Verktøykasse Tilgjengelighet

Sikre et universelt tilgjengelig tilbud

Barrierefri fritid er et inkluderingsmerke som deles ut til lag, foreninger og organisasjoner som fullfører Unge funksjonshemmedes kompetansehevingsprogram. Programmet bidrar til funksjonsmangfold i aktivitet og tilbud, og hjelper til med å utarbeide og starte endringsprosesser som fremmer inkluderende praksis. Dette handler ikke bare om fysisk tilgjengelighet, men om utforming og presentasjon av informasjonen om tilbudet. Som en del av sertifiseringen gjennomgår man kurs i regi Unge funksjonshemmede.

Gå til Barrierefri fritid

Kursene passer for alle typer organisasjoner, også offentlige etater og avdelinger. Kurset setter tilgjengelighet på dagsorden, og bidrar også til en konkret handlingsplan for hvordan organisasjonen kan bli bedre på inkludering. Kompetansen kursene gir er viktig i alle ledd dersom økt deltagelse skal oppnås.

Frivillighet Norge anbefaler alle å sertifisere seg og ta Inkluderingsmerket for å vise at tilgjengelighet og universell utforming tas på alvor.

Frivilligheten - tilgjengelig for alle

Tilgjengelighetsmerket passer for alle kunst- og kulturaktører - enten man er stor eller liten, institusjon eller organisasjon, festival eller helårsarrangør. For å bli sertifisert må kulturaktøren ha gjennomført opplæring og ha tydelig informasjon om tilgjengelighet på sin nettside. Slik blir man sertifisert:

1. Gjennomføre opplæring i egen virksomhet i form av kurs fra Norske Kulturarrangører. Kurset har en varighet på ca. tre timer og kan gjennomføres både fysisk og digitalt. Flest mulig fra organisasjonen bør delta på kurset, og følgende roller må minimum gjennomføre opplæringen: daglig leder/leder, ledere og medlemmer av produksjonsteam og andre involvert i avvikling av arrangementer, samt kommunikasjonsansvarlig. Fysiske kurs avholdes hos arrangør.
   
   
2. Kartlegge tilgjengelighet i egen virksomhet og utarbeide handlingsplan med tiltak som kan forbedre tilgjengeligheten. Norske Kulturarrangører bidrar med rådgivning underveis i prosessen.
   
   
3. Informasjon om tilgjengelighet utarbeides og synliggjøres på virksomhetens nettside.
   

Sertifiseringen skal fullføres innen tre måneder etter gjennomført kurs. Ved behov for mer tid kan dette avtales med Norske Kulturarrangører.

Frivillighet Norge anbefaler alle kulturarrangører å ta tilgjengelighetsmerket og opplyse om dette i all informasjon om tilbudene og arrangementer. Vi opplever at stadig flere etterspør slik informasjon når de leter etter noe å delta på.

Finn støtteordninger for de som trenger transport

For noen er det en utfordring å komme seg til og fra aktivitet. Ikke aldre har foreldre som kan kjøre, og offentlig transport koster penger. Kommunen og fylket kan og bør ha ordninger som støtter busskort eller andre utgifter knyttet til transport. Disse ordningene bør være registrert på Støttesiden stotte.ungfritid.no og merket med transport.

Støttesiden samler alle støtteordninger som har som mål å få flere barn og unge i aktivitet, og støtteordninger som dekker transport er et viktig verktøy for å bygge ned tilgjengelighetsbarrieren.

Utfordre andre til å finne den relevante informasjonen

Det kan være opplagt for alle «på innsiden» hvor og hvordan man finner den relevante informasjonen om en aktivitet eller et tilbud. Men hvor tilgjengelig er denne informasjonen egentlig? En metode for å finne ut dette er å rekruttere egne informasjonsdetektiver. Gjennom å gi dem i oppdrag å finne relevant informasjon om tilbudet/aktiviteten, kan de beskrive barrierer de møter mens de leter. Både lag, foreninger, organisasjoner og offentlige instanser kan bruke dette verktøyet. Her er en huskeliste for arbeidet med informasjonsdetektiver:

• Rekruttere utenfor organisasjonen/laget/foreningen eller den offentlige instansen
• Rekruttere bredt, eller konkret fra den målgruppen man ønsker å nå
• Gi dem en konkret oppgave, men ikke definerte spørsmål. Eksempel: Finn all relevant informasjon om deltagelse i korpset.
• Be detektivene notere ned informasjonen de finner, og hvor de finner den.
• Be detektivene notere ned den informasjonen de skulle ønske seg, men ikke finner
• Bruk erfaringene fra detektivene til å gjøre informasjonen mer tilgjengelig

Vær tilgjengelig på universelle plattformer

En utfordring med tilgjengelighet er at informasjon om behov og tilbud ofte legges ut på organisasjonens, lagets eller foreningens hjemmeside på internett. For å finne den må man allerede kjenner til tilbudet. Ved å bruke universelle plattformer, blir informasjonen tilgjengelig for dem som ikke vet hva de leter etter, og ønsker seg en aktivitet å delta på.

Frivillig.no er et verktøy for å rekruttere frivillige. Her kan du legge ut annonser med behov for frivillige i dine aktiviteter. Annonsen øker synligheten og kjennskapen til behovene dine. Rundt 30 000 mennesker fra hele landet besøker Frivillig.no hver måned. Frivillig.no er gratis å bruke, og Frivillighet Norge har jevnlig kampanjer for å vise frem verktøyet og annonsene til ulike organisasjoner.

Les hvordan du bruker Frivillig.no.

Les om Ungdomstelefonens erfaring med Frivillig.no

Ungfritid.no er et verktøy der du kan legge ut informasjon om tilbudene dine. Informasjonen øker synligheten og kjennskapen til tilbudene. Over ti tusen mennesker fra hele landet besøker Ungfritid.no hver måned. Ungfritid.no er gratis å bruke, og Frivillighet Norge har jevnlig kampanjer for å vise frem annonser fra ulike organisasjoner.

Les om hvordan du bruker Ungfritid.no.

Foreningsportalen er Norges Frivilligsentralers verktøy for å holde oversikt over foreningene og aktivitetene i kommunene. Hver enkelt forening kan med en lenke oppdatere sine opplysninger og legge inn sine aktiviteter i kalenderen. Innbyggerne får full oversikt over foreningene og hva som skjer. Frivilligsentralen/kommunen kan enkelt administrere all informasjon og sende e-post/sms til aktuelle foreninger. Løsningen støtter også bedrifter.

Vær tilgjengelig når noen melder interesse

Rekruttering av nye deltagere er ikke ferdig når interessen er meldt og kontaktinformasjonen er hentet inn. Det er fortsatt en vei å gå til den som melder interesse blir en deltager. Å ha gode rutiner for denne prosessen bidrar til mindre frafall. Noen prinsipper for å ta imot henvendelser på en god måte:

• Vær rask med tilbakemelding
• Uansett hvilken kanal henvendelsen kommer, vær rask med å svare. Engasjement er ferskvare, og går det for lang tid før en henvendelse blir besvart kan det dø ut.
• Vær tydelig i avklaringene for videre prosess i første svar på henvendelse. Hva skal den interesserte gjøre? Vil den bli kontaktet igjen? Hvem er kontaktperson? Er det noe sted man skal møte opp, eller noen kurs man skal melde seg på?
• Det skal holde å vise interesse en gang. Når noen viser interesse, bør de ikke henvises til andre kanaler eller måter å henvende seg på. Bruker organisasjonen, laget eller foreningen spesielle skjemaer eller liknende for registrering, er det deres ansvar å gi det til den interesserte. Å svare ut en henvendelse med «du finner skjemaet for melding av interesse på internett» kan fort bidra til at interessen daler.
• Alle må kjenne til hvor henvendelser om interesse skal behandles. Interesse kan komme fra alle kanaler. Hvis en forelder tar kontakt med en trener og forteller at datteren har lyst til å begynne på karate, er det viktig at treneren vet hvem som følger opp nye deltagere. Treneren kan notere navn, epost og telefon, og gi kontaktinformasjonen videre til den/de som er ansvarlige.

Les mer om hvordan Blå Kors tar imot sine nye frivillige

Gå til Frivilligstrategier og les mer om mottak av nye frivillige

Finn et kommunalt bygg

På LNUs Lokalportal kan du finne en oversikt over lokaler i ditt lokalmiljø, som kan brukes til aktiviteter for barn- og unge. Du kan også registrere nye lokaler, dersom du kjenner til noen som ikke er registrert.

Benytt allerede tilpassede bygg som folk kjenner

Det er ikke mange frivillige organisasjoner, lag og foreninger som har lokaler de eier der de kan gjennomføre aktivitetene sine. De fleste er avhengige av å låne eller leie lokaler, enten av kommunen eller av private.

Å leie på det private markedet er ofte dyrt, og derfor bør alle kommuner ha en enkel ordning for frivilligheten, med en oversikt over lokaler som kan lånes og et ubyråkratisk system for reservasjon og utlån. Kommunen bør også utfordres til å tenke nytt rundt bygg som ofte står tomme. Skoler og idrettshaller er bygg som er tilrettelagt for aktivitet, og som skal oppfylle kommunale tilgjengelighetskrav. Dersom man inngår en avtale om å få bruke disse lokalene, skal mye av tilretteleggingen allerede være på plass. Dette betyr ikke at man ikke må jobbe for å finne gode løsninger dersom det oppstår problemer.

Disse byggene er også steder som mange kjenner og har et forhold til. Dette kan bidra til at deltagere synes det er mindre skummelt å komme på aktivitet der. Dette gjelder særlig barn og unge som bruker skole og idrettshaller.

Ta kontakt med kommunen og fylkeskommunen for å finne ut hvordan dette fungerer der du jobber, eller sjekk LNUs Lokalporta.

Tilby lavterskel aktivitet

Bruk kommunale bygg, som skoler og idrettshaller, til å drive lavterskel tilbud. En åpen hall eller åpen skole uten for mange organiserte aktiviteter kan være nok til at flere deltar, siden deltagelse ikke er avhengig av å være flink i en spesiell idrett eller god i et spesielt fag.

Skal tilbudene nå ut til barn og unge, eller eldre, kan det hende at det holder å etablere en møteplass. Åpne lavterskeltilbud i godt tilrettelagte lokaler øker tilgjengeligheten og bidrar til å gi deltagerne et nettverk. På denne måten reduserer man ensomhet.

Har du et ønske om å starte et slikt tilbud, og kjenner til et lokale eller bygg som kunne passe, ta kontakt med de som administrerer bygget og se om dere kan få til en avtale.

Les om Åpen skole på Mortensrud i Oslo

Les mer om Harstad skoles Åpen hall