Veien videre - Frivillighet Norges fagkonferanse
6. desember arrangerte Frivillighet Norge sin årlige fagkonferanse. Denne gangen var tema "Veien videre - frivillighet for fremtiden". Anne Grosvold ledet oss gjennom et spennende program. Her kommer en kort oppsummering av noe av det som ble snakket om i løpet av dagen.
Frivilligheten er Norges viktigste lagarbeid
Stian Slotterøy Johnsen, generalsekretær i Frivillighet Norge, innledet konferansen med å slå fast hvor viktig det er med et sterkt sivilsamfunn.
"Det er vi som utfordrer og skaper endring der det trengs. Fordi vi målbærer opplevelser og perspektiver. Fordi vi skaper det fellesskapet som gjør det tryggere for enkeltmennesker å fortelle om sine opplevelser og kreve endring, Fordi vi sammen lager et bedre samfunn, en kaffekopp, en vaffel, en aksjon av gangen."
Tidligere Kulturminister Anne Enger var også opptatt av hva frivilligheten betyr for demokratiet vårt som limet i samfunnsveven. For å beskrive hva som ligger til grunn for det samfunnet vi har i dag snakket hun blant annet om hvor glade vi skal være for at vi er en oppegående og tildels stridbar befolkning som organiserer seg, trekker sammen, tenker sjøl og tar ansvar. Men Enger mente også at det var viktig av vi skapte felleskap hvor en også kunne være uenige.
«Pandemi eller ikke - vi trenger hverandre!»
Utfordrer frivilligheten
Statssekretær Gry Haugsbakken gjentok regjeringens lovnader om full og regelstyrt momskompensasjon og at det settes av penger til at en forventer å ha full tilbakebetaling både i 2021 og 2022. Hun benyttet også anledningen til å utfordre frivillighetene på mangfold og likestilling, spesielt i styrene og mente at feiringen av frivilligheten til neste år ville være en god anledning til å jobbe for bedre representasjon.
Det er en utfordring som nok vil bli tatt på alvor i organisasjonene og Slotterøy Johnsen og Oda Oftung, rådgiver i Unge Funksjonshemmede kunne senere i konferanse fortelle om hvilke verktøy frivilligheten har når vi skal nå målet om økt deltakelse i løpet av Frivillighetens år 2022.
Veien videre
Frivillighet Norge har lanserte 6. desember rapporten "Fra pandemi til fremtid". Fra organisasjonene som deltok i arbeidet med rapporten deltok Berit Kjøll (NIF) Thor Inge Sveinsvoll (Røde Kors) og Ingvild Østlie (Unge Funksjonshemmede) i en samtale om veien videre. De var klare på at organisasjonene har fått viktig lærdom i pandemien som må tas med videre. Tema som digitalisering, kompetanseheving, investering i frivillig sektor og samarbeid mellom organisasjonene var sentrale tema for veien videre.
Uenighet om gaver til frivilligheten
Representanter fra en fersk Familie- og kulturkomité stilte opp for å diskutere høstens viktigste frivillighetssaker som nå er til behandling i Stortinget. Dessverre hadde sykdom forhindret Høyre og SV fra å delta, men det ble allikevel temperatur når Åslaug Sem-Jacobsen (Sp), Silje Hjemdal (FrP) og Åse Kristin Ask Bakke (Ap) diskuterte regjeringens forslag om å redusere maksbeløpet på skattefradrag fra 50 000 til 25 000 kroner. Ap og Sp mente dette ikke ville få store konsekvenser fordi så få gir mer enn 50 000, mens FrP vil foreslå å avvise dette kuttet. Generelt ønsker regjeringspartiene i mindre grad at private gaver skal være førende for statlige midler, mens Hjemdal argumenterte for at slike ordninger gir mindre statlig styring.
I debatten ble deltakerene også utfordret på hvordan de kan gjøre det enklere å være frivillig og drive en frivillig organisasjon. Alle var skjønt enige om at det kan bli for mye skjemaer og Bakke var opptatt av god dialog med frivilligheten. Sem-Jacobsen luftet et forslag om flerårige kontrakter mellom kommuner og organisasjoner lokalt og møtte både støtte og innvendinger til forslaget. Hjemdal mente det var viktig at stat og kommunene ikke bruker frivilligheten som et instrument for å løse egne oppgaver, men at frivilligheten må drive på egne premisser.
Alle var enige om at full og regelstyrt momskompensasjon er viktig selv om de hadde litt ulik mengde tålmodighet for når regelstyringen skal komme på plass.
Bærekraftsmålene, fremtiden og frivilligheten
Norad-direktør Bård Vegar Solhjell snakket om hvordan vi kan jobbe med bærekraftsmålene. Han mente det var fire viktige ting å tenke på:
- Bærekraftsmålene skiller seg fra andre internasjonale avtaler. Disse målene gjelder for alle, ikke bare mellom stater. Er ingen forpliktelse til å bidra, vi får til det vi klarer å få til sammen. Er som frivilligheten, vi gjør det vi vil.
- Bærekraftsmålene har en annen dynamikk. Bærekraftsmålene gjelder for alle og har en annen type likverdighet uavhengig av fattig og rike land. Vi skal nå mål på et bredt spekter, ikke bare økonomiske. Bærekraftsmålenes ide er at vi har de samme målene og er avhengige av hverandre for å nå de.
- Selv om de er delt opp i 17 mål så kan de bare forstås sammengengende og helhetlig. Tenk litt videre enn å bare plukke ett mål. Ting henger sammen.
- Sett arbeidet i sentrum for det vi gjør. Det skal være rammen for hele virksomheten, må gjelde alle og tas inn i kjernen av arbeidet. Da kan bærekraftsmålene spille den rollen det skal.
Samtalen forsatte med Stian Seland (Norsk Tipping), Kristine Dahl Steidel (Microsoft Norge) og Hans Christian Lillehagen (Stifelsen Dam). De var opptatt både hvilke utfordringer som har gjort seg gjeldende under pandemien og de mulighetene som vi ser samtidig. Økt digitalisering har gitt flere muligheten til å delta og fra flere steder i landet, samtidig som det og kan bety at kompetansegap setter noen på sidelinjen. Det må vi være oppmerksomme på. "Samfunnet trenger at flere får ta del i et fellesskap", sa Seland og la vekt på dette var et viktig mål med Frivillighetens år.
Her kan du se opptak av hele konferansen.
