Behov for frivilligheten under koronapandemien
En tredjedel forteller at de benytter seg av ulike tilbud fra frivillige organisasjoner de ikke er medlem av.
Dette kan være som publikum, deltakelse i fritidsaktiviteter, kurs, helsehjelp, økonomisk støtte eller annen bistand i hverdagen. Hele 31 % av de som benytter seg av slike tilbud sier de benytter seg av hjelp og støttetilbud.
Det er grunn til å være bekymret over hvilke konsekvenser det får i hverdagen når mange av disse tilbudene reduseres eller forsvinner under koronapandemien.
Frivillig innsats under koronapandemien
I mars 2020 ble store deler av aktivitetene i frivilligheten stengt ned. Strenge nasjonale og lokale smitteverntiltak preget hele resten av året og gjorde at så godt som alle organisasjoner måtte avlyse aktiviteter. Samtidig oppsto det nye behov i samfunnet som følge av pandemien. Kommuner trengte hjelp fra beredskapsfrivilligheten, kontakttelefoner og tilbud om praktisk hjelp ble etablert for eldre som ble isolert i hjemmene sine, og mange pasient- og brukerorganisasjoner tilbød tilpasset informasjon og oppfølging til sine medlemmer.
En undersøkelse utført av Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor viser at mer enn én av fire nordmenn har gjort en frivillig innsats under koronakrisen.
Nye former for deltakelse under pandemien
En kartlegging blant Frivillighet Norges medlemmer, utført i september/oktober 2020, viste at 2 av 3 organisasjoner hadde etablert nye aktiviteter og nesten 9 av 10 hadde endret noen av aktivitetene sine som følge av pandemien. Den mest vanlige tilpasningen var digitale og nettbaserte versjoner av aktivitetene. For mange fungerte disse aktivitetene som en måte å opprettholde kontakten med medlemmer og frivillige. I noen tilfeller har situasjonen også drevet fram utvikling av digitale tilbud som gjør at flere kan delta og som kan erstatte reising.
Samtidig har de digitale løsningene klare svakheter og det oppleves som vanskelig å skape det samme fellesskapet som ved ordinære aktiviteter. Rekruttering av nye deltakere har vært sterkt redusert, og mange deltakere, medlemmer og frivillige har falt fra. En bekymring er at frafallet er størst blant de som i utgangspunktet hadde den løseste tilknytningen til organisasjonene.
Fokus på økt deltakelse i frivilligheten under koronapandemien
Gjennom prosjektet Frivillig.no har Frivillighet Norge hatt fokus på økt deltakelse i et år preget av usikkerhet, uforutsigbarhet og vanskelige forhold for de frivillige organisasjonene. De forskjellige målgruppene for rekruttering inn i frivilligheten har ulike forutsetninger for deltakelse gjennom pandemien. Organisasjonene måtte tenke nytt, kreativt og annerledes for å opprettholde aktivitet og fortsatt rekruttere nye inn. Mange organisasjoner måtte trappe ned sin aktivitet i 2020, mens andre trappet opp eller la om til annen aktivitet enn tidligere, for å tilpasse seg situasjonen.
Organisasjonene uunnværlig i den nasjonale dugnaden
Erfaringer fra bl.a. organisasjonene i ressursgruppen knyttet til Frivillig.no forteller om både full stopp og opptrapping. Nye tiltak som frivillighetens koronatelefon, digital leksehjelp, oversetting av koronainformasjon til mange språk og ringevenner er eksempler som økte deltakelse, aktiverte eksisterende frivillige i nye roller og rekrutterte nye inn i organisasjonene. Mange av tiltakene var nye, ble raskt tilpasset og igangsatt for å møte samfunnets utfordringer, spesielt i pandemiens første fase.
Noen måtte gire ned
Men selv om mange organisasjoner giret opp og om, så var det veldig vanskelig å drive for organisasjoner der størsteparten av de frivillige og/eller brukerne er i risikogruppe på grunn av alder eller helsesituasjon. For mange av organisasjonene ble valget derfor å trappe betraktelig ned aktiviteten, og med dette ikke bare redusere sitt tilbud til målgruppene, men å på veien risikere å miste betydelige antall frivillige og/eller medlemmer i det som viste seg å være en tidsperiode av ukjent lengde.