Vårt frivillige arbeid er verdt 78 milliarder kroner i året
Pressemelding: I dag publiserte SSB sitt årlige satellittregnskap, som viser verdien av frivillig arbeid. Det forteller om en stor frivillig innsats i Norge og et viktig bidrag til norsk økonomi. Samtidig er Frivillighet Norge bekymret for hvordan koronatiltak rammer frivilligheten.
– Satellittregnskapet gjør det tydelig at frivilligheten er en stor ressurs for samfunnet vårt og en viktig del av livet til veldig mange av oss. Jeg er selvfølgelig bekymret for hva det vil si at mange lag og foreninger nå må sette aktiviteten på pause, sier generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen.
I en undersøkelse gjort av Frivillighet Norge i oktober, svarer nesten 60 prosent av organisasjonene at de hadde avlyst over halvparten av aktivitetene sine så langt dette året. Det betyr at mange har mistet sitt sosiale fellesskap, mange har mistet viktig hjelp og støtte i hverdagen og organisasjonene har mistet store deler av sitt inntektsgrunnlag. Frivillig sektor bidrar til norsk økonomi, og ikke minst løser frivillig innsats nødvendige oppgaver i lokalsamfunnet. Verdiskapingen, uten det frivillige arbeidet, utgjør 2,1 prosent av fastlands-BNP.
– Det er umulig å se for seg samfunnet vårt uten frivilligheten. Når vi nå skal undersøke betydningen koronapandemien har, og vil ha, for Norge er det viktig at frivillig sektor er med. Det er vi usikre på om regjeringen forstår, når vi for eksempel ser på frivillig sektors fravær i mandatet til utvalget «Norge mot 2025» som skal granske hvordan norsk økonomi rammes av krisen, uttaler Slotterøy Johnsen.
Satellittregnskapet viser også for første gang en nedgang på rundt 2000 lønnede årsverk i frivillig sektor. Det kommer videre frem at andelen av organisasjonenes inntekter fra staten går ned, mens husholdningenes bidrag går opp. Frivillighet Norge er opptatt av at organisasjonenes administrative ressurser ikke svekkes.
– Vi er imponert over hvor raskt organisasjonene har kastet seg rundt, endret og skapt nye aktiviteter som er tilpasset smittevernregler. Samtidig må vi anerkjenne at dette er krevende. Når krisen rammer ser vi hvor viktig det er med tilstrekkelige administrative ressurser, avslutter Slotterøy Johnsen.
