Tilgjengelighet som barriere

Det er vanskelig å delta hvis aktiviteten er ikke er tilgjengelig!

Det handler ikke bare om fysiske lokasjoner, som kan være lite å gjøre noe med. Det handler om hvordan deltagerne kommer seg til og fra aktiviteten. Det handler om mottak av henvendelser, forståelse av hva deltagelse går ut på eller hva den enkelte aktiviteten er.

Gå til verktøykasse Tilgjengelighet

Transport til og fra aktivitet

Mange varige fritidsaktiviteter krever at deltagerne møter opp på faste steder til faste tider. For noen er transport til og fra aktivitet en barriere enten på grunn av tid og avstander, fordi reisen koster for mye penger eller på grunn av manglende tilrettelegging av transporten.

ALLEMED har gjennom samarbeid med over 100 kommuner erfart at manglende kollektivtilbud og transport til fritidsaktiviteter er en problemstilling i mange kommuner.

En måte kommunen kan bygge ned barrieren på, er å etablere egne støtteordninger for trasport, men ting tyder på at mange kommuner ikke har gjort dette enda.

En rapport fra Redd Barna i 2019, "Får alle barn og unge delta", finner at 86% av kommunene sier de ikke har transportordninger eller tiltak for å sikre at barn og unge kommer seg til fritidsaktiviteter.

Transport som barriere har fått mer oppmerksomhet etter dette, og i arbeidet med Handlingsplan for deltagelse i kultur-, idretts- og friluftsaktiviteter (2024) peker Senter for forskning på frivillighet og sivilsamfunn på hvordan avstand til aktivitet og kostnader til transport er en utfordring. Det trekkes frem behovet for bedre løsninger i regi av kommunen, støtteordninger som støtter busskort, og samkjøringsordninger i regi av frivilligheten. En annen løsning er å tenke på desentralisering når nye tilbud etableres.

Transport er et av de viktigste hjelpemidlene til et enklere og mer selvstendig liv. For noen grupper er det ikke hvor ofte bussen går, eller hvor mye den koster som er problemet, men manglende universell utforming. Det er viktig å tenke på når nye løsninger rundt tilgjengelighet og transport diskuteres og etableres.

Frivillighet Norge jobber med å samle alle støtteordninger som dekker transport til og fra aktiviteter, turer og samlinger: Støtteordninger transport

Kan frivillige brukes som sjåfører?

Ja, frivillige kan kjøre folk til og fra aktiviteter, uten at det trengs ekstra tillatelser.

Frivillighet Norge bidro til å endre Yrkestransportloven. Det er nå ikke løyveplikt for aktører som ikke har mål om fortjeneste, og når kjøretøyet er registrert for inntil 9 personer. Det er lov å gi en frivillig kjøregodtgjørelse, så lenge ikke transporttjenesten har som mål å tjene penger.

I Yrkestransportloven står det:§ 9. Løyve for persontransport med motorvogn registrert for inntil 9 personar utanfor rute

Dette dekker transportoppdrag hvor frivillige er sjåfører som mottar vederlag i form av utgiftsdekning eller kjøregodtgjørelse.

Hvordan få kontakt med frivilligheten?

For å kunne delta, må de som er interesserte klare komme i kontakt med tilbudene og aktivitetene de ønsker å delta på. Dette kan noen ganger være vanskelig. Det kan være gammel kontaktinformasjon på nettsider. Meldinger på sosiale medier som ikke blir besvart fordi ingen har ansvaret. Påmeldingsskjemaer på internett kan være vanskelig å finne og vanskeligere å fylle ut, særlig for grupper som eldre. Det hjelper ikke alltid å finne frem til informasjonen man trenger, hvis aktiviteten eller tilbudet oppleves som utilgjengelig.

Det kan skape et inntrykk av lag, forening eller organisasjon, frivilligsentralen eller kommunale tilbud og tjenester ikke ønsker henvendelser, og at de ikke er interessert i nye deltagere. Alle som jobber med økt deltagelse må også jobbe med tilgjengelighet, hvis ikke minster folk lysten til og interessen for å delta.

Universell utforming

FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne har følgende definisjon av universell utforming:

«Utforming av produkter, omgivelser, program og tjenester på en slik måte at de kan ­brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming.»

I § 17 i lov om likestilling og forbud mot diskriminering defineres universell utforming slik:

«Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse.»

Universell utforming er et viktig verktøy i arbeidet med økt deltagelse og å bygge ned barrieren tilgjengelighet. Hvis det ikke er like muligheter for deltagelse for alle i frivilligheten, er den heller ikke tilgjengelig. Universell utforming handler om tilrettelegging. Noen ganger er det å gjøre bygninger og lokaler tilgjengelig for rullestolbrukere ved å sette inn ramper for rullestoler i tillegg til trapper. Det kan også være å tilby hjelpemidler til hørselshemmede, som teleslynge. Spør alltid deltagerne hva de trenger.

Universell utforming er lovpålagt, og alle som jobber med økt deltagelse skal ta hensyn til dette. Det er ikke alltid lett og det krever ressurser. Frivilligheten og kommunen må samarbeide om å oppfylle forpliktelsene, særlig knyttet til kommunale bygg og lokaler som frivilligheten bruker til sine tilbud. Lokale lag, organisasjoner og foreninger bør jobbe for å heve kompetansen og kunnskapen, og bli veiledet av de som kjenner problemstillingene best.

Som daglig leder på en frivilligsentral kan du:

• Hjelpe brukere til å finne frem til informasjon om aktiviteter og tilbud som de ikke finner selv
• Hjelpe personer med spesielle behov inn i aktiviteter du vet har tilrettelagte tilbud
• Kartlegge universelt utformede lokaler, så du kan informere den lokale frivilligheten om lokaler som passer deres aktiviteter