Hopp til hovedinnholdet

Rekrutteringsstrategier

Rekruttering av nye deltagere i frivilligheten

De fleste som engasjerer seg i frivilligheten, vil på en eller annen måte være involvert i rekruttering. For ansatte og ledere i frivillige lag, foreninger og organsisasjoner er jobben å lage gode rutiner for rekruttering, og ta i bruk konkrete verktøy for å nå ut til de rette personene. For kommuner er jobben å tilrettelegge for rekruttering gjennom å løfte frem tilbudene og behovene den lokale frivilligheten har. Uansett hvilken rolle du har, er det viktig å kjenne til prinsippene bak en god rekrutteringsstrategi.

Seks frivillige fra Røde Kors!
Hvem er det du skal rekruttere? Gammel, ung, mann, kvinne? Og hva skal deltagerne gjøre? Det er viktig å lage en strategi for hvem og hvordan rekrutteringen skal foregå! Foto: Frivillighet Norge/Hedvig Kolboholen

Det er viktig å ha en strategi uansett hvilke type deltagere som skal rekrutteres: frivillige, medlemmer, ledere og tillitsvalgte, givere eller "vanlige" deltagere. Strategien sier noe om hvem man ønsker å rekruttere, hvordan og hvor rekrutteringen skal foregå og hva de som rekrutteres skal gjøre. For noen aktiviteter kan dette være veldig opplagt. En deltager på et fotballag skal spille fotball, trene og delta på kamper. Det skjønner de fleste. Er det nye frivillige eller tillitsvalgte som skal rekrutteres, kan det være vanskeligere for folk å forstå hva rollen innebærer. Dette setter større krav til beskrivelsen av hva som skal gjøres, og hvordan det kommuniseres ut.

Les om Røde Kors besøkstjenesten og deres Fem steg til målrettet rekruttering:

Besøkstjenesten Røde Kors og rekrutteringsstrategi

0
31% av de som ikke er frivillige kan tenke seg å bli det - hvis de blir spurt!

Hva vet vi om hvordan folk rekrutteres?

Slik blir deltagere forsøkt rekruttert:

Grafen over, som er hentet fra Frivillighetsbarometeret 2023, viser at de aller fleste deltagere rekrutteres ved at noen de kjenner eller nære venner spør om de vil bli med. Det er en naturlig forklaring på dette: vi er sammen med mennesker vi liker, og som er like oss. Derfor er det lettere å si ja til å være med når noen vi liker og stoler på spør oss om å delta. Dette er en viktig måte å rekruttere deltagere på. Det er ingenting galt med å spørre de vi kjenner om å delta. Vi bør faktisk bli flinkere til det!

Rekruttering foregår også gjennom å bli spurt av noen man ikke kjenner, for eksempel på telefon eller på stand. Dette er viktige verktøy for lag, foreninger og organisasjoner. Kommuner bør legge til rette for at organisasjoner kan komme i direkte kontakt med innbyggere, gjennom å tilby steder å sette opp stand på. Kommunene kan også holde store og små arrangementer der frivilligheten blir invitert til å vise seg frem. Frivilligheten må på sin side benytte seg av disse mulighetene, og legge en god plan for deltagelse på slike arrangementer.

En dame gir en pose til to barn.
Den vanligste rekrutteringskanalen i frivilligheten er fortsatt å bli spurt av noen man kjenner. Dette er en viktig og god kanal, men vi må bli enda flinkere til å spørre de vi ikke kjenner også. Da når vi ut til nye grupper. Bildet er fra Frivillighetens dag i Tromsø, arrangert av Norsk Cøliakiforening Tromsø (Ncf).

Noen deltagere rekrutteres gjennom å oppsøke organisasjonen selv. Det er det viktig for frivilligheten å være bevisst på, for det viser at folk aktivt leter etter aktiviteter og tilbud. Det gjelder derfor å være synlig, og det er viktig å være tilgjengelig. For at en som leter skal bli en deltager, må det finnes åpen og tilgjengelig informasjonen om tilbudet eller aktiviteten. Det må også være noen som tar imot og følger opp henvendelser fra nye deltagere.

Grafen viser at de "tradisjonelle" rekrutteringskanalene fortsatt er de største. Den største utfordringen med dette er:

De som ikke er frivillige, blir ikke spurt!

Undersøkelser fra 2023 viser at 63 prosent av Norges befolkning gjorde frivillig innsats i løpet av året. Av de 39 prosentene av Norges befolkning som ikke var involvert i frivillig arbeid, var det kun 19 prosent som svarte at de ikke ønsket å delta. Resten av befolkningen, altså over 80 prosent av de som ikke deltok i frivilligheten fra før, svarte at de gjerne eller kanskje ville bli frivillige! Så hvorfor deltar de ikke? Kjennskap er den største barrieren. De kjenner ikke til alle tilbudene og vet med det ikke om noe som passer for dem. De opplever heller ikke å bli spurt, og dermed forventes det at de selv skal finne og oppsøke mulighetene for å engasjere seg frivillig.

Dette er ikke bærekraftig, og er et problem med tre sider:

Folk går glipp av frivilligheten

Mange ønsker å bidra som frivillige, men blir ikke spurt og vet ikke hvor de skal henvende seg. Det å være frivillig er et gode i seg selv. Mange oppgir at de ønsker å være frivillige fordi det føles godt å gjøre noe for andre, fordi man møter nye mennesker og fordi man får erfaringer som også kan være nyttige på andre områder av livet.

Organisasjoner går glipp av folk

Det kan virke enkelt og effektivt å alltid spørre de som man allerede vet at alltid sier ja, men det er ikke en bærekraftig måte å bygge en organisasjon på. Derfor trenger organisasjoner ofte flere frivillige, men mange forteller at det er vanskelig å nå frem til nye folk.

Innvandrere, tilflyttere og andre står utenfor

Det er problematisk for mangfoldet dersom rekrutteringen i liten grad foregår utenfor sosiale nettverk. Undersøkelser av innvandreres deltakelse i frivillige organisasjoner har funnet at mangel på nettverk og kunnskap om hvordan man kommer seg inn i frivillig arbeid er en sentral barriere for økt deltakelse.

Frivilligstrategier
Gå til neste artikkel