Frivillighet Norges innspill til partiprogram 2025 - 2029

Viktig bidrag til samfunnet

Frivilligheten har en egenverdi og frivillig aktivitet er i seg selv et gode. Samtidig fyller frivilligheten viktige funksjoner som gagner samfunnet. Frivillige organisasjoner tar ansvar for å ta godt imot rekordmange flyktninger i lokalsamfunn over hele landet, hjelper de stadig flere som sliter økonomisk, og bidrar i å styrke beredskapen.

Grunnlaget for frivillig sektor i Norge er grasrota og folks eget engasjement. Folk samler seg for å løse utfordringer og behov de ser, eller skape aktiviteter og møteplasser, i sitt eget lokalsamfunn gjennom frivillige organisasjoner. Dette bygger tillit, styrker folkehelsen, skaper eierskap og lokal identitet.

Derfor bør de frivillige organisasjonene være foretrukne og nødvendige samarbeidspartnere for det offentlige på alle nivåer og inviteres til å bidra i forpliktende og varige prosesser.

Frivillighetens oppbygging med røtter i det folk selv er opptatt av og vil drive med, er en del av forklaringen på at frivillige organisasjoner i følge Arendalsuka sitt Tillitsbarometer nyter høyere tillit enn andre demokratiske institusjoner i Norge.

Forutsigbare rammer

For at frivillig sektor skal kunne utvikle seg og opprettholde sin rolle i samfunnet trenger den gode rammebetingelser. Frivilligheten er en egen samfunnssektor som må stimuleres med andre virkemidler enn offentlig sektor og næringslivet.

Både regjeringen, kommuner og fylker må etablere helhetlig frivillighetspolitikk som legger til grunn at frivilligheten er en samfunnssektor, respekterer dens verdier og anerkjenner behovet for et mangfold av frivillige organisasjoner. På samme måte som næringspolitikken suppleres med spesifikke virkemidler for enkelte næringer, må frivillighetspolitikken suppleres med spesifikke virkemidler for særskilte deler av frivilligheten. Frivillighetspolitikken må utvikles i samarbeid med frivilligheten.

Våre innspill knytter seg til disse hovedutfordringene- og behovene for frivilligheten:

1. Forutsigbare økonomiske rammer
2. Forenkling av hverdagen
3. Frivilligheten som samarbeidspartner for det offentlige
4. Egnede lokaler og arenaer for frivilligheten

I dette innspillet fokuserer vi på generelle tiltak og frivillighetens samfunnsbidrag på overordnet nivå. For en mer utfyllende beskrivelse av frivillige organisasjoners bidrag i ulike samfunnssektorer og flere politiske krav, se Frivillighet Norges Frivillighetspolitiske plattform.

Det er ikke gratis å drive frivillig organisasjon. Økende forventninger og krav til hva organisasjonene skal levere bidrar til at kostnadene øker. Ifølge Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor kom i 2019 rundt ¼ av inntektene fra offentlige tilskudd. Resten var fordelt mellom medlemskontingent, gaver og arv, arrangementer, salg, basar, sponsing og andre inntekter. Frivillighetens inntekter er sammensatte og varierer også mellom organisasjoner og i ulike deler av frivilligheten. Dette er en styrke for frivilligheten siden det gjør at virksomheten på overordnet nivå ikke er avhengig av én bestemt type inntekter.

En viktig del av frivillighetspolitikken er å legge til rette for at frivillige organisasjoner har tilgang til forutsigbare, langsiktige og etisk forsvarlige inntekter. Mange organisasjoner opplever at det er utfordrende å stadig måtte skape nye prosjekter og tiltak som svarer til nye eller endrede tilskuddsordninger. Det er viktig å legge til rette for at organisasjonene kan bruke mest mulig av sine inntekter på arbeidet med å realisere sine egne formål.

Momskompensasjon for frivilligheten

I 2009 fikk Frivillighet Norge gjennomslag for en momskompensasjonsordning for frivillige organisasjoner. Bakgrunnen er at det er urimelig at frivillige organisasjoner må betale avgift til staten når vi gjennomfører våre aktiviteter. Målet er en regelstyrt og forutsigbar momskompensasjonsordning som kompenserer for frivillighetens momsutgifter fullt og helt. 

Skattefradragsordningen for gaver

Skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner stimulerer til private bidrag til frivillige organisasjoner. Omfanget på gaver gitt gjennom ordningen har økt jevnt siden innføringen i 2000 og har passert 4,5 milliarder kroner. Gaver er en viktig inntektskilde for frivillig sektor, og skattefradragsordningen har stor prinsipiell og økonomisk betydning for de frivillige organisasjonene. Skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner bør forbedres og forenkles.

For å gi frivilligheten forutsigbare økonomiske rammer må:

• det innføres regelstyrt og full momskompensasjon for innkjøp av varer og tjenester.
• det offentlige sørge for tilstrekkelig driftsstøtte til organisasjonene.
• skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner forbedres gjennom å:
  • øke det maksimale fradragsberettigede beløpet.
  • gjøre det enklere å delta i ordningen gjennom å knytte den til Frivillighetsregisteret.
  • åpne for at lokale organisasjoner kan delta i ordningen.

• innføre en egen beløpsgrense for gaver fra næringslivet til frivillige organisasjoner.
• bruken av flerårige avtaler om tilskudd økes.
• tilskudd utbetales så tidlig som mulig i budsjettåret.

For å sikre et sterkt sivilsamfunn er det viktig med høy deltakelse i frivilligheten. Da må det være enkelt å delta og enkelt å drive en frivillig organisasjon. Hvis hverdagen gjøres enklere, kan organisasjonene skape mer aktivitet og bedre resultater.

Offentlige tilskudd er sentrale inntektskilder for frivillige organisasjoner. Det er stort potensiale for å forenkle tilskuddsordningene. Organisasjonene bruker mye tid på søknader og rapporter. En bedre og mer samordnet tilskuddsforvaltning vil spare både organisasjoner og forvaltning for arbeid, og er et prioritert krav for Frivillighet Norge.

Det er også store midler å spare på å samkjøre og forenkle krav til revisjon, uten at det går på bekostning av kontrollen. Digitalisering skaper nye muligheter for forenkling, men stiller også nye krav til frivilligheten. Derfor må frivilligheten inkluderes i offentlige prosesser for å forenkle og forbedre tilskuddsordningene.

For å forenkle hverdagen for frivillige organisasjoner må:

• Frivillighetsregisteret forbedres, blant annet gjennom å registrere flere opplysninger som kan brukes på tvers av tilskuddsordninger.
• Frivillighetsregisteret brukes som inngangskriterium i alle nye ordninger for frivillige organisasjoner.
• det offentlige ha et prinsipp om at all informasjon bare skal innhentes en gang. For å gjennomføre dette må systemer utvikles som omfatter alle forvaltningsnivåer.
• Tilskudd.no videreutvikles til et verktøy for søknad og rapportering på statlige tilskuddsordninger og slik at nettstedet ivaretar krav til enkel bruk og universell utforming.
• det offentlige støtte frivillighetens arbeid med å samle og synliggjøre aktiviteter og muligheter for å bidra i organisasjonenes arbeid gjennom Frivillig.no og Ungfritid.no.

Det offentlige peker ofte på frivilligheten som en del av løsningen på samfunnsutfordringer. For å skape et samfunn som er miljømessig, økonomisk og sosialt bærekraftig må frivilligheten spille en viktig rolle, først og fremst med sine egne formålsstyrte aktiviteter, men også som samarbeidspartner. Om frivillig sektor skal ha mulighet til å fylle denne rollen må det følge med ressurser og gode rammer for samarbeid. Frivillige organisasjoner eksisterer for å oppfylle sine egne formål og har sin egenverdi, derfor bør frivilligheten i liten grad handle på bestilling fra det offentlige, eller bli detaljstyrt.

Samarbeidet mellom det offentlige og frivilligheten må bygge på en felles forståelse av de samfunnsutfordringene begge parter har som formål å løse, og frivillighetens innsats må supplere og ikke erstatte det offentliges lovpålagte oppgaveansvar.

Regelverket for momskompensasjon kan i dag bidra til å hemme samarbeid mellom frivillige organisasjoner og det offentlige. Det oppleves uklart og uforutsigbart hvilke aktiviteter som skal regnes for å "komme offentlige oppgaver til gode", og dermed ikke kan inngå i grunnlaget for momskompensasjonsordningen.

For å lykkes i samarbeid mellom det offentlige og frivilligheten, og å utnytte potensialet for økt samhandling, må:

• staten stimulere til at kommuner og fylker vedtar egen kommunal frivillighetspolitikk.
• regelverket for momskompensasjonsordningen endres, slik at det ikke hemmer samarbeid mellom frivillige organisasjoner og det offentlige.
• det offentlige på alle nivå ha en anskaffelsespolitikk som legger til rette for at ideelle aktører kan levere offentlig finansierte velferdstjenester.
• alle kommuner og fylkeskommuner ta hensyn til frivillige organisasjoners behov i utformingen av arealplaner og andre kommunale planer.
• frivillige organisasjoner som samarbeider med det offentlige tilføres ressurser til å følge opp felles målsettinger.

Mange offentlige bygg står tomme om ettermiddagen og kvelden, samtidig som det er stort behov for lokaler og arenaer for aktiviteter i frivilligheten. Tilgang til tilstrekkelig og egnede lokaler for frivilligheten er en barriere som hemmer frivillig sektors mulighet til å gjennomføre aktiviteter som idrett, kultur og møtevirksomhet.

Offentlige bygg som skoler, bibliotek, møterom på rådhuset, kulturhus, idrettsarenaer og seremonilokaler må planlegges og bygges for flerbruk og gjøres gratis og enkelt tilgjengelig for aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner.

Organisasjonseide bygg har plass til mer aktivitet, men mange har store oppgraderingsbehov. Staten må derfor innføre momskompensasjon for investeringer i, og oppgraderinger av, organisasjonseide bygg til bruk i frivillig virksomhet.

I et klima- og miljøperspektiv er en bedre utnyttelse av eksisterende bygg, en sirkulær tilnærming til byggematerialer og inventar, samt en mulighet til å oppfylle klimakrav til nybygg, sentralt. Frivillige organisasjoner må gis ressurser for å kunne sikre at organisasjonseide bygg tilfredsstiller miljøkrav.

For å sikre tilstrekkelig og egnede lokaler for frivilligheten må:

• det innføres en egen momskompensasjonsordning for frivillighetsbygg og -anlegg
• det opprettes en tilskuddsordning for oppgradering av lokaler, bygg og anlegg som ikke faller inn under eksisterende ordninger for å oppfylle etablerte standarder, og for å sikre universell utforming, miljøkrav og energiøkonomisering.
• lokaler og arenaer for frivillig aktivitet være egnet for den aktiviteten som skal utøves.
• frivillighetens behov for lokaler og arenaer inkluderes i arealplanprosesser og kommunens systematiske planarbeid.
• offentlige bygg utformes slik at de også kan benyttes til frivillig aktivitet.
• lokaler for frivillig aktivitet være universelt uformet.