Hvordan vi utvikler politikken vår
All vår politikk utvikles etter konsensusprinsippet: Vi fronter ingen saker som ikke alle medlemsorganisasjonene stiller seg bak
I Frivillighet Norge samarbeider medlemsorganisasjonene om frivillighetspolitiske saker hvor de har felles interesser. Vårt viktigste frivillighetspolitiske dokument er Frivillighetspolitisk plattform. Årsmøtet vedtar en handlingsplan basert på denne. Handlingsplanen inneholder de konkrete tiltakene og sakene Frivillighet Norge skal arbeide med det kommende året.
Mellom årsmøtene utvikles Frivillighet Norges politikk primært i nettverks- og arbeidsgrupper hvor medlemmene kommer sammen og utvikler felles standpunkt. I våre møter legger medlemsorganisasjonene sine "hjertesaker" fra seg og fokuserer på rammebetingelsene for å drive frivillig organisasjon. Medlemsorganisasjonene representerer et stort mangfold av både aktiviteter, saker, målgrupper og organisasjonsformer, noe som bidrar til godt forankrede standpunkt.
Nettverksgruppene er faste møteplasser, som er åpne for alle medlemsorganisasjoner, med hver sine temaområder:
- Økonomiske rammebetingelser
- Det offentliges forhold til frivillige organisasjoner
- Forskning om frivillighet
Arbeidsgrupper er midlertidige grupper som oppnevnes og får mandat fra styret for å utrede eller jobbe med en konkret sak. Arbeidsgrupper oppnevnes som regel ved at styret utpeker hvem som skal sitte i gruppene, basert på forslag fra medlemsorganisasjonene.
Vi gjennomfører også skriftlige interne høringer i mange saker, og Frivillighet Norges styre vedtar uttalelser innenfor rammene som er gitt av plattform og handlingsplan etter råd fra nettverksgrupper, arbeidsgrupper og interne høringer.
Frivillighet Norges sekretariat er ansvarlig for å forberede saker for våre organer og følge opp vedtak, blant annet gjennom å innhente kunnskap og sikre at sakene er godt belyst i forkant av beslutninger. Sekretariatet har tett kontakt med politikere, byråkratiet og ulike forskningsmiljø.
Frivillighet Norge baserer våre politiske standpunkt på konsensusprinsippet. Det betyr at alle medlemmer har sluttet seg til politikken. Dersom det er ulike syn i enkeltsaker, og det ikke er mulig å oppnå konsensus, betyr det at Frivillighet Norge ikke tar et standpunkt i saken, men formidler til myndighetene at det er ulike syn på saken blant våre medlemmer. Dette kan for eksempel gjelde spørsmål om hvordan offentlige midler skal fordeles mellom ulike organisasjoner.