Lovpålagte kommunale råd

Rådgivende organer som kommunen er lovpålagt å etablere og drive.

Kommuner kan nedsette ulike råd og utvalg til å rådføre seg med i ulike saker. Sammensetningen av rådene vedtas av kommunestyret. Organisasjoner som representerer de ulike gruppene, har rett til å fremme forslag til kandidater til rådene. Rådene har møter og behandler saker som angår dem som skal opp i kommunestyret og fylkestinget. Rådene kan ha møte- og talerett i disse styrene. De kan også ha myndighet til å fordele bevilgninger. Det er tre råd som kommunen er lovpålagt å ha*:

Ungdomsråd

Ungdomsråd skal spørres om råd i alle saker som angår ungdom. Ungdomsråd velges på ulike måter i ulike kommuner, men ofte kommer representantene fra elevråd på skoler som ligger i kommunen.

Ungdomsråd kan være en god samarbeidspartner for frivilligheten, som også kan bruke rådet til å hente råd om hva ungdommen ønsker. I tillegg kan det være lurt å samarbeide om saker som både ungdom og frivilligheten er opptatt av, for eksempel gratis lokaler til aktiviteter, flere tilbud til barn- og unge og anti-mobbearbeid.

Råd for personer med funksjonsnedsettelse

Råd for personer med funksjonsnedsettelse skal spørres om råd i alle saker som gjelder dem. Rådet kan være en god samarbeidspartner når det kommer til arbeidet med barrierer for deltagelse, universell utforming og anti- diskrimineringsarbeid.

Eldreråd

Eldreråd skal spørres om råd i alle saker som gjelder dem. Rådet kan være en god samarbeidspartner når det kommer til arbeidet med rekruttering av flere eldre frivillige og eldre som ressurs, i tillegg til en rekke andre saker.

* I noen kommuner er eldrerådet og rådet for personer med funksjonsnedsettelser slått sammen.

De lovpålagte kommunale rådene er ikke til erstatning for bred involvering av frivillige organisasjoner i saker og prosesser hvor dette er naturlig.