Frivillig sektor vil bidra til samfunnsoppdraget for inkludering av barn og unge
Regjeringen mottok 7.mars en rapport fra Forskningsrådet med foreslåtte tiltak for å forhindre utenforskap blant barn og unge. For å lykkes med inkluderingsarbeidet må også frivilligheten inkluderes i arbeidet mener Frivillighet Norge.
- Vi jobber for at verktøyene som frivilligheten allerede har i dag inkluderes i planene, i tillegg til et samarbeidet om videreutvikling av dem, sier Stian Slotterøy Johnsen, generalsekretær i Frivillighet Norge.
Rapporten Barn og unge først - vårt felles ansvar inneholder blant annet nye grep og langsiktige mål for å forhindre utenforskap. Den er utarbeidet av en gruppe ledet av Forskningsrådet bestående av representanter fra ni ulike direktorater, virksomheter og organisasjoner.
Rapporten er en del av forarbeidet til samfunnsoppdraget for inkludering av flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv.
Om rapporten og Samfunnsoppdraget for inkludering av barn og unge:
Forutsetninger for implementering
- Vi må fokusere mer på forebygging, det handler blant annet om å skape gode møteplasser for alle for å hindre isolasjon og ensomhet, sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) på rapportoverleveringen.
Frivillighet Norge er opptatt av å fremme at frivillighet er forebygging; det er bra for folkehelsen og bidrar til økt livskvalitet. 8. mars møtte Frivillighet Norge med Barne- og familiedepartementet, Forskningsrådet og Kultur- og likestillingsdepartementet for å diskutere arbeidet med rapporten og ssamfunnsoppdraget fremover.
Som frivillighetens felles stemme er Frivillighet Norge opptatt av å sikre at frivillig sektor inkluderes i utviklingen og testingen av tiltak for inkludering for barn og unge.
Ønsker 100 millioner hvert år til uttesting
I rapporten foreslås det at regjeringen bør sette av 100 millioner kroner årlig til å etablere en portefølje for systematisk utprøving, innovasjon og forskning til arbeidet med inkludering av barn og unge. Det argumenteres for at dette vil gi rom for en bred portefølje av virkemidler med muligheter for eksperimentering og pilotering, og at det vil fremme innovasjon og nyskaping på tvers av sektorer og forvaltningsnivå.
Skal samfunnsoppdraget lykkes må det settes av midler til å samarbeide og teste ut tiltak, samt sikre at frivillig sektor har kapasitet til å bidra i arbeidet, mener Frivillighet Norge.
«Frivilligheten er en viktig arena for barn og unge, og for å lykkes med samfunnsoppdraget om å inkludere barn og unge og motvirke utenforskap må frivilligheten være med på laget. Vi håper regjeringen vil legge til rette for at bredden av frivillige organisasjoner kan bidra i arbeidet,»
Trenger støtte til drift og videreutvikling - ikke bare nye tiltak
Gjennom arbeidet med Fritidserklæringen jobber frivillige organisasjoner allerede for å bidra til å få på plass gode samarbeid mellom frivilligheten og kommunene, spre gode eksempler om ordninger for å dekke kostnader til fritidsaktiviteter for barn i familier som har behov for dette, samt styrke barn og unges medvirkning i arbeid med barn og unges fritid.
Frivillighet Norge har i mange år jobbet sammen med både frivillige organisasjoner og offentlig sektor for å identifisere barrierer for deltakelse i frivilligheten. En rekke ulike verktøy og tiltak har allerede blitt testet ut for å møte utfordringene.
I dag drifter Frivillighet Norge flere nasjonale digitale verktøyene for inkludering:
- Frivillig.no: Samler og synliggjøre frivillige oppdrag og lokallag.
- Ungfritid.no: Samler og synligjør mangfoldet av fritidsaktiviteter.
- Støttesiden: Samle og synliggjør støtteordninger for deltakelse i fritidsaktiviteter.
- Veileder for Økt deltakelse: for Økt deltakelse: Samlet kunnskap om barrierer for deltakelse og tiltak for å fjerne barrierene.
- Knekk Inkluderingskoden: Samlet kunnskap om og tiltak for økt mangfold og inkludering i frivilligheten.
Frivillighet Norge er opptatt av at regjeringen ikke må glemme eksisterende nasjonale tiltak. I tillegg til å teste nye løsninger må det settes av midler til å drifte, markedsføre og videreutvikle dagens løsninger.
Veien videre
Et av delmålene i rapporten fra Forskningsrådet er dette:
1.3: Barn og unge har i 2034 like muligheter til å delta i organiserte fritidstilbud.
For at flere skal finne veien til fellesskapene i frivillige organisasjoner, få oppleve aktivitet, medbestemmelse og mestring, er det behov for å få informasjon om mulighetene frem til de som ikke deltar fra før.
I tiden fremover ønsker derfor Frivillighet Norge å bidra til å teste tiltak for nasjonale fellesløsninger for lokale aktivitetsoversikter i kommunene og implementere Fritidserklæringen.
Et annet delmål i rapporten er dette:
3.1 I 2026 er det ytterligere samarbeid mellom forskning, utdanning, praksis og brukere for å eksperimentere, innovere og implementere bedre tilbud og tjenester til barn og unge.
Frivillighet Norge samarbeider allerede med flere aktører for å finne nye løsninger på gjenbruk av data, med mål om å gjøre det enklere å drive lokallag, og rekruttere til frivillige organisasjoner. Videre vil det jobbes for mer datautveksling mellom digitale plattformer.
I 2024 har Frivillighet Norge et samarbeid med helsesykepleierne i Norge for å se på hvordan de i sin rolle kan motvirke utenforskap ved å bruke verktøyene Ungfritid.no og stotte.ungfritid.no i møte med barn, ungdom og familier.
Nytt fra 2024 er også at kommuner kan skrive samarbeidsavtaler med Frivillighet Norge for å jobbe sammen om tiltak for økt deltakelse i frivillighet og fritid i kommunene.
Et tredje delmål i rapporten fra Forskningsrådet er dette:
3.2: I 2029 er det økt samhandling og innovasjon på tvers av frivillig, privat og offentlig sektor, samt ulike forvaltningsnivåer, for å inkludere flere barn og unge.
Frivillighet Norge har allerede etablert samarbeidsavtale med KS, intensjonsavtaler med fylkeskommuner og direktorater, og ønsker å bidra til at frivillig sektor blir inkludert i samfunnsoppdraget.
