Hopp til hovedinnholdet

Koronapandemien og frivillige organisasjoners økonomi

Korona

Koronapandemien

Da de strenge nasjonale restriksjonene ble innført 12. mars ble det naturlig nok stor usikkerhet i frivilligheten også.

To dager etterpå kom beskjeden om at frivilligheten beholder statlige tilskudd selv om aktiviteter måtte avlyses. I april kom første kompensasjonsordning for avlyste arrangement. Denne skulle vare ut året, men med flere justeringer etter innspill fra blant annet Frivillighet Norge. Ordningene ble forvaltet av Lotteri- og stiftelsestilsynet.

Smittevernstiltak har ført til avlyste arrangement og aktiviteter, omlegging og omstilling som har krevd store ressurser i organisasjonene og skapt stor usikkerhet for fremtiden.

Mange har mistet inntektskilder, blitt nødt til å permittere ansatte og har satt driften på vent eller sparebluss. Koronapandemien har hatt og har alvorlige konsekvenser for frivillig sektor.

Samtidig har vi også sett all den skaperkraften, oppfinnsomheten, beredskapen, hjerterommet og innsatsviljen som finnes i frivilligheten ekstra tydelig i krisen.

Kompensasjonsordninger for frivilligheten:

Krisepakke 1 (5. mars til 30. april): Støtte til bortfall av inntekter på grunn av avlyste eller utsatte arrangement.

Innspill fra Frivillighet Norge:
Ordningen bør være rammestyrt og behandle søknader fortløpende. Medlemsarrangement som årsmøter omfattes av ordningen. Fjerne/redusere minimumsbeløp på 25 000,- Fjerne krav om under 60 % av inntekt fra offentlig tilskudd. Tap i forbindelse med loppemarked, salg av varer og tjenester på arrangement, leieinntekter, innsamling m.m. inkluderes i ordningen.

Krisepakke 2 (12. mars til 31. august): Justering av krisepakke 1

Endringer:
Søknader betales ut fortløpende. Inkluderte tapte billettinntekter og utleieinntekter. Inkluderte tapte inntekter for mistet oppdrag.

Krisepakke 3 (12. mars til 31. desember): Justering av krisepakke 2

Endringer:
Inkluderte inntekter fra loppemarked. Inkluderte annen spesifisert aktivitet. Fra 1. november: kun 50% støtte dersom arrangementet ikke gjennomføres.

Frivillighet Norges medlemsundersøkelse om konsekvenser av koronapandemien, utført høsten 2020, viste at 2/3 ikke hadde søkt på kompensasjonsordningen. Institutt for samfunnsforskning evaluerte ordningen på oppdrag fra Kulturdepartementet og fant at organisasjonene med de høyeste driftskostnadene hadde 80 prosent større sannsynlighet for å motta støtte enn de med de laveste driftskostnadene.

I tillegg til å jobbe for at kompensasjonsordningen skal inkludere så mange organisasjoner som mulig, har Frivillighet Norge også jobbet for at myndighetene skal kanalisere støtte via eksisterende ordninger som momskompensasjonen, Frifond og studieforbund.

I statsbudsjettet for 2021 ble det vedtatt at det skal opprettes en stimuleringsordning for frivilligheten. Målet er å få opp aktiviteten i frivillig sektor. Her er det lagt opp til at deler av midlene skal, slik Frivillighet Norge har bedt om, gå via ordningen for momskompensasjon.

Frivillighet Norge har siden mars 2020 gjennomført tre undersøkelser blant medlemmene, den første i samarbeid med LNU. Dette for å få en oversikt over hvilke konsekvenser smittevernstiltak har hatt for organisasjonene og hvordan støtteordninger best kan innrettes for å hjelpe flest. Institutt
for samfunnsforskning laget også en undersøkelse våren 2020 som viste betydelig reduksjon i aktivitet og drift i organisasjonene. Flertallet forventet reduserte eller tapte inntekter og anslo over 6 milliarder i tap for frivillig sektor.

Frivillighet Norge mener:

Krisen er ikke over

Det er fortsatt behov for støtteordninger som reelt gir mulighet til å opprettholde og øke aktivitetsnivået for hele frivillig sektor. Vi må ha som ambisjon at frivilligheten er like bred og mangfoldig etter korona som før krisen traff.