Utvalgte prosjekter

Veileder for økt deltakelse i frivilligheten – En veileder for alle i og rundt frivilligheten.

Høsten 2023 ble Frivillighet Norges veileder for økt deltakelse i frivilligheten lansert. Denne er skreddersydd ulike roller, og kan brukes av alt fra frivillige og ansatte i organisasjoner, ansatte i kommunen, til ansatte i NAV og politikere. I veilederen finnes blant annet erfaringer fra organisasjoner, en ordbok og konkrete verktøy for hvordan jobbe med barrierer for deltakelse.

Veileder for økt deltagelse i frivilligheten ble lansert 6. september 2023. Siden den gang har vi jobbet for å spre den og få den implementert hos medlemsorganisasjoner, i NAV, kommuner og i kommunale instanser.

Veilederen har som mål å bidra til å øke mangfoldet i frivilligheten og fremme rekruttering av grupper som deltar mindre enn den jevne befolkningen, gjennom å knytte gruppene opp mot konkrete barrierer og verktøy som bygger ned disse barrierene. Den har blitt delt og lenket til både av kommuner, frivillige organisasjoner og ulike etater. I tillegg har vi hatt egne kurs og presentasjoner.

Veilederen er med på å fremme fritidserklæringens målsetninger, ved å løfte frem barn og unge som en viktig målgruppe for økt deltagelse. Veilederen viser frem Ungfritid.no, Frivillig.no og den “nye” stotte.ungfritid.no, og hvordan disse verktøyene bidrar til å gjøre frivilligheten mer tilgjengelig, øke kjennskapen til lokal frivillighet og frivillighetens tilbud, og bygger ned de økonomiske barrierene for de som trenger ekstra støtte for å kunne delta på fritidsaktiviteter. Tilbakemeldingen fra brukere er at veilederen har kort vei fra problemstilling til løsning.

Arbeidet med implementeringen fortsetter i 2024, samt utvikling av nye roller og nye tips og råd, blant annet knyttet til risikoanalyser og andre verktøy frivillige organisasjoner bruker i etablering av nye tilbud og aktiviteter.

Etter Frivillighetens år

Første halvår av 2023 var evalueringstid for Frivillighetens år 2022. Det ble utarbeidet en rapport med erfaringer og læringspunkter der det blant annet ble konkludert med at 86% av kommunene og 70% av Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner deltok i markeringsåret. Enkelte tiltak ble besluttet videreført slik som Frivillighetens Museum og Vår Dag-kalenderen ble videreført som Frivillighetens arrangementskalender. Selve støtteordningen for Vår Dag ble etter vedtak på årsmøtet ikke videreført.

Frivillighetspolitisk plattform 2023-2027

Frivillighet Norges frivillighetspolitiske plattform er Frivillighet Norges viktigste politiske styringsdokument. Den inneholder overordnede politiske mål i arbeidet mot både styringsmaktene og medlemsorganisasjonene, og ble etter en lang og grundig prosess vedtatt på et eget medlemsmøte i november.

Den nye frivillighetspolitiske plattformen legger stor vekt på bærekraft og understreker at frivilligheten er en demokratisk nødvendighet for å nå klimamålene og oppnå sosial likhet, samtidig som frivilligheten kommer til å være der når vi når i økende grad merker konsekvensene av klimaendringer og en mer urolig verden.

Frivillige organisasjoner og frivillig aktivitet har en egenverdi som merkes av alle som deltar. Den kan fylle et behov i livet, være en sosial arena og være bra for helsa. Men frivilligheten bidrar også til samfunnet ut over dette. Direkte, ved aktiviteter som å redde folk til fjells og sjøs, arrangere fritidsaktiviteter, drive opplæring og vedlikehold av kulturminner. Men også indirekte, ved å bidra til demokrati, folkehelse og tillit, mangfold og innovasjon og gjennom å være demokratiske og inkluderende fellesskap.

Disse merverdiene kan ikke tvinges fram. Derfor må frivilligheten være fri, og frivillighetspolitikken må ha som mål å styrke frivilligheten, ikke å styre den.

Den nye frivillighetspolitiske plattformen bygger på tidligere vedtatte politiske mål og krav, samt nyere utviklet politikk medlemmene står bak. Forutsigbare økonomiske ordninger, forenkling, egnede lokaler, medvirkning og samarbeid med det offentlige er blant overskriftene i kapitlet om rammebetingelser.

Internasjonalt arbeid

Når verdens utfordringer kommer nærmere, må også Frivillighet Norge engasjere seg mer internasjonalt, og vi er involvert i ulike initiativ utenfor Norge.

Vi er med i et initiativ fra Nordisk Ministerråd for å fremme mer nordisk samarbeid mellom organisasjoner på helse- og sosialområdet. 2023 ble brukt til å planlegge aktivitetene i dette. Blant annet holdt vi en workshop hvor alle interesserte organisasjoner kunne være med og definere fem ulike tematiske områdene for samarbeidet. Frivillighet Norge har fått ansvar for det ene: Bekjempe ensomhet, og vil arrangerer tre-fire digitale workshops med deltakere fra alle de nordiske landene i 2024.

Active Citizens Fund (ACF) er de norske EØS-midlene til sivilsamfunn, som gis over en femårsperiode. Frivillighet Norge har vært med som fondsoperatør i Romania, og 2023 var det siste året av nåværende periode. Vi hadde studieturer for rumenske organisasjoner til Norge, og gjennomførte ny runde av vår opplæring av rumensk ungdom, Youth Academy. Vi presenterte også funn fra arbeidet, både på konferanse i Brüssel og på arrangement i regi av den norske ambassaden i Bucuresti.

Frivillighet Norge er også involvert i prosjekter finansiert av Active Citizens Fund i andre land. I Bulgaria har vi bidratt til å lage en større sammenligning av norsk og bulgarsk sivilsamfunn, og på Malta har vi bidratt som eksperter i en kartlegging av næringslivssamarbeid.

I 2023 ble det inngått en historisk avtale mellom alle de norske partiene om støtte til Ukraina. Fordelingen av støtten defineres i en stortingsmelding, som Frivillighet Norge har spilt inn til. Vi mener at en andel av støtten må gå til å styrke lokalt sivilsamfunn og samarbeid mellom norske og ukrainske frivillige organisasjoner og foreslår en modell etter Active Citizens Fund.

Foruten konkret arbeid, har vi nytte av å delta i det europeiske sivilsamfunnsnettverket European Civic Forum. Blant annet har det vært interessant å følge prosessene rundt EUs Defense of Democracy-pakke, som fortsetter inn i 2024.

Økt deltakelse – flere inn i fellesskapene

I 2023 ble pilotprosjektet med kommuner og Ungfritid.no avsluttet, og det ble skrevet en rapport som oppsummerte funnene fra prosjektet. Erfaringene ble brukt til å utarbeide en ny samarbeidsmodell, som peker ut noen grunnleggende forutsetninger for at kommunen og frivilligheten skal lykkes i samarbeidet for å øke deltagelsen blant barn og unge. Samarbeidsmodellen går ut på at:

1. Kommunen har en kontaktperson med kunnskap og kapasitet til å legge til rette for økt deltakelse i fritidsaktiviteter for barn og unge opp til 26 år.
2. Kommunen jobber med Fritidserklæringen, etter prinsipper for god kommunal frivillighetspolitikk og samarbeidsplattformen med KS
3. Kommunen fremmer Ungfritid.no til de lokale organisasjonene, befolkningen og de offentlige etatene innen oppvekst, skole, kultur, idrett, friluft og frivillighet.

Prosjektrapporten finner at i de kommunene der disse forutsetningene har vært til stede, har det vært bedre samarbeid mellom frivilligheten og kommunen.

Med grunnlag i dette arbeidet har Frivillighet Norge åpnet for at kommuner som forplikter seg til denne modellen kan inngå en samarbeidsavtale med Frivillighet Norge og bruke Ungfritid.no til å vise frem også sine egne fritidsaktiviteter ved siden av de frivillige organisasjonene.

Kommunal frivillighetspolitikk

Frivillighet Norge arbeider aktivt for at alle kommuner skal ha en god kommunal frivillighetspolitikk. I 2023 har Frivillighet Norge besøkt 8 kommuner for å bistå i utviklingen av en lokal frivillighetspolitikk og til sammen har nå over 100 kommuner vedtatt en slik politikk.

I 2022 ble det registrert 97 kommuner med en frivillighetspolitikk. I 2023 har vi registrert 107 kommuner som har vedtatt en frivillighetspolitikk. Av disse hadde 80 hatt et frivillighetspolitisk samarbeid med Frivillighet Norge.19 kommuner er i en prosess med å utarbeide en kommunal frivillighetspolitikk. 14 av disse har gjennomført frivillighetspolitiske prosesser i samarbeid med Frivillighet Norge.

Kartlegginger

Frivillighet Norge har i flere år bistått kommuner i prosessen med å utvikle en frivillighetspolitikk igjennom digitale kartleggingsundersøkelser av frivillige lag og foreninger. Dette har gitt kommunene et bredt kunnskapsgrunnlag knyttet til hvilke utfordringer organisasjonene møter lokalt, utviklingsmuligheter, hvilke ressurser de har og deres ønsker om samarbeid med andre organisasjoner, næringslivet og kommunen. I 2023 er det gjennomført 3 kartleggingsoppdrag.

Fylkeskommunene

I løpet 2023 har vi til sammen inngått intensjons- eller samarbeidsavtaler med 6 fylkeskommuner. Flere av disse har Frivillighet Norge bistått fylkeskommunen med å utvikle en frivillighetspolitikk. Gjennom avtalene har Frivillighet Norge har vært medarrangør i 3 større konferanser der frivillighetspolitikk og økt deltakelse har vært noen av hovedtemaene.

Direktoratene

Fire direktorater har i 2023 bidratt økonomisk i et spleiselag til Frivillighet Norges arbeid i kommuner og fylkeskommuner. Frivillighet Norge fasiliteter 2 ganger per år for Nasjonalt frivillighetsfaglig forum der 8 direktorater, Kulturdepartementet og KS møter.

Inkludering i frivillig sektor

I Frivillighet Norges prosjekt for økt etnisk mangfold i frivillig sektor er målet å jobbe for mangfold blant medlemmer i frivillige organisasjoner og blant organisasjoner i organisasjonfellesskapet.

Det største tiltaket i 2023 var Den Store Møteplassen. Arrangementet var særlig rettet mot minoritetsorganisasjoner, og å skape en god møteplass mellom organisasjoner i Oslo. Dagen inneholdt diskusjoner og verktøy for arbeid med inkludering og mot hverdagsdiskriminering, kurs i politisk påvirkning, kommunikasjon og søknadsskriving, tilskuddstorg og politikertorg.

Gjennom prosjektet tilbyr vi organisasjoner arenaer og verktøy for å utvikle egne organisasjoner. Mange begynner å få erfaringer med å ha signert Mangfoldsplakaten som Frivillighet Norges årsmøte vedtok i 2020. Vi inviterte til inspirasjonsmøte om Mangfoldsplakaten. Gjennom å ta mål og prinsipper fra Mangfoldsplakaten inn i sine strategiske planer setter organisasjonene arbeid med mangfold og inkludering i system og kommer lenger i sitt arbeid.

I Inkludering på topp jobber vi med å øke mangfold på toppen i organisasjonene. Over flere år har vi kartlagt andelen personer med etnisk minoritetsbakgrunn i styret og sekretariat i medlemsorganisasjonene våre. Den siste kartleggingen ble gjennomført i 2023. I kategorien store organisasjoner var andelen med minoritetsbakgrunn i styrene i gjennomsnitt 5,7 prosent, og 5,3 prosent for sekretariatene. I små og mellomstore organisasjoner var gjennomsnittet 6,9 prosent for styrene og 7,1 for sekretariatene. Andelen med minoritetsbakgrunn er vesentlig høyere i ungdomsorganisasjoner, her var tallene 16,5 prosent for andelen i styrer og 15,7 i sekretariatene. Vi ser at det går fremover, men det er ennå langt til målstreken før ansatte og tillitsvalgte i frivillige organisasjoner kan sies å representere befolkningen. Tallene ble presentert på Inkludering på topps arrangement på Arendalsuka og en høstsamling i Bergen.

På starten av 2023 arrangerte vi en erfaringsutveksling om inkludering av flyktninger fra Ukraina. I 2024 er fortsatt prognosene for antall flyktninger fra krig og uro flere steder i verden høye. Frivillige organisasjoner gjør en viktig jobb med å ta imot flyktninger som blir bosatt og som bor på asylmottak. Organisasjonene er viktige samarbeidspartnere for myndigheter på alle nivå. Vi kan ta med oss noen av tipsene fra erfaringsutvekslingen inn i 2024.

• Vær proaktiv, oppsøk målgruppen. Samlinger til informasjonsmøter kan for eksempel gjøres på biblioteket.
• Spørre flyktningene om deres behov og ønsker.
• Inkludere alle også de med funksjonsnedsettelse og de over 55 år. I alle eksisterende aktiviteter.