Fra pandemiår til 2030

Nettverk for frivillighetens håndtering av koronapandemien

Da Norge stengte ned i mars 2020, møtte de frivillige organisasjonene mange felles utfordringer. Da aktivitetene stengte ned, forsvant også inntektsmuligheter, frivillige og medlemmer. Samtidig viste pandemiperio- den nye hender og muligheter som kan være verdifulle inn i framtida.

Med dette som utgangspunkt, tok Frivillighet Norge initiativ til et nettverk for frivillighetens håndtering av koronapandemien i 2020. Det var et åpent forum, der medlemsorganisasjoner kunne dele erfaringer med hverandre og Frivillighet Norge underveis. For Frivillighet Norge var det en viktig lyttepost i en situasjon som endret seg mye og til tider dramatisk.

Koronakommisjonens rapport

I Koronakommisjonens første rapport, NOU 2021:6 Myndighetenes håndtering av koronapandemien, evalueres samarbeidet med frivilligheten. Det legges særlig vekt på beredskapsorganisasjoner, men også på andre som har spilt en direkte rolle med for eksempel informasjonsformidling. Kommisjonen konkluderer slik:

Vi ser at frivilligheten har spilt en viktig rolle for mange under pandemien – både gjennom bistand i beredskapsarbeidet, kommunikasjon til ulike grupper og opprettholdelse av aktivitet og sosial støtte til mennesker. Brukerperspektivet fra pasientorganisasjoner er verdifullt for myndighetenes krisehåndtering. Kommisjonen mener det vil være nyttig å evaluere samarbeidet mellom myndighetene og frivilligheten for å trekke ut gode erfaringer for likeverdig offentlig – frivillig samarbeid for framtiden. Samarbeid i krise bør bygge på likeverdig samarbeid i normalsituasjoner.

Kommisjonen skal avlevere sin avsluttende rapport 26. april 2022.

Frivilligheten mot 2030

Våren 2021 hadde koronapandemien vart ett år. Mange av de frivillige organisasjonene begynte å kjenne på langtidsvirkningene av pandemien og tiltakene for å bekjempe den. Vi så også at mange av de utfordringene vi allerede hadde begynt å se i samfunnet, ble forsterket under pandemien.

På vei ut av pandemien er det nødvendig å tenke nytt og godt i arbeidet med å bygge opp samfunnet igjen. Frivillige organisasjoner har alltid vært i front i samfunnsutviklingen og har vært raskt ute med å identifisere behov i befolkningen og tilpasse drift og aktiviteter til disse. Vi ønsket derfor å løfte blikket sammen med våre medlemsorganisasjoner og se frivilligheten inn i framtida.

Vi satte i gang en scenarioprosess, som skulle identifisere drivkrefter som påvirker frivillige organisasjoner, identifisere hva rammevilkårene og frivillige organisasjonene kan være i 2030 og se på hva slags grep som kan tas for å møte disse. Prosessen ble gjennomført blant våre medlemsorganisasjoner med en kombinasjon av dybdeintervjuer og ideverksteder.

Rapporten fra arbeidet ble presentert på Frivillighetens dag 5. desember 2021. På bakgrunn av de mange drivkreftene som ble identifisert, skisserer rapporten to motsetninger frivillige organisasjoner står i:

• Forventninger om å bruke mer tid på aktiviteter i stedet for administrasjon, samtidig som kravene til rapportering øker, herunder nye lovbestemmelser som krever mer administrasjon.
• Økende kompetanse i frivillig sektor, men likevel økende styring ovenfra og ned, gjennom forhåndsdefinerte forventninger som følger tilskuddsmidler.

Med disse utfordringene og mulige samfunnstrender som utgangspunkt, skisserte rapporten fire scenarier framover for frivilligheten i 2030, som hvert plasserer seg på to akser:

• En akse mellom høy grad av tillit og autonomi på en ene siden og sterk økonomisk, politisk og juridisk styring på den andre.

• En kryssende akse mellom individuelle, egosentriske behov på den ene siden og sterk fellesskapsfølelse i befolkningen på den andre.

Dette ga fire scenarier, som kan ses på modellen over. Scenariene er ment som ytterpunkter, som utgangspunkt for å tenke på overordnet nivå.