Hopp til hovedinnholdet

Hva kan du gjøre for å øke deltagelse?

Å være forandringen du vil se i verden er en god start i arbeidet for økt deltagelse!

Alle kan gjøre noe for økt deltagelse

Arbeid for økt deltagelse i samfunnet er noe alle kan gjøre, og ta en rolle i. På samfunnsnivå kan vi bli flinkere til å vise frem verdien av deltagelse og sette enda mer pris på frivilligheten. Dette kan vi gjøre gjennom nasjonale feiringer av frivillighetens dag. På lokalt nivå kan vi bli flinkere til å informere om alle tilbud og aktiviteter som finnes i lokalsamfunnet. På individnivå må vi bli flinkere til å spørre de vi har rundt oss om de vil delta i våre aktiviteter. Vi må fortelle de som driver aktiviteter hvor viktig de er for lokalmiljøet.

Jan Erik Grundtjernlien
NAV har ansvar for å informere sine brukere om hvilke tilbud som finnes, og samarbeide med lokal frivillighet til det beste for tjenestemottaker. FOTO: Frivillighet Norge/Birgitte Heneide

Som ansatt i NAV har du som jobb å øke deltagelse, gjennom å hjelpe tjenestemottakere inn i jobb og aktivitet. Du måles ofte på om voksne brukere kommer i jobb. Det er også en forventning om at du skal kartlegge behov for og ønske om fritidsaktiviteter hos familier med barn. I tillegg kan du bidra til å øke livskvaliteten og forebygge ensomhet hos tjenestemottakerne. Dette bør du gjøre i samarbeid med frivilligheten.

Rundskriv til lov om sosiale tjenester - samarbeid med frivillighet

I rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV står det om NAV og samarbeid med frivilligheten:

Kommunen bør samarbeide med brukergruppenes organisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgavene som kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Videre står det at frivillige organisasjoner bidrar til å styrke og opprettholde mangfold i tilbudet til vanskeligstilte, og driver aktivitets- og kulturtilbud for både barn, ungdom og voksne, som NAV- ansatte bør kjenne til. Dette gir muligheter til å bruke kontakten med tjenestemottakere til å veilede dem inn i frivilligheten.

Frivillighet erstatter ikke lovpålagte tjenester

NAV har ikke anledning til å veilede tjenestemottakere til frivillige tjenester som erstatning for NAVs plikter til sosiale tjenester. Det kan for eksempel IKKE henvises til matutdeling i steden for å yte økonomisk bistand, eller til nattilbud fremfor å innvilge midlertidig botilbud. MEN, det finnes en rekke andre aktiviteter og tilbud du kan vise til, basert på tjenestemottakers status.

Frivillighet Norges råd til veiledning når tjenestemottaker er:

Arbeidssøkende

Kan jeg være frivillig når jeg er arbeidsledig og får dagpenger på NAV? Det er et vanlig spørsmål, og svaret er JA! Det er masse frivillig innsats som kan utføres som arbeidssøkende, som ikke må på meldekortet.

Regelen som gjelder er at kun ”aktivitet som kan gi eller som normalt ville ha vært betalt” skal føres på meldekortet . "Ulønnet arbeid, sosiale tjenester og besøkstjenester for funksjonshemmede og eldre. Eller Arbeid for humanitære organisasjoner, religiøse organisasjoner, idrettslag og liknende, for arbeid som normalt utføres av medlemmer og frivillige uten godtgjørelse" skal ikke føres opp må meldekortet. Det betyr at du trygt kan veilede arbeidssøkende inn i frivilligheten, og motivere til frivillig aktivitet. Denne aktiviteten kan føre til økt mestringsfølelse, og styrke følelsen av å bidra.

Er du usikker på om det finnes frivillige aktiviteter i din kommune? Frivillighet Norge anbefaler:

  • Sjekk Frivillig.no, en oversikt over frivillige oppdrag. Her kan du finne hvilke organisasjoner og behov som finnes i nærheten av deg.
  • Ta kontakt med din lokale frivilligsentral. De har oversikt over frivillige tilbud der du og brukeren bor.
  • Ta kontakt med frivilligkoordinator/fritidskoordinator/folkehelsekoordinator. De fleste kommuner har en rolle som har ansvaret for administrasjonen av frivilligheten i kommunen. Denne rollen kan ligge til ulike arbeidstitler. Stadig flere kommuner har frivilligkoordinatorer, og noen steder er det lagt til folkehelsekoordinatorer eller fritidskoordinatorer. Finn ut hvem som har ansvaret i din kommune.
I arbeidstrening

Frivillig sektor har mye å bidra med når det kommer til å gi arbeidstrening til de som av ulike grunner står utenfor det ordinære arbeidslivet. Arbeidstrening regnes ikke tradisjonelt som frivillig arbeid, og er ofte avtaleregulert i avtaler mellom organisasjon, lag eller foreninger og NAV eller andre jobbformidlere. NAV har en egen ordning der frivillige organisasjoner kan søke om tilskudd aktivisering og arbeidstrening.

En rapport fra 2021 tok for seg en rekke ulike mottakere av disse midlene, både frivillige aktører og sosiale entreprenører. Resultatene er varierende, men i de fleste tilfeller hadde arbeidstreningen bidratt til en mer meningsfylt hverdag for deltagerne, og mange kom i ordinær jobb gjennom arbeidstreningen.

Frivillighet Norge anbefaler:

  • Skaff deg en oversikt over hvem som mottar penger via denne ordningen, slik at du kan veilede tjenestemottakere til disse prosjektene.
  • Skaff deg oversikt over eventuelle andre samarbeidsavtaler NAV har med lokale organisasjoner, lag og foreninger, slik at du kan veilede tjenestemottakere til disse prosjektene.
Permittert

Det er det samme regelverket knyttet til frivillig arbeid for de som mottar dagpenger under permittering og de som mottar dagpenger under arbeidsledighet. Generelt gjelder følgende for frivillighetsarbeid for dagpengemottakere:

  • Frivillighetsoppdrag må være ulønnet.
  • Arbeidssøker må være villig til straks å avbryte frivillighetsoppdraget dersom dette er til hinder for å akseptere tilbud om arbeid eller deltakelse i arbeidsrettet tiltak.
  • Frivillighetsoppdrag behøver ikke nødvendigvis være formidlet gjennom frivillighetssentralen, men arbeidstiden må begrenses til maksimalt fire dagsverk per uke for den enkelte arbeidssøker, slik at vedkommende også kan være aktiv i søking etter arbeid.
  • Frivillighetsarbeidet må ikke omfatte oppdrag knyttet til inntektsgivende virksomhet som frivillige organisasjoner og liknende driver i konkurranse med regulær næringsvirksomhet.
  • Frivillig arbeid for humanitære organisasjoner, politiske partier, religiøse organisasjoner, idrettslag o.l. som normalt utføres av medlemmer og sympatisører uten godtgjøring, skal ikke føres på meldekort.

Arbeid som normalt uføres av egne lønnede ansatte, eller tjenester som normalt kjøpes av næringsdrivende, skal alltid føres på meldekortet. Dette kan for eksempel være kioskdrift i regi av idrettslaget, flyttebyråtjenester osv.

Å kjenne til frivillige aktiviteter og tilbud der permitterte kan bidra, og føle seg nyttig, vil være med på å hjelpe permitterte eller arbeidssøkende tilbake inn i arbeidslivet.

Ufør

Frivillig arbeid skal og kan ikke ha betydning for uføretrygd. Man kan bidra frivillig, også som ufør. Det er muligheten for lønnet arbeid som har betydning for uføretrygden.

Å gi uføre muligheten til å bidra inn i frivillig sektor og den store verdiskapningen som foregår der, kan være med på å gi uføre styrket selvfølelse, og også bidra til at tjenestemottaker opprettholder et sosialt nettverk etter å ha falt ut av ordinært arbeidsliv.

Frivillighet Norge anbefaler:

  • Vis til Frivillig.no og se om det finnes frivillige oppdrag og behov i kommunen du jobber.
  • Vis til lokale frivilligsentraler.
Sykemeldt

Som hovedregel er det ingen begrensninger på hvor mye frivillig arbeid en som er sykemeldt kan gjøre på fritiden. I enkelte tilfeller kan frivillig arbeid få en betydning for NAVs vurdering av den sykemeldte sin arbeidsevne. Dette skjer hvis det frivillige arbeidet er av en slik karakter at man kan stille spørsmål med hvorfor den sykemeldte ikke er i stand til å utføre arbeidsoppgavene i jobben man er sykemeldt fra.

Det er derfor ingen ting i veien for at du kan veilede sykemeldte inn i frivilligheten. Frivilligheten kan være en arena der sykemeldte opplever nye sider ved seg selv, og bidrar til bedre psykisk og fysisk helse.

Frivillighet Norge anbefaler:

  • Vis til Frivillig.no og se om det finnes frivillige oppdrag og behov i kommunen du jobber.
  • Vis til lokale frivilligsentraler.
Barnefamilie

I rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV står det at dersom tjenestemottaker har barn, skal dette tas spesielt hensyn til. Rundskrivet understreker at barn og unge kal sikres tygg oppvekst, og kunne delta i alminnelig skole- og fritidsaktiviteter, uavhengig av om foreldrene har en vanskelig økonomi. Dette innebærer at utgifter til barn og unge kan være en del av livsoppholdet, selv om tilsvarende utgifter for voksne ikke er det.

Videre står det at det er særlig viktig at barn og unge gis anledning til å delta i aktiviteter som det er vanlig å delta i der de bor, og i den grad dette krever særlig utstyr skal dette inngå i livsoppholdet. Dette kan for eksempel gjelde ... utstyr til vanlige uteaktiviteter, eller mer spesielt utstyr til bestemte organiserte aktiviteter. Hvis det finnes en ordning der det er mulig å låne slikt utstyr fra et utstyrslager eller idrettslag, kan dette tillegges betydning (se om du finner en slik ordning i din kommune her: Frivillighet Norges støtteside (støtten kan ikke erstatte NAVs plikter til sosiale tjenester)

Frivillighet Norge anbefaler:

  • Vise til Ungfritid.no og oppfordre familien til å finne en tilpasset aktivitet
  • Kunne henvise videre til fritidskoordinator eller aktivitetsguide, hvis kommunen har en slik rolle
  • Kjenne til lokale frivilligsentraler
Ungdom

Unge under 30 år er en prioritert gruppe hos NAV, og det mange av disse som deltar i tiltak i regi av frivillige organisasjoner.

Frivillighet Norge anbefaler:

  • Skaff deg en oversikt over hvem som mottar penger via tilskudd aktivisering og arbeidstrening., slik at du kan veilede tjenestemottakere til disse prosjektene.
  • Skaff deg oversikt over eventuelle andre samarbeidsavtaler NAV har med lokale organisasjoner, lag og foreninger, slik at du kan veilede tjenestemottakere til disse prosjektene.
  • Veiled tjenestemottaker videre til frivilligsentral og/eller frivilligkoordinator

Frivillighet Norges tips og anbefalinger til tiltak du kan sette i gang for å styrke samarbeidet mellom kommune og frivillighet nå:

Lære om barrierene og verktøy

Frivillighet Norge har gjort undersøkelser som viser at det er seks barrierer for deltagelse i frivilligheten: Kjennskap, kultur, tilgjengelighet, tid, økonomi og oppfølging. For å få til økt deltagelse, må dette bygges ned. Frivillighet Norge anbefaler deg å lære deg mer om de ulike barrierene, og verktøyene som kan tas i bruk for å bygge dem ned. Dette er kunnskap og tiltak du kan bruke med en gang.

Les mer om barrierene her, eller velg den barrieren som er mest aktuell for deg i menyen til venstre. For hver barriere følger det en verktøykasse, der du finner Frivillighet Norges anbefalte verktøy.

Barrierene for deltagelse
Jo mer du vet om barrierene for deltagelse, jo lettere er det for deg å jobbe for å bygge dem ned.

Opprett avtaler om områder å samarbeide på

Når ulike parter skal samarbeide, er det lurt å ha skriftlige avtaler mellom partene. Avtalene er verktøy for å sikre tydelige roller, mandat og forpliktelser mellom partene i avtalen. Avtalen bør også si noe om faste møter mellom partene, som sikrer at samarbeidet ikke stopper opp.

Trondheim kommune har laget en mal for samarbeidsavtalene de skriver med frivillige lag, foreninger og organisasjoner. I tillegg har de skrevet en egen avtale med Frivilligsentralene.

Gå til eksempel på avtale mellom kommune og frivilligsentral

Frivilligheten kan også ta initiativ til å skrive avtaler med kommunale tjenester. Frogn Bygdekvinnelag og Frogn kommune ved Flyktningtjenesten i NAV, der Bygdekvinnelaget nå er en del av kurs- og aktivitetstilbudet til flyktninger i kommunen.

Gå til avtale mellom Frogn Bygdekvinnelag og NAV


Intro barrierer
Gå til neste artikkel