Intro barrierer
Barrierer er det som hindrer deltagelse.
For å få til økt deltagelse, må disse barrierene bygges ned. Du kan bidra til dette!
Frivillighet Norge har identifisert seks barrierer gjennom undersøkelser av potensielle deltagere og frivillige lag, organisasjoner og foreninger: Kjennskap, tilgjengelighet, tid, kultur (og språk), økonomi og oppfølging. Uansett hvor du jobber eller hva du jobber med, kan du bidra til å bygge ned disse barrierene. Vi har laget verktøykasser for hver av barrierene.
Barrierer kan oppstå på individnivå, organisasjonsnivå og samfunnsnivå
Barrierer for deltagelse virker inn på flere nivåer. De finnes på individnivå, organisasjonsnivå og samfunnsnivå. På grunn av dette er det viktig med samarbeid for å bygge dem ned.
På individnivå hindres personer av ulike personlige forhold, blant annet økonomi, funksjonsevne, alder og generell livssituasjon. Disse forholdene er det ofte ikke mulig for frivilligheten eller det offentlige å endre på. Det offentlige kan og skal sørge for at alle har like muligheter til deltagelse, og frivilligheten kan bidra til dette. Den viktigste jobben som kan gjøres for å bygge ned barrierer på individnivå er tilrettelegging.
Tilrettelegging er knyttet til barrierer som tilgjengelighet, tid og kjennskap. Tilgjengelighet handler om alt fra universell utforming av aktivitetene, nettsidene og andre aspekter knyttet til deltagelse, til transport til og fra aktivitetene. Det er opp til kommunen og frivilligheten å finne best mulige løsninger. Dette kan gjøres gjennom for eksempel bruk av kommunale bygg og bedre kollektivtilbud. Kommunen og frivilligheten kan også jobbe sammen for å finne ulike måter å spre informasjon om de ulike aktivitetene på, slik at informasjonen når ut til flest mulig. Kommunen kan gi frivilligheten lov til å komme inn på skoler, eldresenter, NAV, og andre instanser som er i kontakt med utsatte grupper, for å fortelle om sine aktiviteter. Dette gjør informasjonen mer tilgjengelig enn å bare ha den liggende ute på en nettside, eller på Facebook.
På organisasjonsnivå hindres personer av forhold som handler om organisasjonen. For å bygge ned disse barrierene, er det viktig å se på hvordan organisasjonen drives, hvilke aktiviteter som tilbys og hvordan deltakere blir ivaretatt. For å få til endring, trenger organisasjoner ressurser, evne og vilje. Det er derfor viktig at kommune og frivillighet samarbeider for å få mest mulig ut av de ressursene som finnes lokalt, og hindrer at det oppstår konkurranse.
Barrierene som organisasjonene må jobbe med med er kultur, tid og oppfølging. Kultur betyr mye for hvordan de utenfor oppfatter organisasjonen. I noen organisasjoner kan kulturen oppleves som lukket, og dermed blir det vanskelig å komme inn som ny. Dette kan være en rettferdig eller urettferdig oppfatning. Uansett blir det ingen forandring hvis det ikke jobbes med. En oppfatning om en lukket kultur kan komme fra mye bruk av stammespråk, det vil si intern sjargong som brukes i organisasjonen. Stammespråk er ikke nødvendigvis det samme som fagspråk. At en organisasjon ønsker eller trenger en spesiell kompetanse, og bruker fagspråk for å formidle det, er helt greit. Hvis en organisasjon bruker ord og uttrykk som bare de innenfor organisasjonen skjønner, er det vanskelig for andre å delta.
Tid handler også om kommunikasjon. Folk vil gjerne delta, men er usikre på hvor mye tid og ressurser deltagelse krever. Undersøkelser viser at mange har et sterkt behov for å ha kontroll på bruk av tid. Det er derfor viktig at frivilligheten er flinke til å være tydelige på hva som forventes av en deltager. Er det møter utenfor aktiviteten? Dugnader? Reisetid? Samlinger og kurs? Jo tydeligere man er, jo tryggere blir deltagerne. Oppfølging er hvordan deltagerne behandles etter at de har startet i en aktivitet. Noen type aktiviteter krever lite oppfølging. En deltager i et kor som øver fast en gang i uken, trenger som regel kun å vite hvor og når øvelsen er. En frivillig som skal bidra i et stort arrangement, trenger mer oppfølging og informasjon om arrangementet og om rollen sin. En viktig del av oppfølging er hvordan man oppdager deltagere som er i ferd med å falle fra. Hvis koristen plutselig ikke kommer på øving to ganger på rad, kan det være et tegn på at noe har endret seg og deltageren bør følges opp. Hvis en frivillig ikke svarer på en epost, er det på tide å ta en telefon.
På samfunnsnivå hindres personer av større, strukturelle ting som tilgang til lokaler, transport, tilgang til informasjon og kommuneøkonomi. På samfunnsnivå er det økonomi, tilgjengelighet og kjennskap som er de største barrierene for deltagelse. Kommuner og lokalsamfunn med god økonomi har bedre forutsetninger for å tilrettelegge for aktivitet. De har også bedre forutsetninger for å tilby støtteordninger til organisasjoner og enkeltdeltagere. Samtidig kan mye penger i et lokalsamfunn også være med på å gjøre prisen for deltagelse høyere. Tilgjengelighet handler om kommunale bygg som er tilrettelagt for aktivitet. De handler om avstand mellom aktivitetene og om det finnes en godt utbygd kollektivtransport.
Samfunnsstrukturen kan også bidra eller være til hinder for kjennskap. Et tilbud som kun informerer som aktiviteten sin på Facebook, kan gå glipp av mange deltagere fordi mange av lokalsamfunnets innbyggere er eldre eller unge. Disse to gruppene bruker Facebook lite. For å løse utfordringene på samfunnsnivå er det viktig at frivilligheten, offentlig og privat sektor samarbeider. Frivilligheten må være tydelig på hvilke behov som finnes. Offentlig sektor må være tydelige på hvordan den kan hjelpe, og privat sektor må være med og bruke sin kompetanse. Et eksempel på hvor viktig et slik samarbeid kan være, så vi under pandemien. Alle de tre sektorene jobbet sammen for å få vaksiner ut til folk raskest mulig. Samarbeid er også mulig for å styrke arbeidet med ensomhet, utenforskap og sosiale forskjeller.
Relaterte artikler
- Hvordan bruke veilederen?
- Hvorfor bruke denne veilederen?
- Hva er god frivillighetspolitikk?
- Hva er frivillig sektor?
- Hvem er de frivillige?
- Deltagelse og folkehelse
- Hvorfor er økt deltagelse viktig?
- Hvilken verdi har økt deltagelse i frivilligheten?
- Hvem kan du få med?
- Hvem kan du samarbeide med?
- Hva kan du gjøre for å øke deltagelse?
- Kjennskap som barriere
- Kultur som barriere
- Tilgjengelighet som barriere
- Tid som barriere
- Økonomi som barriere
- Oppfølging som barriere
- Intro verktøykasser
- Verktøykasse Kjennskap
- Verktøykasse Kultur
- Verktøykasse Tilgjengelighet
- Verktøykasse Tid
- Verktøykasse Økonomi
- Verktøykasse Oppfølging
- Rekrutteringsstrategier
- Frivilligstrategier
- Slik lagde DNT sin frivilligstrategi
- Les om Skien kommune og fritidsveiledere
- Les om Harstads Åpen hall- prosjekt
- Oslo Idrettskrets og Aktivitetsguider
- Ungdomstelefonen og Frivillig.no
- Besøkstjenesten Røde Kors og rekrutteringsstrategi
- Miljøagentenes samarbeid med skolene
- Les om Tvedestrand frivilligsentrals utlånsordning
- Les om verdien det gir Hunter Bjerkli å delta i frivilligheten
- Les om Sognabui - utstyrssentralen i Sogndal