Hopp til hovedinnholdet
Søk

Hva er frivillig sektor?

Bilde av lapper der det står hva frivillighet betyr for ulike mennesker!
Frivillig sektor er stor og rommer mange behov, ønsker, følelser og forventninger. FOTO: Birgitte Heneide

Frivilligheten som samfunnssektor

Frivilligheten er en samfunnssektor, på lik linje med privat sektor og offentlig sektor. Frivilligheten har en egenverdi, og frivillig aktivitet er i seg selv et gode. Frivilligheten fyller viktige funksjoner i samfunnet. Frivilligheten fyller rommet mellom individer, og mellom det offentlige og næringslivet, og er dermed en egen samfunnssektor som må stimuleres med andre virkemidler enn offentlig sektor og næringslivet.

Frivillig sektor er stor og mangfoldig...

og har en rekke roller, organisasjoner lag og foreninger. Mest sannsynlig kjenner du ikke igjen alle rollene eller aktørene fra ditt eget lokalmiljø. Målet er heller ikke å ha alle rollene og aktørene i lokalmiljøet, men å finne og bli kjent med de aktørene som er viktige for deg, og for frivilligheten der du er.

Tenk etter, hvem er de viktige aktørene i frivilligheten for deg?

Viktige begreper for deg som er statlig politiker:

Et første spørsmål du kan stille for å finne ut om en aktør er en del av frivillig sektor er:

- Kan aktøren registreres i Frivillighetsregisteret i Brønnøysundregisteret?

Hvis varet er ja, er aktøren en del av frivillig sektor. Er svaret nei, kan det fortsatt være at aktøren jobber med frivillighet, men er ikke en del av frivillig sektor. Et eksempel på dette er en kommunalt ansatt frivilligkoordinator, som er en del av offentlig sektor.

Frivillig sektor består av frivillige virksomheter:

  • Ikke-økonomiske (ideelle) foreninger
  • alminnelige stiftelser som ikke deler ut midler, eller som utelukkende foretar utdelinger til frivillig virksomhet
  • næringsdrivende stiftelser som utelukkende foretar utdelinger til frivillig virksomhet
  • aksjeselskaper som utelukkende foretar utdelinger til frivillig virksomhet

Aktiviteter som er organisert og drives av det offentlige, regnes ikke inn i frivillig sektor.

Frivillig sektor består av frivillige virksomheter.

Det er flere aktører som er relevant for frivilligheten, som IKKE regnes inn som en del av frivillig sektor. Frivillighet Norge har forsøkt å samle alle aktørene som jobber med frivilligheten i Ordbok Frivillighet.

Frivilligsentraler, frivillige organisasjoner og medlemsorganisasjoner er en del av frivillig sektor.

Frivillighetens organisering

Frivilligheten er ikke organisert på en felles måte, men har noen fellestrekk. Mange frivillige organisasjoner, lag og foreninger har ulike ledd i organisasjonen.

Paraplyorganisasjoner

Paraplyorganisasjoner er sammenslutninger av ulike organisasjoner, gjerne innenfor samme fagfelt. Det finnes paraplyorganisasjoner innenfor kultur, beredskap, og barne- og ungdomsfeltet. Organisasjonene danner paraplyorganisasjoner for å bli sterkere, spesielt opp mot nasjonale myndigheter. Det er lettere å nå frem med sine synspunkter og meninger når man representerer flere deltagere og medlemmer.

Sentrale organisasjonsledd

Mange frivillige organisasjoner, særlig de store, har nasjonale ledd. Det nasjonale leddet kalles gjerne et landsstyre, som velges av et landsmøte. Det sentrale organisasjonsleddet har som regel et mandat til å stå for den daglige driften av organisasjonen, og gjennomføre tiltak vedtatt av et årsmøte. Noen organisasjoner har egne ansatte som hjelper det sentrale organisasjonsleddet med arbeidet. Et eksempel på dette er Røde Kors, som har en president valgt av landsstyremøtet, og en generalsekretær som er valgt av landsstyret.

Regionale ledd

Noen frivillige organisasjoner har regionale ledd. Dette er leddet under det nasjonale, og er ofte basert på geografi (Sør-/Øst-/Vest-/Nord-Norge, fylker eller andre regionsdefinisjoner). Et eksempel er LHL, som har fylkeslag. Regionale ledd har ansvaret for å følge opp organisasjonens drift innenfor den regionen de jobber. Regionale ledd kan også ha egne ansatte.

Lokale ledd

Fordi all frivillighet skjer lokalt, har de aller fleste frivillig organisasjoner lokale ledd. Om de ikke har lokale valgte styrer, organiserer de som regel aktiviteten sin i lokallag som har ansvar for å drive de ulike tilbudene og arrangementene som det er vedtatt at organisasjonen skal drive. Et eksempel på dette er Det Norske Hageselskap, som har ca. 270 hagelag over hele Norge.

Klubber og foreninger

I tillegg til de store organisasjonene med mange ledd finnes det også en rekke store og små klubber og foreninger som er organisert lokalt. Flere kommuner har egne oversikter over lag og foreninger som er etablert i sin kommune, men det er ikke alltid den har fått med alle. Frivillighet Norge kan hjelpe til med å kartlegge frivilligheten:

Kartlegging av lokal frivillighet

Hvem deltar i Frivilligheten

Økt deltagelse er all form deltagelse, ikke bare flere frivillige. I Ordbok Frivillighet har Frivillighet Norge samlet ulike kategorier av deltagere, med definisjon og forståelse av kategoriene. Oversikten er ikke komplett, det er kategorier av deltagere som ikke er beskrevet. Oversikten tar for seg de kategoriene som Frivillighet Norge mener er mest relevante for frivilligheten. Kategoriene er heller ikke gjensidig utelukkende. Det betyr at en person kan være i flere kategorier, og bevege seg mellom dem.

Målet med å definere de ulike deltagerne, er at det er med på å bestemme hvilke strategi, hvilke virkemidler og verktøy du tar i bruk i arbeidet med økt deltagelse. En frivillig blir ikke rekruttert på samme måte som en giver, og de har forskjellige behov og ønsker knyttet til engasjementet sitt.

Eksempler på deltagere:

Medlem - Frivillig - Giver - Deltager - Foreldreleder/-frivillig - Tillitsvalgt

Hvem er de frivillige?
Gå til neste artikkel

Relaterte artikler