Oslo Idrettskrets og Aktivitetsguider
Guidet inn i aktivitet
Da Oslo idrettskrets (OIK) ønsket å finne en modell for hvordan de kunne øke deltagelsen blant barn fra lavinntektsfamilier, så de nordover til Tromsø og fant aktivitetsguider. Siden den gang har de hatt egne dedikerte ansatte som har som oppgave å hjelpe barna inn i idrettsaktiviteter.
Mål om å redusere språklige, økonomiske og kulturelle barrierer
Aktivitetsguider startet som et pilotprosjekt i Tromsø i 2014. Oslo idrettskrets (OIK) etablerte aktivitetsguider i 2017, med mål om å redusere språklige, økonomiske og kulturelle barrierer for deltagelse i idretten. For finansiering søkte de støtte hos Bufdir og Imdi, samt integreringsmidler fra Kulturdepartementet. «Aktivitetsguidene bidrar til bedre kommunikasjon mellom lavinntektsfamilier, idrettslag og bydeler,» forteller Emi Murakami, rådgiver for inkludering i OIK. «Vi så at deltagelsen var veldig lav i enkelte grupper, til tross for at det fantes tilbud. Vi trengte derfor noen som kunne guide barna inn i aktivitet. I tillegg bevisstgjør de klubbene på hvilke kostnader klubbene har, og jobber sammen med dem for å finne gode, langsiktige løsninger for at flere barn skal ha muligheten til å delta i et idrettslag,» fortsetter hun. Aktivitetsguidene er et inkluderingsverktøy, som har et spesielt søkelys på innvandrerfamilier. «Vi mottar søknader fra familier med alle typer bakgrunner, men det er flest fra familier med innvandrerbakgrunn. Noe av dette skyldes at familiene har dårlig økonomi, men språk er også ofte en utfordring,» understreker Murakami.
Engasjerer unge voksne i lokalmiljøet
To personer som kjenner disse utfordringene godt, er 22 år gamle Haawa og 21 år gamle Laiba. Begge er vokst opp på Stovner, og begge er aktivitetsguider i Stovner bydel. «Det er egentlig litt tilfeldig at jeg ble aktivitetsguide,» innrømmer Haawa. «Jeg så utlysningen på Finn eller på Facebook, husker ikke, og så søkte jeg. Jeg ville hjelpe familier som trengte ekstra støtte, og jeg så det var en fordel å kunne flere språk, så stillingen passet meg godt.» Haawa var da 18 år gammel, og hadde nettopp begynt å studere. «Det går fint å studere ved siden av jobben som aktivitetsguide, fordi man kan tilpasse mye selv når man jobber,» påpeker Haawa. Laiba startet like etter Haawa, som tipset henne om at de trengte flere guider. Begge er imponert over måten de ble tatt imot på, og forteller hvor viktig det var for dem å få god opplæring. «Etter vi ble ansatt, ble vi tatt med på to workshops. Der gikk vi igjennom forventninger vi hadde til rollen, og hva OIK forventet av oss. Vi hadde rollespill med problemstillinger vi kom til å møte som aktivitetsguider, som gjorde oss trygge på hva vi skulle gjøre i jobben,» forteller Laiba. «I tillegg var vi med en erfaren guide på oppdrag, så vi kunne se hvordan oppdraget ble løst. Det lærte vi mye av, og gjorde oss trygge» fortsetter hun.
Lokal kunnskap og nettverk er viktig
For å lykkes som aktivitetsguider er lokal kunnskap og nettverk viktig. OIK og guidene samarbeider tett med andre bydelstjenester, skoler og NAV for å markedsføre tilbudet. «Nesten halvparten av søknadene vi mottar kommer fra kommunale ansatte som søker på vegne av en familie,» sier Emi Murakami. I tillegg må samarbeidet være godt med idrettsklubbene som skal ta imot deltagerne. Laiba forteller at hun har stor nytte av å kjenne idretten på Stovner godt fra før av. «Når jeg gjør undersøkelser på nett, om hvilke tilbud som finnes, eller hvem kontaktpersonene er til de ulike aktivitetene, så hender det at det er feil eller gammel informasjon, eller at kontaktpersonene ikke svarer. Derfor bruker jeg folk jeg kjenner i lokale idrettsklubber, som hjelper meg. Som regel hjelper jeg barna inn i aktiviteten de vil, men om jeg ikke får kontakt med aktivitetene eller finner riktig informasjon, så kan jeg heller ikke gi barna det de ønsker seg,» sukker Laiba. I tillegg til å følge opp familiene og barna i aktivitet, gir aktivitetsguider også hjelp dersom det trengs økonomisk støtte. «Vi har dessverre sett at flere familier sliter med kontingenter og medlemsavgifter, og i 2022 oppga hele 42% at de hadde betalingsutfordringer. Vi hjelper til med støttesøknader, men tilskuddsordningene til idretten og bydelen går tomme. Vi frykter dette fører til at flere vi hjelper inn i aktivitet, faller ut igjen etter kort tid,» sier Murakami bekymret. «Det er allerede en utfordring å holde barna i aktivitet etter første deltagelse. Vi jobber kontinuerlig med guidene, og målet er at familiene skal være selvstendige nok til å fortsette også etter at guidene har trukket seg ut,» fortsetter hun.
Gjør en forskjell
Haawa og Laiba deler bekymringen, men er også glade for alle de klarer å hjelpe. Så langt i 2023 har OIK allerede fått inn 300 søknader om guide, og jentene er motiverte. «Vi har et skjema som vi leverer, når vi slutter å følge opp en familie, der vi oppgir hva vi har gjort, og hvor mange timer vi har brukt, og om samarbeidet har fungert bra eller ikke. Men jobben betyr så mye mer enn det som kan skrives der! Det er gleden barna får av å ha en fritidsaktivitet og et sted å være. Siden jeg kjenner dem, og ser dem i lokalmiljøet ofte, blir jeg aldri helt ferdig med dem. Det skaper nabolagsglede,» stråler Laiba. Også Haawa kjenner på følelsen av å gjøre en forskjell. «Jeg følger barn til fotballtrening som spør meg om jeg tror de blir den neste Haaland,» forteller hun. «Og vi har hatt en sak der en som startet på håndball via aktivitetsguide, har spilt på landslaget. Så hvem vet,» smiler hun lurt. Også Emi ser positivt på fremtiden. «Vi jobber mye med guidene våre med veiledning og kompetanseheving, så de skal bli enda bedre til å møte sårbare familier. Å få flere inn i aktivitet er kjempeviktig for integrering, samhold og mindre sosiale forskjeller, og det skal vi fortsette å gjøre en innsats for,» avslutter hun.
Oslo Idrettskrets tips til å lykkes med aktivitetsguider
- Etablere nettverk. Det er avgjørende å ha godt samarbeid med bydeler, skoler, frivillige organisasjoner for at familier skal benytte seg av aktivitetsguiden.
- Jobb aktivt med markedsføringen av tiltaket.
- Jobb tett med idrettslagene, slik at de er klare til å motta de guidede barna.
- Jobb kontinuerlig med veiledning og kompetanseheving hos guidene, så de blir enda bedre i jobben sin inn mot sårbare familier.
Laiba og Haawas tips til aktivitetsguider:
- Bruk lokalkunnskapen din! Det er en fordel om du kjenner noen i idrettsklubbene, for det er ikke alltid informasjonen på internett stemmer, eller klubbene svarer.
- Samarbeid med andre guider! Lag et nettverk med de andre guidene, som du kan snakke med om muligheter i andre bydeler du ikke kjenner så godt.
- Husk at du er lavterskel! Ikke vær redd for å dele ut kontaktinformasjonen din til de som trenger det, og vær åpen for at de kan kontakte deg når som helst.
- Husk at du gjør en forskjell! Det er mange barn som ønsker å starte i en aktivitet, men som trenger litt ekstra hjelp og støtte. Kanskje du blir nevnt i takketalen til den neste Haaland!
Disse idrettsrådene har aktivitetsguider:
- Asker idrettsråd
- Bodø idrettsråd
- Gjøvik idrettsråd
- Harstad idrettsråd
- Idrettsrådet i Trondheim
- Kristiansand idrettsråd
- Lillestrøm idrettsråd
- Oslo idrettsråd
- Stavanger idrettsråd
- Tromsø idrettsråd
Fakta om aktivitetsguider
For å lese mer om aktivitetsguider, gå til aktivitetsguidenes nettside:
Relaterte artikler
- Hvorfor bruke denne veilederen?
- Deltagelse og folkehelse
- Hvorfor er økt deltagelse viktig?
- Hvilken verdi har økt deltagelse i frivilligheten?
- Hvem kan du få med?
- Hvem kan du samarbeide med?
- Hva kan du gjøre for å øke deltagelse?
- Intro barrierer
- Kultur som barriere
- Økonomi som barriere
- Oppfølging som barriere
- Intro verktøykasser
- Verktøykasse Kultur
- Verktøykasse Økonomi
- Verktøykasse Oppfølging
- Rekrutteringsstrategier
- Frivilligstrategier
- Slik lagde DNT sin frivilligstrategi
- Les om Skien kommune og fritidsveiledere
- Les om Harstads Åpen hall- prosjekt
- Besøkstjenesten Røde Kors og rekrutteringsstrategi
- Les om Tvedestrand frivilligsentrals utlånsordning
- Les om Sognabui - utstyrssentralen i Sogndal