Rapport om samarbeid mellom næringsliv og frivillighet

Næringslivets økte samfunnsansvar fremheves oftest som positivt og nødvendig. For frivilligheten kan det gi gode muligheter for konstruktive samarbeid der næringsaktøren ikke bare er en sponsor eller velgjører, men også en aktiv og likeverdig samarbeidspartner. Parter i et samarbeid må forstå og respektere hverandres uavhengighet.

Må finne felles mål

- Vi som jobber i frivillig sektor må være bevisst vår verdi, sier Seniorrådgiver for samfunn og utvikling i Kirkens bymisjon, Ragnhild Hærem Østmo, på lanseringen.

Frivillige organisasjoner bør samarbeide med bedrifter gjennom å etablere mål som sammenfaller med organisasjonens ordinære arbeid og formål, mener Østmo.

- Frivillige organisasjoner må ha retningslinjer for hvem de samarbeider med. De må gjøre en god screening av bedriften for å se om man har felles verdier, fortsetter hun.

Daglig leder i Kronprinsparets fond, Irene Lystrup, understreker likevel at organisasjonene ikke bare kan samarbeide med de selskapene de liker best.

- Det er bedre å samarbeide selv om kanskje samarbeidspartneren er litt kontroversiell. Hvis vi samarbeider, så kan vi kanskje påvirke bedriften positivt, sier hun.

Verdifullt for næringslivet

Administrerende direktør Ivar Horneland Kristensen i Virke mener næringslivet vinner mye på godt samarbeid med frivilligheten. Han tror denne typen samarbeid er viktig for å rekruttere og holde på medarbeidere, samt kan skape kompetanseløft og et mer inkluderende arbeidsliv. Videre mener han at avtaler mellom partene må være transparente og langsiktige.

Kronprinsparets fond er opptatt av at avtaler mellom næringslivet og frivilligheten kan, og bør måles og evalueres. De mener det er viktig at prosjektene får fremdrift og ikke kveles av møter og administrasjon.

Studie om gode partnerskap

En studie Frivillighet Norge fikk gjennomført på Norges Handelshøyskole (NHH) våren 2017 ser på hvordan man kan bygge gode partnerskap mellom næringsliv og frivillighet. For at partnerskap skal fungere, sier studien at begge parter aktivt må dele kompetanse og ressurser og bygge sammenfallende langtidsstrategier som tar utgangspunkt i disse.

Blant gode eksempler studien nevner, er IKEAs samarbeid med Redd Barna, hvor Redd Barna bidrar med sin kompetanse for å hjelpe IKEA å forhindre barnearbeid i sine leverandørkjeder i Pakistan og India. I et annet eksempel er kjøleskapsprodusenten Foron, som klarte å unngå konkurs ved å utvikle et mer energieffektivt og miljøvennlig kjøleskap i samarbeid med Greenpeace. Fordi Greenpeace aktivt samarbeidet med Forons ingeniører, kunne de utvikle en ny, bærekraftig teknologi som påvirket markedet positivt.

Det offentliges ansvar

Det er en risiko for at økt press på velferdsstaten i framtiden vil skape utfordringer for frivillig sektor, enten i form av at overføringer minker eller ved at det fører mer detaljerte krav med overføringene som utfordrer frivilligheten sin uavhengighet. Regjeringens nye frivillighetsmelding slår fast at en framtidsrettet frivillighet bør derfor se på flere finansieringsmuligheter og samarbeidspartnere for arbeidet sitt. Men her må også det offentlige ta ansvar.

- Det offentlige må ikke bare si fra seg ansvaret, men være aktivt med og legge godt til rette for samarbeid. Det kan de gjøre gjennom å styrke insentivordninger, som at grensen for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner heves for bedrifter, sier generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen.

Studien fra Norges Handelshøyskole viser til flere internasjonale eksempler, hvor langt høyere skattefradrag til bedrifter bidrar til større finansiering fra privat sektor. Noen norske kommuner har også gått aktivt inn og koblet næringsaktører og frivillige organisasjoner i konkrete samarbeid, for eksempel i frivillig- børsene til Bærum og Drammen. Det kan utvides til flere kommuner.