Hvem kan du samarbeide med?

De aller fleste barna i Norge deltar i en fritidsaktivitet. En av utfordringene er å finne de barna som trenger ekstra hjelp for å kunne begynne i en aktivitet, eller som er på vei til å slutte i en aktivitet. Her er det mange som kan hjelpe. Laget rundt barnet er en fellesbetegnelse på de som er i kontakt med barn og unge i ulike situasjoner løpet av oppveksten.

I regjeringens Handlingsplan for deltagelse (2024), Alle inkludert, vises det til ulike arenaer der barn og unge møtes, og der de som utgjør laget rundt barnet jobber. Arenaer som skole, NAV og andre kommunale tjenester pekes på som viktige i arbeidet med å nå ut til barn og unge som opplever ulike barrierer for deltagelse.

Dette er laget rundt barnet:

Lærer (barnehagelærer, kontaktlærer og faglærer)

Alle barn skal gå på skole. Lærere, både i barnehagen og i skolen, treffer barna nesten hver dag gjennom hele året. De har ansvar for å følge opp barna med tanke på læringsplaner og -mål. De vet også ofte om barna deltar i fritidsaktiviteter. Derfor er det viktig at lærere vet hvem de kan snakke med om hvilke aktiviteter og tilbud som finnes for de barna som ikke har en fritidsaktivitet, og hvilke hjelpeordninger som finnes for barn som er i ferd med å falle ut av aktivitet.

Skoleeier og skoleleder

Skoleledere (rektor), skoleeiere og undervisningsinspektører er viktige i arbeidet med barn og unge, fordi de setter rammene for barnas hverdag på skolen. De kan være med på å bestemme hvilken informasjon barn og unge skal få på skolen, om barns rett til fritidsaktiviteter, og tilbud og muligheter som finnes i lokalsamfunnet.

Skolehelsetjeneste/ helsesykepleier

Helsesykepleiere møter barn og unge både på skolen og på helsestasjon. Fritid og fysisk aktivitet er noen av temaene helsesykepleiere skal snakke med barna om. Frivillighet Norge har et samarbeid med helsesykepleierne for å hjelpe dem i arbeidet med å veilede barn og unge inn i fritidsaktiviteter: Helsesykepleierne skal bruke Ungfritid.no

Miljøarbeider og miljøterapeut

Mange kommuner har ansatt miljøarbeidere eller miljøterapeuter på ulike nivåer, som enten jobber direkte med barna eller med tilrettelegging på systemnivå. Miljøarbeiderne kan ha ulik kompetanse: vernepleiere jobber med barn med nevroutviklingsforstyrrelser, barnevernspedagoger jobber med barn i familier som trenger ekstra hjelp, og barne- og ungdomsarbeidere jobber med tilrettelegging av aktiviteter med utgangspunkt i alder og funksjonsnivå. Miljøarbeidere og -terapeuter kan hjelpe til med å fortelle hva barn og unge trenger for å delta, og hvordan fritidsaktiviteter kan tilrettelegges slik at alle kan være med.

NAV

NAV følger opp familier som trenger ekstra økonomisk hjelp. NAV skal kartlegge fritidsaktivitetsbehovet til barn i familier som mottar sosialhjelp. NAV skal derfor kjenne til barn og unge som ikke deltar, og hvor økonomi ofte er barriere for deltagelse. Det er viktig at NAV kjenner til hvilke aktiviteter og tilbud som finnes i lokalmiljøet, og hvilke andre økonomiske ordninger som finnes som kan hjelpe barna til å delta i fritidsaktiviteter (støtteordningene skal ikke erstatte lovfestede rettigheter). Frivillighet Norge har laget en Veileder for økt deltagelse for NAV- ansatte, og har samlet støtteordninger som barn og unge kan få hjelp fra til å dekke for eksempel medlemskap, treningsavgifter og transport.

Barnevern

Barnevernet jobber med barn og unge i familier med ekstra behov knyttet til omsorg og oppvekst. Å tilby disse barna et trygt sted der de kan leke, oppleve mestring og møte stabile voksenpersoner kan være svært viktig for barnas utvikling. For å kunne veilede barn og unge inn i aktivitet, må barnevernsansatte kjenne til hvilke aktiviteter og tilbud som finnes lokalt. Frivillighet Norge anbefaler å bruke aktivitetsoversikter, som for eksempel Ungfritid.no. På stotte.ungfritid.no finnes en oversikt over hvilke støtteordninger som kan hjelpe barna inn i aktivitet.

PP- tjeneste

PP- tjeneste står for psykologisk-pedagogiske tjenester, og er en viktig støttetjeneste for barnehager og skoler. Den bidrar i både individ- og systemrettet arbeid innenfor flere av områdene der barn har behov for støtte, for eksempel tilpasset opplæring, barnehage- og skolemiljø, skolefravær og psykisk helse. Å samarbeide med PP- tjenesten kan styrke det forebyggende arbeidet og gi barn og unge flere arenaer der de kan få venner og drive med aktiviteter som interesserer dem.

Oppsøkende team

Mange kommuner har den siste tiden opprettet egne, tverrfaglige team som har som jobb å finne barn og unge som faller utenfor og trenger ekstra oppfølging. Dette er et tiltak som skal bidra til at de ulike rollene i laget rundt barnet samarbeider bedre, og koordinerer arbeidet med å hjelpe. Oppsøkende team kan være knyttet til skole, eller oppsøke barn og unge på andre arenaer. Teamene bør vite hvilke tilbud og aktiviteter som finnes lokalt, og kan bruke ungfritid.no til å holde oversikt.

Minoritetsrådgiver/mangfoldsrådgiver

Mangfoldsrådgiverne har spisskompetanse på problemstillinger knyttet til negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, og samarbeider tett med ulike tverrfaglige team. De følger opp elever og ansatte ved skolen mangfoldsrådgiver er utplassert på, og elever ved skoler i nærområdet ved behov.

Mangfoldsrådgiverne skal også styrke kompetansen til ansatte i lokale flyktningtjenester, NAV, voksenopplæringsinstitusjoner og andre hjelpetjenester om tematikken.

Les mer på IMDIs hjemmesider: Mangfoldsrådgivere på ungdomsskoler og videregående skoler

Fritidsveiledere/Fritidskoordinatorer

Noen kommuner har ansatt egne fritidsveiledere eller -koordinatorer. Disse samarbeider ofte med frivilligheten og andre kommunale instanser for å spre informasjon om aktiviteter og tilbud. Noen følger også opp barn og unge direkte. Les om hvordan Skien jobber med sine fritidsveiledere her: Skien kommune og fritidsveiledere

Tillitsvalgte i lokallag, som har aktiviteter

Frivilligheten er en viktig del av laget rundt barnet. I alle kommuner er det lokale lag, organisasjoner og foreninger som driver fritidstilbud til barn og unge. De tillitsvalgte som driver disse tilbudene, trenere, speiderledere eller danseinstruktører, kan spille en stor rolle i barn og unges hverdag. Et godt samarbeid mellom kommune og lokal frivillighet er nødvendig både for å nå ut til de som trenger det, og for å sikre at barn og unge blir godt tatt imot i aktivitetene og tilbudene.

Du kan bidra gjennom å skape tillit mellom kommunale og frivillige instanser, og sikre at barn og unge opplever at alle som jobber med og for dem oppleves som en helhetlig tjeneste, og ikke at de blir kasteballer i systemet.

Andre aktuelle roller i laget rundt barnet er fastleger/tannlege, BPA/personlig assistent og elev-, lærling- og mobbeombud.

Les mer om Laget rundt barnet på barneombudets nettsider: Hvordan styrke laget rundt barn og unge

Frivillighet Norges tips til å samarbeide med laget rundt barnet:

• Del informasjon

Vær raus med informasjonsdeling, og oppsøk de ulike rollene i laget for å fortelle om tilbud og aktiviteter. Selv om ansatte i tjenesten ofte har strenge regler for personvern og ikke kan gi deg info om enkeltpersoner, blir de ofte glade for å få info fra deg.

• Bruk felles verktøy

Det er enklere for rollene i laget rundt barnet å finne informasjon om tilbud og aktiviteter hvis det er samlet på ett sted. Å bli enige om et verktøy kommunen og frivilligheten skal bruke hjelper til med dette. Frivillighet Norge anbefaler Ungfritid.no og stotte.ungfritid.no.

• Sett av kapasitet

Samarbeid krever kapasitet og oppfølging. Det er viktig å sette av ressurser for å sikre at alle på laget føler at de blir tatt på alvor. Det må settes av tid til å bli enige om hvilke forventninger og ansvar de ulike rollene har. Da etableres også den nødvendige tilliten som skal til for at samarbeidet skal fungere.

Målet med denne veilederen er økt deltagelse gjennom tettere samarbeid mellom kommune og frivillighet.I en undersøkelse gjort av Ungfritid i 2023 svarer 34% av organisasjonene at de ønsker å lære mer om samarbeid med kommunen. Kommunen kan få til mye, og få hjelp til å oppnå politiske og administrative mål gjennom samarbeid med frivilligheten. Frivilligheten skal alltid være fri og uavhengig, og kommunen kan og skal ikke bruke frivillige til å dekke over mangler eller fylle hull i tilbud som kommunen er pålagt å drive. Det er likevel viktig å huske på at frivilligheten består av mennesker som vil hjelpe, vil bidra, brenner for en sak eller aktivitet. Mennesker som ønsker at flere skal få glede av det de gjør. Derfor er det ikke noe i veien med å spørre frivilligheten om råd eller hjelp når kommunen skal løse ulike problemer.

Frivillighet Norges tips til å samarbeide med frivilligheten:

Skaff en oversikt over hvilke frivillige tilbud, aktiviteter og organisasjoner som finnes lokalt

For å kunne samarbeide med frivilligheten lokalt, må det finnes en oversikt over frivilligheten lokalt. Hver kommune bør ha et register over organisasjonene som er aktive i sin kommune. Hvis en slik ikke finnes, kan det være en ide å starte på Ungfritid.no eller Frivillig.no. På Ungfritid.no finnes alle organisasjonene som har registrert seg med aktiviteter for barn og unge. På Frivillig.no finnes alle organisasjonene som har registrert et behov for nye frivillige til aktivitetene sine. Det er ikke sikkert at alle lag, foreninger eller organisasjoner er registrert der, men kanskje dukker det opp en aktiv organisasjon som ikke er kjent fra før.

Invitere frivilligheten inn

Når det finnes organisasjoner, lag eller foreninger som har aktiviteter eller tilbud som er relevante for det du driver med, invitere dem inn og be dem fortelle om det. Jo bedre kjennskapen er til tilbudene og aktivitetene, jo enklere er det å informere videre. Det å kjenne til hverandres arbeid skaper en trygghet og en tillit som er viktig for at et samarbeid skal lykkes.

Bruk tilbud som allerede finnes, før nye lages

I jobben med å skape et godt lokalmiljø, gode tjenester og tilbud til innbyggere kommer det opp ideer om tiltak og aktiviteter som skal settes i gang. Ofte glemmer man å sjekke om slike tilbud allerede finnes, eller om de kan lages sammen med frivilligheten. Et eksempel er møtesteder, enten for eldre eller ungdom. Det kan godt hende en frivillig organisasjon allerede driver et slikt tilbud, og at de ønsker seg flere deltagere. Veilede deltagere inn til disse tilbudene, heller enn å starte et tilbud selv.

Dersom tilbudet ikke finnes, men det finnes organisasjoner som driver innenfor feltet som tilbudet skal etableres på, ta alltid kontakt med disse og invitere dem inn i planleggingen. Frivilligheten kan også veilede sine deltagere inn i andre aktiviteter, og ha innspill på hvordan tilbudet bør bygges opp. Frivilligheten og kommunen har felles mål om å få flere til å delta, og frivilligheten kan ikke drive alle typer aktiviteter. Frivilligheten kan ha stor nytte av å fortelle om kommunale tilbud som dekker andre områder enn det de selv dekker.