Frivillighet og sosial bærekraft
FNs bærekraftsmål
De sytten bærekraftsmålene (Sustainable Development Goals - SDGs) handler om å oppnå bærekraftig utvikling på tre områder: økonomisk, sosialt og miljø. Et viktig prinsipp for arbeidet er at alle skal nyte godt av utviklingen. Ingen mennesker skal falle utenfor eller etter. Norge har forpliktet seg til å jobbe for å nå målene. Arbeidet omfatter alle deler av samfunnet, også frivillig sektor. Frivilligheten bør se sine aktiviteter og tilbud i sammenheng med disse målene, og bruke mulighetene sektoren har for å bidra til å nå dem.
Frivillig sektor har en viktig plass i bærekraftige samfunn
Frivillig sektor har en stor betydning for bærekraftig utvikling i sosialt bærekraftige samfunn. Bærekraftig utvikling defineres som en utvikling som møter det mennesker trenger i dag, uten å ødelegge for behovene til fremtidige generasjoner. Den viktigste ressursen i sosialt bærekraftige samfunn er menneskene. Sosial bærekraft handler om at alle mennesker i dag og i fremtiden skal ha like sjanser til et godt liv med god helse, og uten diskriminering. I et sosialt bærekraftig samfunn har alle lik tilgang til goder som arbeid, utdanning og trygge nærmiljø, drevet på en måte som gjør at det ikke bruker opp ressursene for fremtiden.
Frivillighetens verktøy for sosial bærekraft
Frivillig sektor har verktøy og muligheter for sosial bærekraft som offentlig og privat sektor ikke har. Frivillig sektor ser og bruker ulike menneskers evne, uavhengig av funksjonsevne, etnisitet og økonomisk status. Frivillig sektor kan i større grad enn det offentlige gi målrettede og individuelle tilbud som fanger opp flere menneskers behov.
Frivillig sektor når også veldig bredt ut også geografisk. I store og små lokalsamfunn kan frivillig sektor finne frem til de menneskene som trenger det mest. Særlig de som har minst tilgang på offentlige tilbud og aktiviteter.
Kommuner har også en viktig rolle i arbeidet for å sikre sosialt bærekraftige samfunn. Kommuner leverer lovpålagte tjenester innenfor helse, skole og sikkerhet for befolkningen. Frivilligheten og kommunen må samarbeide for å lage et godt tilbud som når ut til alle.
Frivillighet og endring
Frivillig sektor er ofte de som merker endringer i samfunnet raskest. Tilbud for bedre mental helse kan oppleve økt pågang fra mennesker som søker hjelp. I økonomiske nedgangstider blir køene ved matutleveringene lenger, og flere barn slutter i fritidsaktiviteter. Frivillig sektor tar opp disse problemstillingene, og er gode samarbeidspartnere for offentlige myndigheter når ny kunnskap skal innhentes og nye aktiviteter og tilbud skal utvikles.
Frivillighetens tre gode bidrag
Frivillighet Norge har identifisert tre områder der frivillig sektor spiller en avgjørende rolle for sosialt bærekraftige samfunn:
Tilhørighet
Tilhørighet handler om å ha tilknytning til andre mennesker eller steder. Frivillighetens arbeid mot utenforskap er også arbeid for tilhørighet. De sosiale forskjellene i samfunnet øker, og flere faller ut av offentlig og privat sektor. Noen faller ut av arbeidslivet, andre får ikke lenger delta på aktiviteter som koster penger. Kostbart utstyr, kontingenter og avgifter gjør det for dyrt. Manglende universell utforming og tilrettelegging gjør at personer med nedsatt funksjonsevne ikke får delta. Dette fører ikke bare til at de mister venner og nettverk, men at de ikke lenger har arenaer de kan være med på å utvikle.
Å gi mennesker muligheten til å bidra i utvikling av egne nærmiljøer gjennom deltagelse i frivilligheten styrker tilhørigheten, og hjelper til med å aktivisere sårbare grupper som frivilligheten jobber spesielt med. Å delta i frivilligheten styrker eierskapet til lokalmiljøet der man bor og lever. Dette gjelder uansett om deltagelsen er som frivillig eller bruker av tilbudene og aktivitetene. Deltagelse brukes som et mål på tilhørighet. Kommuner kan bruke deltagelse for å si noe om lokalbefolkningen føler tilhørighet.
Frivilligheten kan bidra både med å drive tilbud og aktiviteter til mennesker som står i fare for å falle utenfor, og holde kommunen informert om deltagelse i aktivitetene. Å drive en aktivitet skaper også tilhørighet og et felleskap i lokalsamfunnet. Et mangfoldig organisasjonsliv og aktivitetstilbud er et tegn på sterk tilhørighet og felleskap.
For økt tilhørighet må barrierer for deltagelse bygges ned, og frivilligheten må og skal bidra!
Trygghet
For å skape trygghet må man sikre rettferdig fordeling av goder og lik tilgang på ressurser. Goder kan være inntekt, gode relasjoner til andre mennesker og opplevelsen av at barn kan leke fritt i nærmiljøet. Frivilligheten bidrar med trygge aktiviteter og arrangerer lavterskeltilbud som gjør at flere kan delta. Medvirkning er også viktig for trygghet. Deltagelse i beslutningsprosesser gir tilgang til informasjon. Informerte innbyggere føler seg trygge. Frivilligheten er en arena der mange mennesker får medvirke, og kommunen kommer i kontakt med grupper som ikke vanligvis deltar i lokalsamfunn eller -demokratiet.
Trygghet er også å vite at man ikke opplever diskriminering, mobbing eller utestengelse. Trygge samfunn inkluderer alle, uansett alder, kjønn, etnisk bakgrunn, legning, helsesituasjon og tro. Frivillige organisasjoner driver inkluderende rekruttering, og bidrar til at deltagelse speiler mangfoldet i samfunnet generelt. Dette gjør at flere grupper føler seg representert. Mennesker som føler seg representert, føler seg også tryggere.
Tillit til mennesker og myndigheter
Tilliten til mennesker og myndigheter er høy i Norge sammenliknet med mange andre land. Vi tror at våre medmennesker vil oss vel, at politikerne jobber for det som er best for oss alle, og at myndighetene leverer de tjenestene vi trenger på helse, skole og økonomisk trygghet. Norge har også relativt høy valgdeltagelse. Denne tilliten kommer ikke av seg selv, og den er under konstant press. Falske nyheter og negative oppslag om politikere og andre myndighetspersoner undergraver tilliten.
Frivilligheten spiller en viktig rolle for å bygge tilliten opp, og skape mer tillit. Frivillige aktiviteter legger til rette for at mennesker kan møtes og bidra i samfunnet, særlig lokalt. Mennesker som jobber sammen og kjenner hverandre, stoler i større grad på hverandre. I lokalsamfunn der deltagelsen i frivilligheten er høy, er også valgdeltagelsen høy. Det bygges nettverk der folk bruker tid og ressurser for felles goder, man blir kjent med nye grupper mennesker og øker på den måten tilliten.
