Framtidas frivillighet
Det er vanskelig å spå om framtida. Det har de siste årene vist oss til fulle.
Vi har lagt bak oss en lang periode som har krevd mye fra de frivillige organi- sasjonene. Høsten 2021 trodde nok mange at tiden med stadig skiftende smittevernrestriksjoner var over. Så kom omikronvarianten av koronaviruset med ny nedstenging, nye avlysninger og nye behov som frivilligheten har bidratt til å dekke.
Vi vet at pandemien har ført til nedgang i aktivitet i store deler av frivilligheten. Færre har vært frivillige, færre har deltatt på arrangementer og mange organisasjoner har mistet medlemmer. Det kommer til å få varige konsekvenser – både for frivilligheten og for samfunnet.
Jeg tror folk har lyst til å komme tilbake til frivilligheten nå som det er mulig, men det vil ikke skje av seg selv. Den viktigste årsaken til at folk ikke deltar i frivilligheten, er at de ikke har blitt spurt. Vi trenger et felles løft for å øke deltakelsen, og noe av det viktigste vi gjør, er å vise fram alle mulighetene til å engasjere seg. Frivilligheten har noe som passer for alle, og alle har noe å bidra med.
«I fjor fikk vi et historisk gjennombrudd da Hurdalsplattformen til regjeringen Støre slo fast at frivilligheten skal få full momskompensasjon gjennom en regelstyrt ordning. Det er en stor seier og viser kraften vi har når hele frivilligheten står sammen.»
Pandemien har vist frivillighetens samfunnsverdi. Organisasjonene på beredskapsfeltet har vært viktige for å avlaste det offentlige. Men også andre typer organisasjoner, for eksempel helseorganisasjoner og innvandrer- organisasjoner, har spilt en avgjørende rolle. Med nettverk, tillit og kunnskap om målgrupper, har de nådd ut med
informasjon til mange som det offentlige ikke når og avdekket mangler i den offentlige håndteringen av pandemien. Dette tror jeg har vært en øyeåpner for mange. Framover må de mange samarbeidene som har oppstått gjennom pandemien, videreføres.
Er det én ting det likevel er enkelt å spå, så er det at det kommer flere kriser. Når dette skrives er det krig i Europa, og frivilligheten stiller opp - både med humanitær hjelp i krigssonen og med hjelp til flyktninger i nabolandene og her hjemme i Norge. Med en sterk, mangfoldig og uavhengig frivillighet står vi som samfunn bedre rustet til å takle kriser. Frivilligheten er en del av samfunnets immunforsvar, som vi må sørge for å ta godt vare på.
Fra jeg begynte i Frivillighet Norge i 2006, er momskompensasjon til frivilligheten den saken jeg har jobbet mest med. I fjor fikk vi et historisk gjennombrudd da Hurdalsplattformen til regjeringen Støre slo fast at frivilligheten skal få full momskompensasjon gjennom en regelstyrt ordning. Det er en stor seier og viser kraften vi har når hele frivilligheten står sammen.
I 2022 feirer vi det frivillige engasjementet over hele landet gjennom Frivillighetens år. Det er forhåpentligvis også startskuddet på den nye hver- dagen. Vi har bidratt til å utfordre og utvikle samfunnet vårt over lang, lang tid. Det er ingen grunn til å stoppe nå.
Framtidas frivillighet er ikke noe som bare skjer, det er noe vi skaper sammen, i de frivillige organisasjonene, hver dag, hele året, alle år.
Stian Slotterøy Johnsen
Generalsekretær, Frivillighet Norge