Samarbeid mellom næringsliv og frivillighet

Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner vedtatt følgende bud:

1. De beste resultatene skaper vi sammen

Samfunnets mål er større enn våre enkelte mål, og sammen har vi muligheter til å skape resultater som er større enn summen av de vi skaper hver for oss. De siste årene har globale strategier som FNs bærekraftsmål gitt oss rettesnorer vi kan jobbe etter.Gode og inkluderende partnerskap bygges på felles visjoner og mål, prinsipper og verdier på globalt, regionalt, nasjonalt og lokalt nivå.

2. Næringslivets samfunnsrolle må ikke skade sivilsamfunnet

Både kommersielle aktører og frivillige organisasjoner har interesse av å bevare den demokratiske dialogen. Næringslivet må ta samfunnsansvar sammen med, ikke på bekostning av, frivilligheten, og store selskapers innpass i strategisk samfunnsutvikling må ikke gå på bekostning av frivillighetens deltakelse og samfunnsmål.

Frivilligheten må gå i dialog med næringslivet og jobbe for å sikre at næringsaktørenes påvirkning på samfunnet ikke legger premisser som begrenser ytringsfrihet eller øvrig demokratisk deltakelse uten at disse kan påvirkes.

3.Respekter hverandres ulike formål og finn fellesnevnere

Parter som samarbeider kan ha ulike grunnleggende mål og eksistensgrunnlag hver for seg. Samtidig vil samarbeid som henger sammen med de ulike partenes formål, skape nødvendig tillit i befolkningen. Løft samarbeid opp på strategisk nivå i bedriftene, framfor å bare knytte dem til markedsføring og kommunikasjon. Jobb for å finne fellesnevnere, og utnytt hverandres styrker til å bygge relevante prosjekter sammen.

4. Skap forståelse og anerkjennelse for frivillighetens verdi

Frivilligheten er mangfoldig og får tillit og legitimitet gjennom å være uavhengig og kritisk. Denne rollen er verdifull både for organisasjonen, for kommersielle partnere og for samfunnet som helhet. Frivilligheten må ha et aktivt, kritisk forhold

til næringslivet og påvirke det i positiv retning gjennom partnerskap som sidestiller profitthensyn med verdi- og rettighetsbasert arbeid. Parter i et samarbeid må forstå og respektere hverandres uavhengighet.

5. Forstå og del hverandres kompetanse

Næringsaktører som vil samarbeide med frivillige organisasjoner, må forstå den verdien og kompetansen organisasjonene sitter på og hvordan de kan bidra til å bygge opp under den. På samme måte må frivillige organisasjoner forstå hvilken verdi næringsaktørene kan bidra med og hvordan man sammen kan bygge synergier og resultater som er større enn hva de to partene kunne fått til hver for seg.

I gode samarbeid gjør partene hverandre sterkere. Del kompetanse og ressurser med hverandre, og bygg sammen-fallende langtidsstrategier som tar utgangspunkt i disse.

6. Avklar forventninger og forstå hverandres prioriteringer

Gode avklaringer av hva som er formålet med samarbeidene og hva som er forventet resultat er viktig hos alle parter. Hvis disse er godt forankret på tvers av den frivillige organisasjonen og bedriften, bidrar det til velfungerende og forutsigbare avtaler med høy grad av eierskap. Vit også om hverandres prioriteringer og respekter at samarbeidet noen ganger må underordnes disse. Organisasjonsdemokratiet er en hovedprioritet i organisasjonene.

7.Utvikle ideer sammen

De beste samarbeidene er de alle involverte parter har et eierskap til. Jobb sammen fra tidlig fase og utvikle fellesprosjekter sammen. Inviter hverandre med i innovasjonsarbeid og inspirer hverandre til nytenking.

8. Søk samarbeid som bidrar til faktisk kapasitetsheving i organisasjonene

Små og mellomstore frivillige organisasjoner har ofte få administrativt ansatte og lite kapasitet og kompetanse til å utvikle profesjonaliserte samarbeid. Pass derfor på at ikke næringsaktørers bidrag skaper ny arbeidsmengde eller stor administrativ byrde i organisasjonene. I samarbeid der den ene parten har større kapasitet og/eller kompetanse enn den andre, er det viktig å likevel bevare en jevnbyrdig likeverdighet.

Det er positivt om bedrifter vil bidra med sine ansatte som frivillige eller på pro bono-basis, men det krever ressurser å organisere dem og lære dem opp. Dersom aktivisering av ansatte er en del av en større samarbeidsavtale, der næringsaktøren forplikter seg til å bidra inn i organisasjonens eksisterende planer og strategier, gir gjerne resultatet bedre utbytte.

9. Vern om de gode lokale samarbeidene og det lokale eierskapet
Frivillige organisasjoner er nærmiljøbyggere som skaper tilhørighet, varme og liv og røre i lokalsamfunnene. Folk vil bo i gode lokalsamfunn, og de tiltrekker seg verdifull arbeidskraft for næringslivet. Lær av de små samarbeidene som fungerer, anerkjenn verdien av samarbeid som skjer lokalt, skap samarbeidsprosjekter som bygger gode nærmiljø og tenk nedenfra og opp når nasjonale avtaler inngås.

10. Lag avtaler som sikrer størst mulig grad av gjennomsiktighet, langsiktighet og forutsigbarhet.

Gode avtaler er viktig for alle parter og et fundament for velfungerende samarbeid.

Sørg for avtaler som:

- Har et klart formål og bygger langsiktighet og forutsigbarhet, også i organisasjoner preget av endring

- Har en rimelig utbyttedeling partene imellom, der frivillighetens bidrag er riktig verdsatt, og der begge parters rettigheter og plikter er definert

- Er mest mulig tilgjengelige, gjennomsiktige og etterprøvbare i den frivillige organisasjonen

- Viser til partenes overholdelse av etiske retningslinjer

- Sikrer størst mulig grad av forutsigbarhet og åpenhet rundt økonomiske betingelser

- Tåler offentlighetens lys innen rammen av hensyn til personvern og forretningshemmeligheter

- Klargjør betingelsene for oppfølging, evaluering og rapportering

- Avklarer spørsmål om eksklusivitet eventuelle endringer klareres og dokumenteres i forkant.

Sørg også for at avtalene følges og evalueres fra alle parter og at eventuelle endringer klareres og dokumenteres i forkant.

Regjeringens frivillighetsmelding slår fast at en framtidsrettet frivillighet bør se på flere finansieringsmuligheter og samarbeidspartnere for arbeidet sitt. Her må også det offentlige være aktivt med og legge godt til rette for samarbeid med næringslivet.

Slik regelverket er i dag, får bedrifter trekke fra sponsing av arrangement i regi av frivillige organisasjoner som markedsføringsutgifter på skatteseddelen, men sjelden sponsing av barnehjem, brønner, transport og lignende, fordi det regnes som gaver, ikke markedsføring. En rapport fra Deloitte viser at regelverket i dag gir lite rom for fradrag for såkalt sosiosponsing. Frivillighet Norge mener regelverket må endres slik at at næringslivet får de samme skattemessige insentivene til å inngå sponsoravtaler med alle typer frivillige organisasjoner.

• Frivillighet Norges rapport om næringslivssamarbeid
• Deloittes rapport om sosiosponsing
• NHHs rapport om næringslivssamarbeid