Hvem kan du få med?

Fritidserklæringen sier at alle barn og unge har rett på en tilrettelagt fritidsaktivitet:

Informasjon om Fritidserklæringen og mal for lokale fritidserklæringer

Fortsatt er det barn og unge som ikke deltar:

Forskning fra 2021 viser at i snitt "63 prosent av barn og unge fra 8. trinn til andre trinn i videregående (Vg2) deltar regelmessig i organiserte fritidsaktiviteter". I 8. trinn er deltagelsen på 74 prosent for gutter og 76 prosent for jenter. Deltagelsen synker for hvert år i skolen, og i løpet av Vg2 er deltagelsen på under 50 prosent, både for jenter og gutter. Utfordringen er både å nå ut til barn og ungdom, og å holde dem i aktiviteten.

Flertallet er aktive i et idrettslag. Kun ti prosent av deltagerne deltar i kulturaktiviteter, som korps, kor, orkester, musikk- eller kulturskole. Fjorten prosent oppgir at de er aktive i andre type organisasjoner. Disse tallene viser at det er stort behov for mangfold i aktiviteter og tilbud. Idrettslag gjør en veldig god jobb med å aktivisere barn og unge, men det er fortsatt mange som trenger og ønsker andre aktiviteter.

Laget rundt barnet

Det er mange som jobber med barn og unge, med mål om å hindre utenforskap, og få flere til å delta i fritidsaktiviteter. Vi kan kalle disse for "Laget rundt barnet". Laget rundt barnet har som ansvar å ivareta barnas rettigheter og behov.

Les mer om hvem Laget rundt barnet er og hvordan de kan bidra til økt deltagelse.

NAV og barnets beste

Alle i Laget rundt barnet bør ha barnas beste som styrende prinsipp i sitt arbeid. For NAV og NAV- ansatte er dette oppsummert i veilederen NAV og barnets beste.

Veilederen tar for seg lovverk og regler som setter rammer for arbeidet med barn og unge, og forklarer hvordan dette skal forstås og brukes av NAV- ansatte, uansett hvor i NAV de er ansatt. Veilederen legger spesiell vekt på barnas rett til å bli hørt i sin egen sak. I tillegg kommer hensyn som rett til identitet og rett til helse.

Disse hensynene betyr i praksis at NAV skal vektlegge barnets rett til fritidsaktiviteter og deltagelse. Det er viktig at NAV følger opp disse forpliktelsene, og har de rette verktøyene for å veilede barn og unge som trenger det inn i en fritidsaktivitet der barna kan oppleve mestring og være fysisk aktive.

Barrierer for deltagelse av barn og unge

De største barrierene for barn og unges deltagelse er kjennskap, økonomi og tilgjengelighet. Mange organisasjoner får ikke ut informasjon om sine tilbud til barn og unge. Derfor vet ikke denne gruppen om disse aktivitetene. En måte å løse dette på er å bruke en plattform (nettside) som samler alle tilbud for barn og unge på et sted, for eksempel Ungfritid.no. Barn og unges deltagelse henger dessverre også sammen med foreldrenes inntekt. Barn og unge som kommer fra fattige familier deltar mindre enn andre barn og unge. På stotte.ungfritid.no finnes en oversikt over en rekke støtteordninger som hjelper barn og unge inn i aktivitet, og hjelper dem til å bli i en aktivitet de liker.

Kommunen som tilrettelegger for et variert fritidstilbud

Kommunen gjør en viktig jobb for å nå ut til barn og unge, og for å tilby et variert fritidstilbud. Her er tre gode tips på hvordan kommunen og frivilligheten sammen kan bidra til økt deltagelse blant barn og unge:

Åpne arenaer der barn og unge er

Kommunen har en rekke arenaer der barn og unge samles. Skolen er et eksempel på dette. Det er også andre etater som er i kontakt med barn og unge, som NAV, familievernkontor og helsestasjoner. Kommunen bør arbeide sammen med frivilligheten og andre som tilbyr aktivitet for at aktivitetene vises frem på disse arenaene. Det kan gjøres gjennom "åpne dager" på skoler, der lag og organisasjoner blir invitert inn til å fortelle om sine aktiviteter. Det kan gjøres gjennom at alle som jobber i de ulike etatene får opplæring i hvilke aktiviteter som finnes i området der de jobber, slik at de kan veilede barn og unge inn i aktivitet. Og det kan gjøres gjennom at kommunen viser til en oversikt over alle tilbud i lokalområdet. Et verktøy Frivillighet Norge anbefaler er Ungfritid.no, som er gratis og driftes av Frivillighet Norge.

Låne eller leie ut kommunale bygg og lokaler til frivilligheten

En utfordring for mange frivillige lag, organisasjoner og foreninger er at det ikke finnes gode, billige lokaler der de kan drive aktivitetene. Kommunen kan hjelpe til gjennom å ha en ordning med utlån eller leie av kommunale bygg og lokaler til frivilligheten. Ordningen må være enkel, og den må være billig, helst gratis. Dette gjelder ikke bare for å nå ut til barn og unge. Barn og unge har ofte et behov for et sted hvor de kan samles. Ti prosent av de som oppgir å være aktive i ISFs undersøkelse oppgir at de er aktive i en fritidsklubb. At kommunen tilbyr gode, tilrettelagte og sentrale lokaler til slike tilbud bidrar til økt deltagelse blant barn og unge.

Opprette en økonomisk ordning for barn og unge

Kommunen har en mulighet til å søke midler til tiltak som skal fremme barn og unges deltagelse. Bufdir deler hvert år ut midler under ordningen Tilskudd til inkludering av barn og unge. Et av tiltakene kommunene kan søke penger til er Lokale fritidskasser. Fritidskassene brukes til å betale deltagelse for barn og unge som ikke har råd til å betale treningsavgifter, kontingenter og/eller utstyr til ulike aktiviteter. Frivillighet Norge har samlet en oversikt over disse støtteordningene, i tillegg til en rekke andre støtteordninger på stotte.ungfritid.no.

For å lese mer om barn og unges deltagelse, behov og utfordringer, last ISFs undersøkelse om sosial ulikhet i Nedlastbare ressurser

I følge tall fra SSB (2017) deltar personer med nedsatt funksjonsevne like mye i frivilligheten og er i like stor grad medlemmer i ulike organisasjoner som resten av den norske befolkningen. Det er veldig bra! Utfordringen er at personer med nedsatt funksjonsevne deltar mindre i sosiale aktiviteter, fritidsaktiviteter og friluftsliv. I tillegg er de mindre fysisk aktive enn resten av befolkningen. Omtrent dobbelt så mange personer med fysisk nedsettelse rapporterer at de er ensomme sammenliknet med hele befolkningen. Det trenger ikke være sånn!

Barrierer for deltagelse for personer med nedsatt funksjonsevne

De største barrierene for deltagelse for personer med nedsatt funksjonsevne er tilgjengelighet og kjennskap. En utfordring både for kommuner og frivillige lag, organisasjoner og foreninger er å tilrettelegge for de med nedsatt funksjonsevne. Dette gjelder spesielt transport, der tidligere undersøkelser har vist at 75 prosent av norske kommuner ikke har transportordninger for barn og unge med særskilte behov. I tillegg er kollektivtransport mindre tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelser enn andre.

Mange steder hvor fritidsaktiviteter og sosiale aktiviteter foregår, er dårlig fysisk tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette er med på å skape utrygghet hos de som ønsker å delta, og hos foreldre til barn med fysisk nedsettelse. Kommuner har et ansvar for å ta inn universell utforming når de planlegger nye bygg, og utvikler nye tilbud. Mye kan gjøres for eksisterende bygg og tilbud også:

Sett inn ramper eller flytt aktiviteten til et lokale som er lettere tilgjengelig

Trapper kan være en utfordring for mange med fysiske nedsettelser. Å sette inn ramper for folk i rullestol, eller flytte aktiviteten til et rom i første etasje av et bygg kan være et steg på veien til å gjøre aktiviteten mer tilgjengelig.

Vær tydelig i informasjonen om aktiviteten om den har tilpasninger eller ikke

Hvis aktiviteten foregår i et lokale som er tilpasset rullestol, har teleslynge eller på andre måter er universelt utformet, si det i informasjonen om aktiviteten. Da trenger ikke de som har lyst til å delta å være usikre på om aktiviteten er for dem. Det er ikke alltid man får tilpasset alle krav eller ønsker, men det er viktig å opplyse om hvilke krav som allerede innfris!

Ta Inkluderingsmerket fra Barrierefri fritid

Dersom kommunen eller organisasjonen er usikre på hvor og hvordan de skal starte arbeidet med tilgjengelighet, er Barrierefri fritid et sted å starte! Programmet drives av Unge Funksjonshemmede, og bidrar med kompetanseheving og det å identifisere synlige og usynlige hindre for deltagelse. Når programmet er gjennomført, kan man bli sertifisert med Inkuderingsmerket. Inkluderingsmerket er en god måte å vise at aktiviteten eller tilbudet har jobbet med tilgjengelighet for alle.

Det blir stadig flere eldre i Norge, og vi trenger at eldre også deltar i frivilligheten. I Levekårsundersøkelsen om helse fra 2019, ble deltakerne i undersøkelsen spurt om de opplever barrierer for deltakelse i sosiale aktiviteter*. Undersøkelsen viser at andelen som opplever barrierer for deltagelse i slike aktiviteter øker med alderen. For de som er 67 år og eldre opplever hele 31 prosent slike barrierer. Denne andelen har vært stabil siden 2015. Flere av de eldre som opplever barrierer for deltagelse, oppgir at disse barrierene er knyttet til helse og funksjonsnedsettelse. Derfor henger barrierene for denne gruppen ofte sammen med barrierene for personer med nedsatt funksjonsevne. Det er også andre hindre i veien for deltagelse for eldre.

Senteret for et aldersvennlig Norge har utarbeidet en veileder for å engasjere flere eldre i lokalsamfunnet. Veilederen går igjennom hele prosessen, fra planarbeid, behovsanalyser og veikart for arbeidet, til konkrete verktøy.

Veileder for flere engasjerte eldre i lokalsamfunnet.

*sport eller idrett, dyrke hobbyer eller interesser sammen med andre, delta i kulturelle aktiviteter eller å dra på utflukter og turer sammen med andre

Barrierer for deltagelse for eldre

De største barrierene for deltagelse for eldre er kjennskap, oppfølging og tilgjengelighet. En utfordring for mange eldre er at informasjonen om aktivitetene og tilbudene som finnes spres på måter som ikke inkluderer dem. Selv om det er store forskjeller blant de eldre, er det fortsatt mange som ikke bruker sosiale medier eller digitale verktøy. Når mye av informasjonen lages og sendes ut digitalt, og påmeldinger skjer digitalt, oppleves det som en barriere for mange eldre. Dette handler om både kjennskap og tilgjengelighet. Skal man nå ut til de eldre, er det derfor lurt å tenke på andre måter å spre informasjon på.

Samarbeid mellom frivilligheten, hjemmetjenesten og andre kommunale tilbud

Flere eldre får hjelp fra hjemmetjenesten. Hjemmehjelpene kan fortelle om tilbudene og aktivitetene som er rettet mot de eldre, og hjelpe dem med å komme i kontakt med lag, foreninger og organisasjoner. Jo flere tilbud og aktiviteter hjemmehjelpen kjenner til, jo flere kan de fortelle om. Mange kommuner har også folkehelsekoordinatorer og andre stillinger som jobber med eldre. De kan også være med å vise vei inn i aktiviteter, dersom de kjenner til dem.

Eldre trenger en annen oppfølging enn yngre deltagere.

Yngre deltagere "klarer seg selv", og søker seg frem til den informasjonen de trenger. Eldre har behov for en mer direkte oppfølging og ønsker å ha en kontaktperson de kan snakke med. Dette varierer fra aktivitet til aktivitet. Undersøkelser viser at eldre oftere søker fellesskap enn de yngre. Derfor går det an å tilpasse oppfølgingen.

Invitere til gruppemøter eller -kurs

Ved å følge opp de eldre i grupper, skapes det en møteplass for deltagerne som kommer i tillegg til aktiviteten. Dersom du er fra et lag, en organisasjon eller forening som ønsker seg flere eldre deltagere, for eksempel frivillige, er det et tips å invitere til fysiske kurs og samlinger. Kommuner kan tilrettelegge gjennom å bruke arenaer som allerede finnes, som eldresentre, som lokaler til slike samlinger.

Bruk telefonen oftere enn epost

For å få kontakt med en eldre deltager, kan det være smart å bruke telefon og ringe, heller enn å sende epost eller melding. Slik kan man være sikker på at informasjonen er mottatt av deltageren. Da får også deltageren muligheten til å stille spørsmål om det hen lurer på. Dette gjelder selvsagt ikke bare eldre deltagere, men dersom man ikke har ressurser til å følge opp alle på denne måten, bør man være spesielt oppmerksom på denne gruppen.

Finn gode og tilpassede lokaler til tilbudet

Tilgjengelighet for eldre handler om både transport, og universelt utformede lokaler. Det som for yngre deltagere er gåavstander eller en kort tur med buss, kan for eldre deltagere være en vanskelig reise. Ikke alle kommuner, organisasjoner, lag eller foreninger har lokaler som er både universelt utformet, sentralt plassert og lett tilgjengelig for alle. Og ikke alle har aktiviteter det går an å gjøre tilgjengelig for absolutt alle grupper av deltagere. Men alle som driver tilbud og aktiviteter som retter seg mot eldre deltagere, bør tenke igjennom hvor aktiviteten legges.

Lag enkle tilbud med fokus på samvær eller lett fysisk aktivitet

Eldre skal ikke ha et dårligere tilbud enn andre. Derfor er det viktig å jobbe for at alle som vil skal få lik tilgang til alle aktiviteter de ønsker, uansett alder. Dersom aktiviteten er spesielt for eldre deltagere, kan det likevel være en ide å gjøre tilbudet enkelt. Det gjør at terskelen for å bli med ikke blir så høy og at kravene til lokaler hvor aktiviteten drives ikke blir så store.

Mange nordmenn har bakgrunn fra andre land enn Norge. Dette er en svært sammensatt gruppe, og det finnes ingen felles måte å nå ut til dem på.

En kunnskapsoversikt fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor viser at innvandrerbefolkningen deltar mindre i organisasjonslivet enn majoritetsbefolkningen. Innvandrerne som har en lavere sannsynlighet for å delta som frivillig, er særlig kvinner, lavt utdannede, eldre og de som behersker norsk dårlig. Botid og sosial nettverk har også stor betydning. Deltakelse varierer også med landbakgrunn. Blant annet deltar ungdom med foreldre fra Øst-Europa og Asia mindre enn annen ungdom, mens ungdom med foreldre fra Afrika deltar minst like ofte som ungdom uten innvandrerbakgrunn. Lavere sosioøkonomisk status er en viktig forklaring på hvorfor barn og unge deltar mindre.

Barrierer for deltagelse for personer med utenlandsk bakgrunn

Når innvandrere deltar mindre sammenliknet med resten av befolkningen er ikke fordi de har utenlandsk bakgrunn. Viktige grunner er barrierer de møter i organisasjonene, som kultur og tilgjengelighet.

Språk er en slik barriere og et godt eksempel på hva frivillige organisasjoner bør legger tilrette for for å inkludere innvandrere.

God informasjon om hvordan frivillige organisasjoner i Norge fungerer er også viktig for den som er ny. Husk å forklare hva organisasjonen gjør og hva som forventes av deltakere, frivillige og foreldre til barn som spiller i musikkorps. Frivillighet Norge ha laget et Lynkurs i frivillighet på 13 språk som forklarer hva frivillige organisasjoner er.

Tilby informasjon på flere språk

Å skrive informasjonen om aktiviteten eller tilbudet på flere språk gjør at man når ut til de som ikke snakker eller leser så godt norsk. Det å lage informasjon på engelsk gjør det lettere for flere å finne den og bruke den.

Bruk enkelt språk og mindre stammespråk i aktiviteten/tilbudet

Bruk enklere språk i selve aktiviteten/tilbudet, da er det lettere for de som ikke snakker eller leser så godt norsk å delta. Bruk av interne ord, forkortelser og begreper (stammespråk) er en barriere for alle, og spesielt for de som ikke har norsk som førstespråk. Å gå igjennom språket som brukes i aktiviteten er et enkelt og bra tiltak for å nå ut til flere.

Ta kontakt med LNU og søk penger til mangfoldsprosjekt

Representerer du en barne- og ungdomsorganisasjon, og ønsker å arbeide med inkludering av minoriteter og få større mangfold i organisasjonen?
? Da kan du ta kontakt med LNU og søke på deres støtteordning for mangfoldsprosjekter. I tillegg til støtte gir LNU tilgang på veiledning og kompetanse. Er du nysgjerrig på om mangfoldsprosjekt er noe for deg og din organisasjon, ta kontakt med dem i dag.