Livsviktig frivillighet – Samarbeid for å nå målene

Under covid19-pandemien slet myndighetene med å nå ut til innvandrerbefolkningen. De nådde rett og slett ikke fram til alle som trengte å få vite om avstandsanbefalinger, munnbind og vaksiner. Dette så mange frivillige i innvandrerorganisasjoner, og de tilbød seg raskt å informere gjennom sine nettverk. Et svært vellykket samarbeid med det offentlige kom raskt på plass. Koronautvalget skrev i sin utredning som kom i 2023 at ”bidrag fra frivilligheten og tros- og livssynssamfunn var viktig” for kommunikasjonen ut til minoritetsbefolkningen. Trolig bidro de frivillige til å hindre sykdom og redde liv.

«God helse og livskvalitet» er et av FNs bærekraftsmål. Det handler ikke bare om å hindre sykdom, men om å skape inkluderende og aktive lokalsamfunn. For å lykkes med dette må frivilligheten være med. For hvordan ville livskvaliteten vært i en bygd uten et frivillig kulturtilbud, aktive idrettslag, meningsfulle barne- og ungdomsaktiviteter og tilrettelagte turveier i skog og mark?

Det samme kan sies om alle bærekraftsmålene: De nås ikke uten frivillighetens aktiviteter og bidrag. Frivilligheten og sivilsamfunnet internasjonalt har drevet bærekraftsmålene fram gjennom å legge press på beslutningstakerne. Nå som målene skal nås er frivillige organisasjoner avgjørende samarbeidspartnere.

Bærekraftsmålene danner en ramme for all kommunal planlegging i årene som kommer. Men det offentlige skaper ikke et bærekraftig samfunn alene. Bærekraftsmålene er felles på tvers av sektorer og landegrenser. Felles mål og interesser er avgjørende for å lykkes med samarbeid. Derfor er det også beskrivende at bærekraftsmål nummer 17 nettopp er «Samarbeid for å nå målene».

Frivillig, offentlig og privat sektor har ulike utgangspunkt, mål og ressurser, men vi deler en felles interesse for å skape et bærekraftig samfunn for våre barn og barnebarn. Derfor er jeg stolt over at Frivillighet Norges medlemmer i november vedtok en ny politisk plattform som er bygget opp rundt nettopp bærekraftsmålene.

Samarbeid og dialog er en rød tråd gjennom mye av Frivillighet Norges arbeid. I fjor fornyet vi og KS vår plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor. Vi signerte intensjonsavtale med NAV om tettere samarbeid mot utenforskap. Og vi har inngått samarbeid med flere fylkeskommuner om utvikling av frivillighetspolitikk både i fylker og kommuner.

Samarbeid gir mange fordeler: Vi kan utfylle hverandre, nå bredere ut og lære nye ting. Frivillighet Norge samarbeider nå med helsesykepleierne i Norge om å hjelpe barn og unge inn i fritidsaktivitet i frivilligheten. Vi bidrar med kunnskap og vårt verktøy, Ungfritid.no, som gir oversikt over lokale fritidsaktiviteter som helsesykepleiere kan snakke med barn og unge om. Slik kommer vi nærmere målet om at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta i organiserte fritidsaktiviteter.

Samarbeid må aldri gå på bekostning av selvstendigheten og uavhengigheten til frivilligheten. Vi i frivilligheten skal gjøre det som bidrar best til å realisere våre formål. Det er ikke alltid best å samarbeide, men det er alltid lurt å vurdere om vi kan få bedre resultater gjennom samarbeid med andre.

Det er heller ikke enkelt å samarbeide. Samarbeid krever tid og kapasitet. For at frivillige organisasjoner skal kunne være gode samarbeidspartnere må de kunne vokse og utvikle seg på sine egne premisser. Det betyr at det offentlige må legge til rette gjennom en god og helhetlig frivillighetspolitikk.

Vi må også fjerne unødvendige hindringer for samarbeid. At man ikke kan få momskompensasjon for utgifter til virksomhet som «kommer offentlige oppgaver til gode» er et stort paradoks. Det hemmer samarbeid, skaper utrygghet, uforutsigbarhet og masse unødvendig byråkrati. Her må vi bruke kraften som ligger i Frivillighet Norges politiske samarbeid til å endre reglene.

Frivillighet kan redde liv, og frivillighet gir innhold til livet. Frivillighet Norges felles visjon om «større rom for frivilligheten» handler om å skape et bedre samfunn for alle, sammen. Det er ikke bare viktig – det er livsviktig.