Hvem kan du samarbeide med?

De aller fleste barna i Norge deltar i en fritidsaktivitet. En av utfordringene er å finne de barna som trenger ekstra hjelp for å kunne begynne i en aktivitet, eller som er på vei til å slutte i en aktivitet. Her er det mange som kan hjelpe. Laget rundt barnet er en fellesbetegnelse på de som er i kontakt med barn og unge i ulike situasjoner løpet av oppveksten.

I regjeringens Handlingsplan for deltagelse (2024), Alle inkludert, vises det til ulike arenaer der barn og unge møtes, og der de som utgjør laget rundt barnet jobber. Arenaer som skole, NAV og andre kommunale tjenester pekes på som viktige i arbeidet med å nå ut til barn og unge som opplever ulike barrierer for deltagelse.

Dette er laget rundt barnet:

Lærer (barnehagelærer, kontaktlærer og faglærer)

Alle barn skal gå på skole. Lærere, både i barnehagen og i skolen, treffer barna nesten hver dag gjennom hele året. De har ansvar for å følge opp barna med tanke på læringsplaner og -mål. De vet også ofte om barna deltar i fritidsaktiviteter. Derfor er det viktig at lærere vet hvem de kan snakke med om hvilke aktiviteter og tilbud som finnes for de barna som ikke har en fritidsaktivitet, og hvilke hjelpeordninger som finnes for barn som er i ferd med å falle ut av aktivitet.

Skoleeier og skoleleder

Skoleledere (rektor), skoleeiere og undervisningsinspektører er viktige i arbeidet med barn og unge, fordi de setter rammene for barnas hverdag på skolen. De kan være med på å bestemme hvilken informasjon barn og unge skal få på skolen, om barns rett til fritidsaktiviteter, og tilbud og muligheter som finnes i lokalsamfunnet.

Skolehelsetjeneste/ helsesykepleier

Helsesykepleiere møter barn og unge både på skolen og på helsestasjon. Fritid og fysisk aktivitet er noen av temaene helsesykepleiere skal snakke med barna om. Frivillighet Norge har et samarbeid med helsesykepleierne for å hjelpe dem i arbeidet med å veilede barn og unge inn i fritidsaktiviteter: Helsesykepleierne skal bruke Ungfritid.no

Miljøarbeider og miljøterapeut

Mange kommuner har ansatt miljøarbeidere eller miljøterapeuter på ulike nivåer, som enten jobber direkte med barna eller med tilrettelegging på systemnivå. Miljøarbeiderne kan ha ulik kompetanse: vernepleiere jobber med barn med nevroutviklingsforstyrrelser, barnevernspedagoger jobber med barn i familier som trenger ekstra hjelp, og barne- og ungdomsarbeidere jobber med tilrettelegging av aktiviteter med utgangspunkt i alder og funksjonsnivå. Miljøarbeidere og -terapeuter kan hjelpe til med å fortelle hva barn og unge trenger for å delta, og hvordan fritidsaktiviteter kan tilrettelegges slik at alle kan være med.

NAV

NAV følger opp familier som trenger ekstra økonomisk hjelp. NAV skal kartlegge fritidsaktivitetsbehovet til barn i familier som mottar sosialhjelp. NAV skal derfor kjenne til barn og unge som ikke deltar, og hvor økonomi ofte er barriere for deltagelse. Det er viktig at NAV kjenner til hvilke aktiviteter og tilbud som finnes i lokalmiljøet, og hvilke andre økonomiske ordninger som finnes som kan hjelpe barna til å delta i fritidsaktiviteter (støtteordningene skal ikke erstatte lovfestede rettigheter). Frivillighet Norge har laget en Veileder for økt deltagelse for NAV- ansatte, og har samlet støtteordninger som barn og unge kan få hjelp fra til å dekke for eksempel medlemskap, treningsavgifter og transport.

Barnevern

Barnevernet jobber med barn og unge i familier med ekstra behov knyttet til omsorg og oppvekst. Å tilby disse barna et trygt sted der de kan leke, oppleve mestring og møte stabile voksenpersoner kan være svært viktig for barnas utvikling. For å kunne veilede barn og unge inn i aktivitet, må barnevernsansatte kjenne til hvilke aktiviteter og tilbud som finnes lokalt. Frivillighet Norge anbefaler å bruke aktivitetsoversikter, som for eksempel Ungfritid.no. På stotte.ungfritid.no finnes en oversikt over hvilke støtteordninger som kan hjelpe barna inn i aktivitet.

PP- tjeneste

PP- tjeneste står for psykologisk-pedagogiske tjenester, og er en viktig støttetjeneste for barnehager og skoler. Den bidrar i både individ- og systemrettet arbeid innenfor flere av områdene der barn har behov for støtte, for eksempel tilpasset opplæring, barnehage- og skolemiljø, skolefravær og psykisk helse. Å samarbeide med PP- tjenesten kan styrke det forebyggende arbeidet og gi barn og unge flere arenaer der de kan få venner og drive med aktiviteter som interesserer dem.

Oppsøkende team

Mange kommuner har den siste tiden opprettet egne, tverrfaglige team som har som jobb å finne barn og unge som faller utenfor og trenger ekstra oppfølging. Dette er et tiltak som skal bidra til at de ulike rollene i laget rundt barnet samarbeider bedre, og koordinerer arbeidet med å hjelpe. Oppsøkende team kan være knyttet til skole, eller oppsøke barn og unge på andre arenaer. Teamene bør vite hvilke tilbud og aktiviteter som finnes lokalt, og kan bruke ungfritid.no til å holde oversikt.

Minoritetsrådgiver/mangfoldsrådgiver

Mangfoldsrådgiverne har spisskompetanse på problemstillinger knyttet til negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, og samarbeider tett med ulike tverrfaglige team. De følger opp elever og ansatte ved skolen mangfoldsrådgiver er utplassert på, og elever ved skoler i nærområdet ved behov.

Mangfoldsrådgiverne skal også styrke kompetansen til ansatte i lokale flyktningtjenester, NAV, voksenopplæringsinstitusjoner og andre hjelpetjenester om tematikken.

Les mer på IMDIs hjemmesider: Mangfoldsrådgivere på ungdomsskoler og videregående skoler

Fritidsveiledere/Fritidskoordinatorer

Noen kommuner har ansatt egne fritidsveiledere eller -koordinatorer. Disse samarbeider ofte med frivilligheten og andre kommunale instanser for å spre informasjon om aktiviteter og tilbud. Noen følger også opp barn og unge direkte. Les om hvordan Skien jobber med sine fritidsveiledere her: Skien kommune og fritidsveiledere

Tillitsvalgte i lokallag, som har aktiviteter

Frivilligheten er en viktig del av laget rundt barnet. I alle kommuner er det lokale lag, organisasjoner og foreninger som driver fritidstilbud til barn og unge. De tillitsvalgte som driver disse tilbudene, trenere, speiderledere eller danseinstruktører, kan spille en stor rolle i barn og unges hverdag. Et godt samarbeid mellom kommune og lokal frivillighet er nødvendig både for å nå ut til de som trenger det, og for å sikre at barn og unge blir godt tatt imot i aktivitetene og tilbudene.

Du kan bidra gjennom å skape tillit mellom kommunale og frivillige instanser, og sikre at barn og unge opplever at alle som jobber med og for dem oppleves som en helhetlig tjeneste, og ikke at de blir kasteballer i systemet.

Andre aktuelle roller i laget rundt barnet er fastleger/tannlege, BPA/personlig assistent og elev-, lærling- og mobbeombud.

Les mer om Laget rundt barnet på barneombudets nettsider: Hvordan styrke laget rundt barn og unge

Frivillighet Norges tips til å samarbeide med laget rundt barnet:

• Del informasjon

Vær raus med informasjonsdeling, og oppsøk de ulike rollene i laget for å fortelle om tilbud og aktiviteter. Selv om ansatte i tjenesten ofte har strenge regler for personvern og ikke kan gi deg info om enkeltpersoner, blir de ofte glade for å få info fra deg.

• Bruk felles verktøy

Det er enklere for rollene i laget rundt barnet å finne informasjon om tilbud og aktiviteter hvis det er samlet på ett sted. Å bli enige om et verktøy kommunen og frivilligheten skal bruke hjelper til med dette. Frivillighet Norge anbefaler Ungfritid.no og stotte.ungfritid.no.

• Sett av kapasitet

Samarbeid krever kapasitet og oppfølging. Det er viktig å sette av ressurser for å sikre at alle på laget føler at de blir tatt på alvor. Det må settes av tid til å bli enige om hvilke forventninger og ansvar de ulike rollene har. Da etableres også den nødvendige tilliten som skal til for at samarbeidet skal fungere.

Målet med denne veilederen er økt deltagelse gjennom tettere samarbeid mellom kommune og frivillighet.I en undersøkelse gjort av Ungfritid i 2023 svarer 34% av organisasjonene at de ønsker å lære mer om samarbeid med kommunen. Kommunen kan få til mye, og få hjelp til å oppnå politiske og administrative mål gjennom samarbeid med frivilligheten. Frivilligheten skal alltid være fri og uavhengig, og kommunen kan og skal ikke bruke frivillige til å dekke over mangler eller fylle hull i tilbud som kommunen er pålagt å drive. Det er likevel viktig å huske på at frivilligheten består av mennesker som vil hjelpe, vil bidra, brenner for en sak eller aktivitet. Mennesker som ønsker at flere skal få glede av det de gjør. Derfor er det ikke noe i veien med å spørre frivilligheten om råd eller hjelp når kommunen skal løse ulike problemer.

Frivillighet Norges tips til å samarbeide med frivilligheten:

Skaff en oversikt over hvilke frivillige tilbud, aktiviteter og organisasjoner som finnes lokalt

For å kunne samarbeide med frivilligheten lokalt, må det finnes en oversikt over frivilligheten lokalt. Hver kommune bør ha et register over organisasjonene som er aktive i sin kommune. Hvis en slik ikke finnes, kan det være en ide å starte på Ungfritid.no eller Frivillig.no. På Ungfritid.no finnes alle organisasjonene som har registrert seg med aktiviteter for barn og unge. På Frivillig.no finnes alle organisasjonene som har registrert et behov for nye frivillige til aktivitetene sine. Det er ikke sikkert at alle lag, foreninger eller organisasjoner er registrert der, men kanskje dukker det opp en aktiv organisasjon som ikke er kjent fra før.

Invitere frivilligheten inn

Når det finnes organisasjoner, lag eller foreninger som har aktiviteter eller tilbud som er relevante for det du driver med, invitere dem inn og be dem fortelle om det. Jo bedre kjennskapen er til tilbudene og aktivitetene, jo enklere er det å informere videre. Det å kjenne til hverandres arbeid skaper en trygghet og en tillit som er viktig for at et samarbeid skal lykkes.

Bruk tilbud som allerede finnes, før nye lages

I jobben med å skape et godt lokalmiljø, gode tjenester og tilbud til innbyggere kommer det opp ideer om tiltak og aktiviteter som skal settes i gang. Ofte glemmer man å sjekke om slike tilbud allerede finnes, eller om de kan lages sammen med frivilligheten. Et eksempel er møtesteder, enten for eldre eller ungdom. Det kan godt hende en frivillig organisasjon allerede driver et slikt tilbud, og at de ønsker seg flere deltagere. Veilede deltagere inn til disse tilbudene, heller enn å starte et tilbud selv.

Dersom tilbudet ikke finnes, men det finnes organisasjoner som driver innenfor feltet som tilbudet skal etableres på, ta alltid kontakt med disse og invitere dem inn i planleggingen. Frivilligheten kan også veilede sine deltagere inn i andre aktiviteter, og ha innspill på hvordan tilbudet bør bygges opp. Frivilligheten og kommunen har felles mål om å få flere til å delta, og frivilligheten kan ikke drive alle typer aktiviteter. Frivilligheten kan ha stor nytte av å fortelle om kommunale tilbud som dekker andre områder enn det de selv dekker.

Det er få steder hvor så mange barn og unge møtes så ofte som på skolen. Derfor er skolen en arena mange prøver å komme inn på, for å informere om sine tilbud, sine aktiviteter og sin sak. For organisasjoner, lag og foreninger som driver aktiviteter for barn og ungdom er det spesielt relevant. For kommunen er skolen en arena som kan og bør brukes i arbeidet med å oppfylle Fritidserklæringen.

Flere i frivillig sektor opplever at skolen er en god samarbeidspartner, men det er store forskjeller både mellom kommuner, og innad i kommunene. Det finnes ingen felles, nasjonale retningslinjer for hvordan skole og frivillighet skal samarbeide. Det et er opp til hver enkelt skole. Ofte er det at man kjenner noen som jobber på skolen som gjør fører til samarbeider. Det er bra at nettverk fører til bedre og mer samarbeid, men det gjør også at det er tilfeldig hvem som samarbeider. Noen deler av frivilligheten blir holdt utenfor.

Frivillighet Norge mener ikke at det er behov for nasjonale regler for samarbeid. Det er viktigere å skape samarbeid gjennom å vise frem hva skolen og frivilligheten vinner på å jobbe sammen. Skolen kan være en veiviser inn i aktivitet og frivillighet, som fører til flere deltagere i frivilligheten. Frivilligheten gir elevene en trygg utviklingsarena utenfor skolen, som fører til bedre trivsel.

Les om Miljøagentens samarbeid med skoler

Skolen er ikke bare rektorer og lærere. Det er også miljøarbeidere og -terapeuter, helsesykepleiere og andre ansatte som ivaretar barnas behov. Ofte er det satt sammen tverrfaglige team som jobber med enkeltelever eller grupper av elever på skolen. Dette teamet kan ha ulike navn på ulike skoler: sosialt team, Elevtjenester og liknende. Det kan være lurt å vite hva skolene har av slike tilbud til elevene.

Frivillighet Norges tips til å samarbeide med skolen:

• Promotere felles oversikter over tilbud og aktiviteter, heller enn enkelttilbud og -aktiviteter

Skoler er skeptiske til å invitere enkelte organisasjoner, lag og foreninger inn i skolen, fordi de ikke ønsker å fremstå som om de bare reklamerer for noen aktiviteter, og ikke alle. Det er også noen skoler som ikke ønsker å vise frem aktiviteter der deltagerne må betale avgift eller kontingent. Det er på grunn av retningslinjer som sier at all aktivitet i skolen skal være gratis. For å unngå disse problemstillingene, anbefaler vi frivilligheten til å gå sammen og be skolene dele informasjon om oversikter over tilbud, som ungfritid.no. Da oppfordrer skolen til å bli med i en aktivitet, men ikke en spesiell aktivitet. Elevene kan selv finne aktiviteter som er gratis eller aktiviteter som har kontingenter og avgifter.

Skolen kan også vise frem verktøy som hjelper fattige barn inn i aktivitet. Frivillighet Norge anbefaler å bruke støttesiden stotte.ungfritid.no. Her er det en oversikt over ulike støtteordninger barn og unge kan søke på for å få dekt utgifter til aktiviteter.

• Samarbeid med FAU (Foreldrenes arbeidsutvalg)

For å nå ut til barn og unge på skolen, kan det være like lurt å nå ut til foreldrene. Alle barneskoler og ungdomsskoler skal ha et FAU. FAU har som oppgave å bidra til samarbeid mellom hjem og skole, legge til rette for positiv utvikling hos elevene og skape kontakt mellom skolen og nærmiljøet. Kontakt FAU og be om å få komme på et møte og informere om aktiviteten/tilbudet. Her kan det være en fordel å snakke om en samlet oversikt over aktiviteter, som ungfritid.no, og ikke en enkelt aktivitet eller tilbud.

• Samarbeid med skolehelsetjenesten/helsesykepleiere

Å samarbeide med skolehelsetjenesten er en annen måte å komme inn på skolen på. Skolehelsetjenesten, eller helsesykepleier som det også er kjent som, er et tilbud til alle barn mellom 5 år og 20 år. Gjennom møter med barn, ungdom og foreldre skal skolehelsetjenesten gi råd og veiledning for å fremme barn og ungdoms psykiske og fysiske helse. Helsesykepleier har to faste møtepunkter med alle skolebarn, ved skolestart på barneskolen og på ungdomsskolen. I disse samtalene kartlegges barnas helse og barnas trivsel. I denne kartleggingen kan helsesykepleier spørre om fritidsaktiviteter. Ved å etablere et samarbeid mellom helsesykepleiere og frivilligheten, kan helsesykepleierne veilede barn og unge inn i aktivitet. De kan vise til ungfritid.no, eller til andre kommunale tjenester som Fritidsveiledere eller Aktivitetsguider hvis kommunen har disse. Ta kontakt med den lokale skolehelsetjenesten, og informere om mulighetene for deltagelse, slik at de kan informere videre!

Les hvordan Jevnaker kommune jobber med å kartlegge unges fritidsaktiviteter i skolen

Det er et viktig prinsipp at frivillig aktivitet og tilbud skal komme i tillegg til, og ikke istedenfor, offentlige tilbud. Å samarbeide med NAV har likevel stor verdi både for det offentlige, og for frivilligheten. NAV har mye kontakt med sårbare grupper, grupper som frivilligheten ønsker og trenger å nå ut til. NAV har som oppgave og mål å veilede folk inn i aktivitet, og frivillig aktivitet bør være en naturlig del av dette. NAV må fortsatt ha som hovedmål å veilede folk inn i jobb, og deltagelse i frivilligheten kan aldri erstatte dette. Det samme gjelder økonomisk støtte. NAV bør kjenne til lokale og nasjonale støtteordninger til fritidsaktiviteter, og disse støtteordningene skal ikke erstatte den økonomiske hjelpen NAV kan og skal gi.

Frivillighet Norges tips til samarbeid med NAV:

• Gjør saksbehandlerne kjent med oversiktsverktøy, som Frivillig.no, Ungfritid.no og stotte.ungfritid.no

Saksbehandlere i NAV kan ikke kjenne til hvert enkelt tilbud eller hver enkel aktivitet, og de kan ikke ha oversikt over alle støtteordninger. Det de kan er å vise til oversikter der tjenestemottakerne selv kan finne noe de vi delta på, noe barna deres kan delta på og støttemuligheter til aktivitetene. Det er viktig å understreke at dette IKKE skal erstatte andre ytelser NAV plikter å gi. Derfor kan ikke NAV- ansatte følge opp hver enkelt tjenestemottaker og rapportere på om de deltar i frivilligheten. Det har likevel stor verdi for tjenestemottaker, som kan oppleve mestring, trivsel og et større nettverk.

• Informere om eventuelle fritidsveiledere, aktivitetsguider, frivilligsentraler, frivilligkoordinatorer eller andre kontaktpunkter inn i frivilligheten.

NAV- ansatte kan og bør kjenne til verktøy som frivilligheten bruker, og også vite om andre roller i kommunen som jobber med frivillighet. I enkelte kommuner har NAV- ansatte anledning til å søke om hjelp fra fritidsveileder eller aktivitetsguide på vegne av en familie. Dette skaper et tettere samarbeid mellom frivilligheten og kommunen, hvor tilbudene og aktivitetene utfyller hverandre. Hvis en tjenestemottaker ønsker å delta i en aktivitet, men ikke vet hvilken, kan NAV sette tjenestemottaker i kontakt med den lokale frivilligsentralen eller frivilligkoordinatoren. På den måten har NAV vært med å vise vei inn i frivilligheten, uten at det er NAVs ansvar å følge opp.

• Skape felles møteplasser

En av utfordringene samarbeidet mellom kommune og frivillighet har, er mangel på møtepunkter. Dette gjelder på tvers av frivillighet og kommune, og også mellom dem som jobber i ulike avdelinger og etater i kommunen. Dette fører til at informasjon ikke når ut til alle som kan ha nytte av den. Både kommunene og frivilligheten har blitt flinkere til å arrangere møter, etablere forum og nettverk. NAV bør være en naturlig del av dette. Når målet er økt deltagelse, særlig blant spesielt utsatte grupper, bør NAV inviteres inn og være tilstede på arenaer der frivillighet, tilbud og aktiviteter diskuteres.

Dette ber Nav deg tenke på før du tar kontakt om samarbeid:

Det er ulike måter å samarbeide med Nav på. Samarbeid med familiekontakt kan være annerledes enn samarbeid med jobbspesialister. Likevel er det noen ting Nav ber deg tenke på. Her er Navs råd til frivillige lag, organisasjoner og foreninger som ønsker et samarbeid. Ved å følge disse rådene, øker sannsynligheten for suksess:

1. Ha klar en beskrivelse av organisasjonen, og hva dere driver med.
2. Vær tydelig på hvilken målgruppe dere arbeider med, og hvordan dere ønsker å samarbeide med Nav for å nå dem.
3. Gjør en kartlegging og ha klar en oversikt over hvilke oppgaver dere ønsker hjelp med. Dette gjelder både frivillige oppdrag, og hvis dere ønsker å ansette noen på tiltak.
4. Ha en plan for hvordan dere skal følge opp samarbeidet med Nav, for eksempel hvem som skal være Navs kontaktperson.
5. Inviter jobbspesialistene og/eller familiekoordinatorene på det lokale Nav- kontoret til et møte, slik at de får presentert seg og det de jobber med.
6. Vær fleksible. De beste løsningene blir til i fellesskap.

Les om Nav Ringerike sitt samarbeid med frivilligheten her:

Samarbeid er en vinn-vinn- situasjon for Nav og frivilligheten

Ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester har også et stort nettverk. De er i direkte kontakt med flere av gruppene som det er viktig å få med. Kommunene skal sørge for gode og forsvarlige helse- og sosialtjenester til alle som trenger det, uavhengig av alder eller diagnose. De møter unge og eldre gjennom ulike tilbud. Veldig mye av folkehelsearbeidet er lagt til kommunene, og arbeidet skjer ofte lokalt gjennom folkehelsekoordinatorer. I noen kommuner samarbeider folkehelsekoordinator og frivilligkoordinator tett, i andre kommuner jobber de på ulike områder.

Psykisk helse er en viktig del av folkehelsearbeidet, og kommunene skal ha eierskap til psykisk helse. Regjeringen har bedt norske kommuner om å teste ut ABC- modellen for bedre psykisk helse. ABC står for Act, Belong, Commit, som på norsk blir:

• Gjør noe sammen
• Gjør noe aktivt
• Gjør noe meningsfylt

Frivilligheten kan levere på alle disse punktene, og bør derfor være en naturlig del av modellen. Arbeidet er ikke organisert likt i alle kommuner, og det er derfor viktig nødvendig å finne ut hvordan kommunen følger opp arbeidet der du er. Les mer om ABC- modellen.

Alle kommuner tilbyr hjemmetjenester pleietrengende som bor hjemme. Hjemmesykepleien er et tilbud til de som trenger hjelp i hverdagen på grunn av sykdom eller funksjonshemning. I tillegg til praktisk bistand som å bestille matvarer, rengjøre og hjelpe til med klesvask, kan hjemmesykepleier også veilede og hjelpe til med daglig stell, kosthold og helsespørsmål, og evnen til å mestre oppgaver på egenhånd. I denne veiledningen bør hjemmesykepleien også kunne veilede til tilbud og aktiviteter som gis gjennom frivilligheten. Men for at de skal kunne det, må de selvsagt kjenne til tilbudene.

Frivillighet Norges tips til å samarbeide med kommunale helse- og omsorgstjenester:

• Skap felles møteplasser

På samme måte som for samarbeid med NAV, er det viktig at det skapes felles møteplasser for etater og frivillighet som har tilbud og aktiviteter innenfor helse og omsorg. Frivilligheten bør bli invitert inn i møter og forum der folkehelse diskuteres. Det kan være et møte direkte med hjemmesykepleien, eller det kan være større fellesmøter i regi av for eksempel folkehelsekoordinator. Frivilligheten må også bli bedre til å invitere seg selv inn på disse arenaene. Frivilligheten og helse- og omsorgstjenestene kan oppnå mye bra ved å samarbeide. Dette er argumenter frivilligheten må bruke for å få være med på møtene og samlingene kommunene arrangerer.

• Bruk førstelinjetjenestene til å spre informasjon om aktiviteter og tilbud

Mange som jobber i helse- og omsorgstjenestene i kommunene har direkte kontakt med ulike brukere. De kan være med på å informere om relevante tilbud og aktiviteter. Hjemmesykepleien kan informere de de drar på besøk til om aktiviteter som er tilpasset eldre eller funksjonshemmede. Hjemmesykepleien kjenne til aktivitetene, og det må frivilligheten være med på å ta ansvar for. Hjemmesykepleien bør kunne finne frem og ha kunnskap om aktiviteter og tilbud, og kjenne til relevante organisasjoner. Frivilligheten kan ikke sitte og vente på å blir invitert til å fortelle om det de driver med. Frivillige aktører bør ta direkte kontakt med de helse- og omsorgstjenestene de ønsker å samarbeide med, og be om å få presentere seg.

Andre førstelinjetjenester som kan være aktuelle er fastleger, sykehjem, eldresentre og omsorgsboliger. I tillegg finnes det andre tilbud som ikke er kommunalt drevne, men som jobber lokalt, som Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og Distriktspsykiatrisk senter (DPS).