Rundebordsamtale om Tid som teller

Det var en mangfoldig forsamling med vidt forskjellige interesser som møttes, men alle hadde det til felles at de er ambassadører for prosjektet Tid som teller, som ønsker å rekruttere flere pensjonister til frivillig innsats.

Hva er en pensjonist?

Med en åpen og uformell tone går det ikke lang tid før det blir stilt spørsmål ved om det i det hele tatt gir mening å snakke om pensjonister som en homogen gruppe. Mangfoldet blant pensjonister, spesielt hva angår deres kompetanse er noe de frivillige organisasjonene bør være bevisste på og utnytte til egen fordel. Helge Brekke, som i mange år har engasjert seg for å bedre folkehelsen i Knarvik gjennom å arrangere ulike idrettsarrangement, illustrerer poenget med en anekdote.

- Et år jeg skulle arrangere Knarvikmila var jeg bekymret for været fordi det hadde høljregnet året i forveien. Derfor ba jeg biskopen om å legge inn en forespørsel om pent vær i aftenbønnen sin. Biskopen spurte forundret hvorfor jeg ikke selv kunne be om fint vær, hvorpå jeg svarte at jeg prøvde i fjor, men fikk bønnen i retur med tilbakemeldingen "avsender ukjent".

Dette skaper latter rundt bordet samtidig som det illustrerer poenget med de frivillige har mye viktig kompetanse å bidra med.

- Dette betyr imidlertid ikke at det bare er noen som kan delta, tilføyer Brekke engasjert. Det finnes alltid noe som bare du kan!

Engasjementet smitter og Ivar Hestehagen, pensjonert lærer, tar ordet.

- Jeg synes poenget med at enhver kan bidra innenfor sitt kompetanseområde er meget fornuftig. Jeg jobber selv som leksehjelp for Røde Kors og det er stor bruk for min pedagogiske kompetanse der. Det var tilfeldig at jeg begynte med det. Frivillige organisasjoner kan godt bli flinkere til å målrette rekrutteringen sin. Røde Kors kunne for eksempel henvende seg direkte til lærere eller pensjonerte lærere i og med at denne gruppen sitter på pedagogisk kompetanse som andre ikke har.

Tenker pensjonistene bare på seg selv?

Dette dreier samtalen over på temaet rekruttering og det viser seg at seniorer ansees som en spesielt attraktiv gruppe for de frivillige organisasjonene. Styremedlem i Frivillighet Norge, Helene Thon, som til daglig jobber som generalsekretær i Foreningen for hjertesyke barn forteller at deres forening gjerne skulle rekruttert flere pensjonister til å besøke barn på sykehus for eksempel, fordi disse er ledige på dagtid.

Den mangeårige stortingsrepresentanten Johan Buttedal som for tiden omtaler seg som nærmiljøaktivist tar for et kort øyeblikk på seg rollen som djevelens advokat.

- En del seniorer føler nok at de har bidratt tilstrekkelig til samfunnet via skatteseddelen, og mener derfor at staten eller kommunen burde være i stand til å løse oppgavene i velferdssamfunnet selv.

Temperaturen i rommet stiger, for hvordan skulle det gå om alle tenkte slik! Styremedlem i Frivillighet Norge, Gunnar Husan heller mer bensin på bålet.

- Det er en helt klar tendens til at nåtidens pensjonister bruker mer tid og ressurser på seg selv. Om seniorer velger å dra lange perioder på hyttene sine vil de ha mindre tid til å være frivillige og delta på de arenaene og i de nettverkene som frivillige organisasjoner tilbyr.

Frivillighetens funksjon

Alvoret i dette budskapet åpner for et metablikk på frivilligheten og dens essensielle rolle i samfunnet. Professor i nordisk litteratur, Vigdis Ystad, slår et slag for frivillighetens betydning både historisk og for nåtiden:

- Det er hevet over enhver tvil at frivilligheten var helt essensiell i nasjonsbyggingen på 1800-tallet. I dag fungerer den som selve limet i samfunnet. Det er med andre ord slik at Norge ikke ville være til å kjenne igjen uten frivillig sektor.

Det nikkes anerkjennende i forsamlingen, for blant deltakerne i denne diskusjonen er det ingen tvil om at frivillig engasjement er viktig. Men spørsmålet som fortsatt gjenstår er hvordan denne erkjennelsen skal få flere til å delta? Mahmood Ayaz, prosjektleder for byggingen av Bait-un-Nasr moskeen på Furuset i Oslo, har erfart at organisasjonene selv kan ta flere virkningsfulle grep.

- For det første er det viktig å skape et godt miljø med mye personlig kontakt, slik at de som er nye i en forening føler at de blir tatt godt i mot. Dessuten er det viktig å gi positive tilbakemeldinger til de frivillige. Vi må ikke undervurdere effekten av å gi anerkjennelse, det har stor betydning for alle mennesker.

I tillegg er det viktig å få frem at frivillighet ikke er et ork, men noe morsomt. Styremedlem i Frivillighet Norge Morten Hagevik tror at et overdrevent fokus på frivillighetens funksjon gjør at vi kan miste dette aspektet av syne.

- I kulturorganisasjonene driver vi først og fremst med aktiviteter fordi vi synes de er morsomme. Selv om disse aktivitetene eksempelvis kan bidra til integrering er ikke det målet. Målet er snarere å ha det gøy, og så får man integreringen i frivillig arbeid og deltakelse gjennom det.

Sturla Stålsett, styreleder i Frivillighet Norge avrunder med å vise til forskning som viser at pensjonister i Norge er en svært aktiv og viktig gruppe for frivilligheten i dag. Og enda flere kan bli med. Etter endt yrkesliv er det viktig å opprettholde eller etablere nye nettverk og gjøremål, og bidra til det samfunnet man er en del av.

Faktaboks Tid som teller

Etter en utlysning av midler fra Kulturdepartementet fikk Frivillighet Norge i 2013 400.000,- i prosjektstøtte til et prosjekt som stimulerer til inkludering av eldre som frivillige. Vi holder foredrag for å informere og begeistre eldre ansatte i 10 kommuner til frivillig innsats, og et rekrutteringskurs av frivillige generelt og seniorer spesielt for de frivillige organisasjonene i de samme kommunene.

Fotograf: Arash A. Nejad