Venstre vil gi gode rammevilkår for frivillige aktører gjennom støtteordninger, og gjennom tilrettelegging for anlegg som også er tilgjengelige for egenorganiserte aktiviteter.

136/19 Venstre har et mål om at alle innbyggere skal ha et bredt spekter av lokalt forankrede aktivitetstilbud, både i regi av den frivillige, medlemsbaserte idretten og gjennom muligheten for egenorganisert aktivitet.

136/27 et mangfoldig og bredt kulturliv gjennom desentralisering og tilrettelegging for frivillighet.

136/31 bedre vilkår for egenorganisert idrett og frivillighet i idretten.

139/4 Frivilligheten sikrer bredde og mangfold. Venstre vil satse på frivilligheten.

Frivillighet er bærende i norsk kulturliv. Mye av folks organiserte liv foregår utenfor offentlig og privat sektor, og svært mange gjør en frivillig innsats som deltaker i det lokale revylaget, i fotoklubben, i skolekorpset, kor, dansegrupper og teatergrupper. Halvparten av befolkningen i Norge engasjerer seg i ulike former for frivillig arbeid, og det gjør at Norge har et levende kulturliv. Gjennom frivilligheten får barn og unge et bredere og mer mangfoldig kulturtilbud, som bidrar til utvikling av kreativitet og skaperkraft.

Venstre vil

• etablere møteplasser og lokaler til kulturarbeid for frivillige aktører
• forenkle registreringsordninger og krav til frivillige organisasjoner og lag
• legge til rette for frivillig bredde og mangfold gjennom gode støtteordninger

Venstre vil gi barn og unge et kulturløft. Vi mener at barn og unge skal ha mulighet til å skape sin egen frivillighet og til å organisere sin egen ungdomskultur. Norge har en offensiv satsing på kultur til barn og unge, men barne- og ungdomskulturen har fått ta liten del i det løftet resten av kulturlivet har vært med på. Kulturskolen er den viktigste arenaen for å gi barn og unge mulighet til å skape kulturuttrykk, og er samtidig viktig for å dyrke frem talentene. Venstre mener at kommunene må ha frihet til selv å finne de løsningene som gir best kulturskole- og fritidstilbud hos seg. Samtidig vil Venstre oppfordre til mangfold og kvalitet i det tilbudet som blir gitt. Den kulturelle skolesekken må først og fremst la elevene få oppleve kvalitetskunstuttrykk. Venstre vil også innføre et tilbud for barnehagebarna etter modell av den kulturelle skolesekken.

Venstre vil

• gi et eget kulturløft for barn og unge, med vekt på mangfold og kvalitet
• gi alle barn reell mulighet til å delta på musikk- og kulturskolene
• styrke Frifond-ordningen for barne- og ungdomsorganisasjoner og uorganisert frivillig aktivitet.

Venstre vil evaluere spillpolitikken

Pengespill er i utgangspunktet forbudt i Norge, men det finnes unntak. Pengespill i regi av Norsk Tipping og Norsk Rikstoto er to av dem. Spilloverskuddet fra Norsk Tipping fordeles med 64 prosent til idrettsformål, 18 prosent til kulturformål og 25 prosent til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Venstre vil overføre ansvaret for fordelingen fra Kulturdepartementet til et nøytralt departement for å sikre likebehandling mellom mottakerne av spillemidler i frivilligheten. I tillegg har Norsk Tipping og Norsk Rikstoto monopol på å tilby regulerte pengespill på nett i Norge. Spillmonopolet skal beskytte sårbare grupper mot å bli spilleavhengige og gi mest mulig tilbake til norsk frivillighet, idrett og kultur. Problemet er at det ikke virker. Det har vokst frem et stort uregulert marked av utenlandske pengespill som kasino, poker, oddsspill og bingo på nett. De utenlandske spillselskapene har ikke tillatelse til å tilby eller markedsføre disse spillene i Norge, men det er ikke ulovlig for nordmenn å spille hos selskapene. Venstre vil evaluere spillpolitikken og etablere et prøveprosjekt med lisensordning for utenlandske nettspill.

Venstre vil

• foreta en bred evaluering av spillpolitikken og vurdere Norsk Tippings rolle
• etablere et prøveprosjekt med lisensordning for utenlandske nettspill
• endre tippenøkkelen slik at det blir en jevnere fordeling av spilleoverskuddet mellom de fire formålene

140/27 etablere møteplasser og stille lokaler til disposisjon for kulturvirksomhet og frivillige aktører på kulturfeltet.

140/33 forenkle regelverk og stille færre krav til rapportering for kulturarbeidere og frivillige aktører på kulturfeltet, også med tanke på kunstnere som har sitt hovedvirke i Norge men også har inntekter fra utlandet.

154/26 underlegge religiøse barne- og ungdomsorganisasjoner som får statlig støtte de samme reglene som andre barne- og ungdomsorganisasjoner.

168/8 Vi vil styrke arbeidet både med å forebygge vold i familier og andre nære relasjoner og å hjelpe dem som blir utsatt for vold fra sine nærmeste. For å få til det, trenger vi mer kunnskap og et utvidet samarbeid mellom frivillige organisasjoner, barnehage, skole, helsevesenet og politiet.

171/11 støtte frivillige ordninger i regi av Jussbuss, JURK, Jussformidlingen og lignende organisasjoner.

176/3 I norsk beredskap er det en styrke at mange ulike aktører, både offentlige, private og frivillige, er involvert og bidrar på forskjellige måter før, under og etter en hendelse.

187/18 Frivillige organisasjoner spiller en avgjørende rolle i arbeidet med å fremme menneskerettigheter ved å avdekke og dokumentere brudd på menneskerettighetene. Venstre vil derfor støtte frivillig arbeid for menneskerettigheter.

190/17 Vi mener at norsk offentlig bistand skal gå til et begrenset antall land, til internasjonale institusjoner og til frivillige og ideelle organisasjoner. Dette er for å sikre at bistanden forvaltes godt. I tillegg må bistanden evalueres for å sikre at den er effektiv, relevant, virkningsfull og bærekraftig. Venstre mener det er viktig at evalueringen av bistanden har høy kvalitet og at den er uavhengig.

190/22 Det er behov for å gå gjennom rolledelingen mellom FN og det internasjonale systemet, stat-til-stat-bistand og bruk av frivillige og ideelle organisasjoner. Venstre vil styrke FNs rolle i verdenssamfunnet, primært som normsetter og ikke nødvendigvis som tjenesteleverandør i fattige land. Mange frivillige organisasjoner har kompetanse både som politiske og sosiale endringsagenter, og som leverandører av tjenester til fattige og sårbare. Venstre vil støtte disse organisasjonenes arbeid.

192/1 Venstre vil klargjøre rollefordelingen mellom FN, internasjonale og nasjonale frivillige og ideelle organisasjoner i nødhjelpsarbeidet.

H - les utkastet her

Linje 131: Et godt samfunn har frihet og mangfold, og gir rom for innsats og initiativ fra enkeltmennesker, familier, lokalsamfunn, frivillige og næringsliv.

173: Høyre vil bidra til at alle kan delta på fellesarenaer som barnehagen, skolen, arbeidsplassen og i frivillige organisasjoner.

283: Høyre vil ha et synlig og tilstedeværende politi som samarbeider godt med lokalsamfunn, frivillige organisasjoner, idrettslag, skolen, kommunen og kriminalomsorgen.

301: Mobilisere frivilligheten for å bidra til forebygging og motvirke rekruttering til kriminelle miljøer og ekstreme grupperinger.

339: Høyre vil sikre myndigheter, sivilsamfunn og privatpersoner mot angrep, trusler og fare.

406: Sikre aktivitetstilbud, utdanning og eventuelt rusavvenning etter en individuell plan når soning er gjennomført, i samarbeid med NAV og frivillige organisasjoner.

499: Støtte frivillige organisasjoners arbeid ved akutte humanitære katastrofer.

607: Høyre ønsker å legge til rette for den frivillige innsatsen gjennom en fleksibel og lokalt tilpasset integreringspolitikk.

633: Legge til rette for at idretten og frivillige organisasjoner kan bidra til å inkludere grupper som ellers faller utenfor.

1193: Alle som er involvert i barnets liv gjennom familien, nabolaget, frivilligheten, barnehagen og skolen, har et ansvar for å se, lytte til og ivareta barnet på en god måte.

1214: Sikre full likebehandling av private, ideelle og statlige aktører i barnevernet.

1623: Høyre vil gi tilpasset hjelp og legge bedre til rette for dem som vil tilbake i arbeidslivet, og la den frivillige sektoren og sosiale entreprenører delta mer i velferdsarbeidet.

1638: Frivilligheten og sosiale entreprenører er sentrale bidragsytere til den velferden vi har i samfunnet. Noen jobber etter velprøvde metoder, andre forsøker å skape nye. Høyre ønsker å styrke de sosiale entreprenørenes muligheter til å delta i velferdsarbeidet i samfunnet.

1663: Jobbe systematisk for at flere ideelle og sosiale entreprenører skal få ta del i å løse sosiale utfordringer i samfunnet, blant annet ved å øke kommunenes innkjøpskompetanse om sosiale entreprenører.

1721: Private, frivillige og det offentlige må jobbe sammen for et best mulig helsetilbud, men det offentlige skal ha et hovedansvar.

1756: Mobilisere og samarbeide med frivillige aktører og organisasjoner i folkehelsearbeidet, herunder også idretten for å utvikle breddetilbud til utsatte barne- og ungdomsgrupper, og målrettede tilbud til eldre og kronisk syke.

1825: Videreføre et godt samarbeid med og fortsette med økt bruk av helsetjenester fra private og ideelle aktører i spesialisthelsetjenesten.

1867: Bedre samarbeidet med frivillige organisasjoner for å gi bedre aktiviseringstilbud til personer med psykiske helseutfordringer.

1885: Sikre mangfold og valgfrihet i behandlingen av rusproblemer ved å videreføre fritt behandlingsvalg innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, supplert av offentlige anbud fra ideelle og private på rusfeltet.

1977: Trekke frivillige krefter inn i eldreomsorgen for å skape livskvalitet for eldre.

2257: Idretten er Norges største folkebevegelse og bidrar til god folkehelse, deltagelse og inkludering. Frivilligheten skaper lokalt engasjement og fellesskap. Høyre ønsker å legge til rette for størst mulig frivillig engasjement til idrett og kulturliv. Gjennom frivilligheten oppnår vi sosial tillit, inkludering og hverdagsintegrering. Høyre ønsker å øke det frivillige engasjementet og deltagelsen i idrettsaktivitet. Økonomisk situasjon og sosial bakgrunn skal ikke være til hinder for frivillig innsats.

2269: Høyre ønsker større privat engasjement og frivillig innsats i kulturlivet, samtidig som flere skal få mulighet til å leve av sitt kunstneriske virke. Statens hovedansvar er å legge til rette for et bredt engasjement i kulturlivet, og bidra til sterke regionale og nasjonale nøkkelinstitusjoner med høy kvalitet.

2342: Idrett og frivillighet – deltagelse for alle

Høyre ønsker å bygge opp under den frivillige innsatsen og sikre gode rammevilkår for idretten. Gjennom deltagelse i idrett og frivillighet skapes engasjement, integrering, og styrking av det lokale demokratiet. Idrett og frivillighet gir opplevelse og bidrar til folkehelse. For Høyre er det et vesentlig mål at alle skal ha et godt og variert tilbud for deltagelse i lokalsamfunnet sitt. Staten bør legge til rette for det private engasjementet gjennom gode og fleksible rammebetingelser. Det norske demokratiet og selvstyret er avhengig av engasjement og sterke lokale institusjoner. Høyre mener idrett på høyt nivå er viktig for å stimulere og motivere for interesse på amatør- og grasrotnivå. Det må sikres gode rammebetingelser for den frivillige idretten, samtidig som eliteidretten må gis tilstrekkelig støtte.

Høyre vil:

• Legge til rette for at flere deltar i friluftslivsaktiviteter, i samarbeid med frivillige organisasjoner, idrettslag og andre relevante aktører.
• Gjøre ordninger for momskompensasjon til frivillige organisasjoner mer forutsigbare og rettferdige.
• At en rimelig andel av finansieringen skal gå til breddeidrett.
• Innlemme finansiering av flere friluftsaktiviteter under tippenøkkelen.
• Utnytte kapasiteten i eksisterende idrettshaller på en bedre måte.
• Legge til rette for at flere jenter med minoritetsbakgrunn deltar i organisert idrett.
• Utvide Lotteritilsynets hjemler for å kunne forfølge brudd på markedsføringsbestemmelsene.
• Forsterke Norsk Tippings ansvarlighet gjennom begrensninger på annonsering.
• Sikre Norsk Tippings enerettsmodell.
• Legge til rette for internasjonale idrettsarrangementer i Norge.
• Arbeide for økt mangfold i norsk idrett, også på ledelsesnivå.
• Tillate flere spill-lisenser i Norge, slik at pengene kan komme norsk idrett til gode.

2450: Høyre vil føre en politikk som bidrar til innovasjon og effektivisering av offentlige tjenester, og la private og ideelle aktører konkurrere om tjenesteproduksjon der det kan bidra til innovasjon i tilbudet, bedre tjenester, flere gründere, større mangfold og valgfrihet for brukerne

FrP - les utkastet her

Linje 220: Det har i de siste tiårene vært en voldsom vekst i sentralforvaltningen. En modernisering av Norge må derfor innebære klare krav til effektivisering i offentlig sektor, samtidig som bruk av privat og ideell sektor i offentlig velferdsproduksjon intensiveres.

1530: Vi ønsker å utvide den offentlige rettshjelpsordningen. Det er stort behov for fri rettshjelp, særlig blant vanskeligstilte grupper. For å avhjelpe det økende behovet, må også frivillige rettshjelpstiltak støttes.

1694: Vi vil derfor styrke samarbeidet mellom skole, barnehage, helsestasjoner frivillige organisasjoner, barnevern, familievernet og politiet.

1712:

• styrke samarbeidet mellom skole, barnehage, helsestasjoner frivillige organisasjoner, barnevern, familievernet og politiet
• gå inn for økt bruk av frivillige og ideelle organisasjoner på det forebyggende området overfor barn og unge

1754: Bistand som en statlig tvungen ordning må reduseres. Norge må selvsagt yte nød- og katastrofehjelp gjennom nasjonale og internasjonale organisasjoner.

1877: Bistanden bør også konsentreres tematisk og geografisk slik at vi kan forvalte den godt. Det er blant annet viktig å stimulere til en effektiv jordbruksproduksjon, slik at sult kan forhindres og tørkekatastrofer kan forebygges.

De frivillige organisasjonene gjør mye bra. Samtidig er det slik at administrasjonskostnadene utgjør en uforholdsmessig stor del av de samlede utgiftene. Det vil være naturlig å stille krav til de frivillige organisasjonenes egenandel. FrP ønsker å legge til rette for å øke skattefradraget for gaver til frivillige, samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner.

1910: Oppmuntre til frivillig bistand gjennom humanitære organisasjoner.

2202: gå kritisk gjennom offentlig støtte til organisasjoner og foreninger hvor etnisk bakgrunn eller felles hjemland er kriterium for medlemskap og for organisasjonens plattform.

2264: Det må skilles mellom barns skolegang og barns fritid. Skolefritidsordninger kan med fordel overlates til private tilbydere eller frivillige organisasjoner.

2467: videreutvikle og utvide ordningen med fritt brukervalg, slik at ideelle og private aktører får like muligheter til å konkurrere med det offentlige på like vilkår.

2392: Eldre er en stor ressurs, ikke minst for frivilligheten.

2480: Legge til rette for økt frivillighet i eldreomsorgen.

4037: Redningsselskapet er en viktig og nødvendig del av redningstjenesten langs kysten vår. Staten bør bidra til at den frivillige redningstjenesten kan opprettholde sin aktivitet.

4144: Mye av trivselen for folk flest er knyttet til opplevelser på det kulturelle området. Profesjonelle kunstnere, lag, foreninger og enkeltpersoner gjør en fremragende innsats med å tilby et variert utvalg arrangementer. Det må oppmuntres til fortsatt frivillig innsats, og vi vil derfor være positive til, samt se på mulighetene for en tettere samhandling mellom kulturen, det offentlige og næringslivet.

4158: Frivillighet innenfor kulturområdet bør få lik tilgang på tippemidler som idretten. Frivillighet innenfor dette området har vært gjenstand for en systematisk økonomisk forskjellsbehandling og diskriminering i forhold til idretten.

4210: Frivillighet

Kulturaktiviteter for barn og ungdom blir stadig viktigere. I en tid hvor barn i langt større grad enn tidligere passiviseres, er alle våre frivillige lag og foreninger spesielt viktige. Kultur- og fritidsaktiviteter for barn og unge er også viktige for trivsel og oppvekstmiljø, samt for utvikling av sosiale ferdigheter og tilhørighet. Barne- og ungdomsarbeidet som gjøres i frivillige lag og foreninger, er uvurderlig som forebyggende arbeid, også når det gjelder rusproblematikk. De aller fleste innbyggere er medlem i et eller flere frivillige lag eller organisasjoner. Sektoren må få mulighet til å vokse og gro, uavhengig av politisk styring. Frivilligheten skal ikke brukes av det offentlige som et instrument, men må få velge sine oppgaver, organisasjon og arbeidsform selv.

Dette frivillige lagarbeidet er den viktigste målbæreren av denne delen av vår kulturarv. Dette er et stort og viktig arbeid for at barn og unge skal få identitet til sitt nærmiljø og kjennskap til norske kulturtradisjoner. Mye av trivselen for folk flest er knyttet til opplevelser på det kulturelle området. Lag, foreninger og enkeltpersoner gjør en fremragende innsats med å tilby et variert utvalg arrangementer.

4257:

Vi ønsker at ordningen med spillemidler til kultur og idrett blir endret slik at ventetiden blir fjernet, og at staten forskutterer restbeløp for Norsk Tipping slik at lag og foreninger som bygger idrettsanlegg og kulturbygg, får tilskuddet når anlegget blir tatt i bruk. Golfanlegg og andre anlegg til idretter som i dag ikke får tilgang på offentlige midler må likestilles med andre idrettsanlegg, selv der det ikke blir gitt kommunale garantier. Det offentlige bør legge til rette og tilføre ressurser gjennom gjensidige avtaler hvor lag og foreninger stiller seg til disposisjon når organisasjonen og det offentlige har gjensidig nytte av dette.

4271: Fremskrittspartiet vil:

• stimulere til fortsatt frivillig innsats
• prioritere barne- og ungdomsaktivitet
• fjerne skattlegging av dugnadsarbeid
• innføre momsfritak for ideelle lag og organisasjoner
• øke skattefradragsbeløpet for gaver til frivillige
• legge bedre til rette for at funksjonshemmede får anledning til å delta
• utvide ordningen med skattefradrag for gaver til ideelle formål, frivillige lag og organisasjoner Avvikle enerettsmodellen
• Sikre at merverdiavgift på frivillig arbeid refunderes eller kompenseres.
• Sikre norsk hestesport forutsigbare økonomiske rammevilkår for å kunne tilby medlemmer og andre et variert aktivitetstilbud i fremtiden.

4289: Det er ikke et offentlig ansvar å produsere kulturelle opplevelser, men et offentlig ansvar å tilrettelegge for dem som leverer slike opplevelser. Derfor bør det i større grad stimuleres til frivillig innsats og brukerfinansiering, enn finansiering over offentlige budsjett.

AP - les utkastet her

1020: Vi vil gjennomføre en kvalitetsreform gir trygghet om at alle syke eldre får et godt tilbud. Pårørende og frivillige som ønsker å gjøre en innsats, skal anerkjennes og gis gode rammer.

1125:Støtte frivillige organisasjoners forebyggingsarbeid [innenfor psykisk helse]

1350: For å legge til rette for aktive og sosiale eldre vil vi:

• Ta i bruk de store ressursene som seniorene representerer i arbeidsliv, samfunnsliv og frivillighet

1361: Samarbeide med frivillige lag, foreninger og enkeltpersoner som kan bidra langt mer i eldreomsorgen, som et supplement til de ansatte i tjenestene.

1393: Styrke samarbeidet med frivillige aktører, herunder støtte utprøving av hospicer i flere fylker, i arbeidet med å styrke tilbudet til døende og deres pårørende.

1715: [Fremtidens verdiskapning] Innsatsen skal i større grad målrettes mot disse næringene. Ordningene vi har tilgjengelig innen forskning, kompetansebygging og i øvrig virkemiddelapparat, skal samordnes bedre.

1717 Målet er at myndigheter, akademia, frivillige og private krefter spiller mer på lag.

2578: De frivillige organisasjonene er en særlig viktig aktør for å få nye grupper til å bruke mulighetene for friluftsliv i nærmiljøet.

2970: FRIVILLIGHET

Frivillig innsats gjør samfunnet vårt rikere og fellesskapet mye sterkere. Frivilligheten utgjør en selvstendig og særegen del av samfunnet. Den fyller en rolle hverken markedet eller det offentlige kan fylle. Det gjelder innen omsorg, friluftsliv, integrering, folkehelse og på mange andre områder. Vår politikk legger dette til grunn og sikrer frivilligheten god finansiering, stor frihet og en betydelig plass i samfunnet.

Arbeiderpartiet vil:

• Forenkle og samordne regelverk og støtteordninger slik at frivilligheten kan bruke mer tid på aktivitet, medlemspleie og rekruttering
• Sikre frivilligheten en finansiering med en høy andel frie midler, blant annet ved å styrke momskompensasjonsordningen og ved at det meste av økningen i finansering skjer gjennom tildeling av frie midler, ikke prosjektmidler
• Opprette flere frivillighetssentraler og frivillighetsråd i kommunene
• Jobbe for at alle kommuner har koordinatorer som bistår frivillig sektor
• Samle alle tilgjengelige støtteordninger for frivillig sektor i en felles søkeportal

3136: Vi vil støtte frivillige lag og organisasjoner, frivilligsentraler og idretten, som gjør en uvurderlig innsats i integreringsarbeidet.

3190: Påse at flyktningene på et tidlig tidspunkt kan få informasjon om de brede mulighetene for å engasjere seg i frivilligheten og sivilsamfunnet i Norge.

3195: Flere samfunnsaktører spiller en viktig rolle, blant annet helsevesen, skole, frivillige organisasjoner, politi, sivilforsvar, brann- og redningsvesen og kommunene.

3331: Lage en nasjonal strategi for flere regionale treningssentre for politi, forsvar, nødetater og frivillige organisasjoner.