Vedtekter

Hva er vedtekter?

Vedtekter er organisasjonens ”grunnlov”. Vedtektene beskriver

• hva formålet med organisasjonen er
• hva organisasjonen gjør/hvordan den skal realisere formålet
• hvem som kan bli medlem
• hva som kreves av medlemmene
• hvordan organisasjons- demokratiet fungerer
• hvordan endringer av vedtektene kan skje

Bruk tid på å utarbeide vedtektene, da unngår dere unødige konflikter og diskusjoner senere, som tar fokuset vekk fra det dere egentlig skal arbeide med.

Hvorfor trenger vi vedtekter?

Tenk på vedtektene som spilleregler. Når de er klare og tydelige, er det vanskeligere for noen å jukse eller bli uenige om hva som er reglene.

Vedtektene er med å sikre at dere jobber for det formålet som organisasjonen er til for. De gir grunnlaget for en demokratisk og god drift av organisasjonen, og sikrer rettferdighet og likhet for alle, uavhengig av person og verv. De beste vedtektene er de som er skrevet når det er god stemning, men som fungerer godt når det er dårlig stemning.

Det vanligste vedtektsoppsettet:

1. Organisasjonens navn
   Det offisielle navnet organisasjonen og eventuelt organisasjonens logo.
2. Formål
   Hva skal organisasjonen ha som arbeidsområde? Husk at en organisasjon alltid vil være i noe endring – vær litt generell i beskrivelsen av formålet.
3. Oppgaver
   Dette kan enten spesifiseres i et eget punkt her eller skrives i punktet om formål. Oppgavene kan være mer spesifikke enn formålet, men bør likevel være skrevet på en måte som gjør at de ikke trenger å endres regelmessig.
4. Medlemskap
   Hvem kan bli medlem i organisasjonen? I utgangspunktet bør alle kunne bli medlemmer, men det kan være behov for å begrense til geografi, interesseområde eller annet. Hvis organisasjonen skal ha flere typer medlemskap, som for eksempel støttemedlemskap og familiemedlemskap passer det å skrive det her. Disse kan ha ulike rettigheter og plikter i organisasjonen.
   
   For at en person skal regnes som medlem, må medlemskapet være basert på samtykke og kontingenten må være betalt. Derfor er det viktig å ha gode rutiner for dokumentasjon av medlemsopplysninger.
5. Årsmøtet
   Årsmøtet er organisasjonens høyeste myndighet og består av organisasjonens medlemmer med talerett og stemmerett. I vedtektene er det viktig at det beskrives nøye hvem som kan delta, hvordan årsmøtet skal innkalles, og hva som skal behandles. Her må det også stå noe om tidsfristen for å sende ut innkalling og sakspapirer. Årsmøtet behandler blant annet regnskap og årsmelding for foregående år og handlingsplan og budsjett for kommende år, i tillegg til å velge valgkomité og styre, og eventuelle. endringer i organisasjonens vedtekter.
6. Ekstraordinært årsmøte
   Dersom det oppstår en helt spesiell situasjon som medlemmer eller styret vil at hele organisasjonen skal ta stilling til, må det kalles inn til ekstraordinært årsmøte. Dette møtet skal utelukkende behandle saken det er blitt kalt inn for å behandle. Det er lurt å skrive noe om hva som skal til for at det blir innkalt til ekstraordinært årsmøte. Det kan for eksempel være at et visst antall, eller en viss andel, av styremedlemmer eller medlemmer ber om det.
7. Styret
   I paragrafen om styret bør det blant annet stå noe om styrets ansvarsområder, hvordan styret skal jobbe, hvordan det er sammensatt, hvor mange fra styret som må være til stede for at styret skal kunne ta gyldige beslutninger og hvor lang periode styremedlemmene er valgt for. Det er vanlig at et styre består av minst tre personer og blant annet styreleder og nestleder. Mange har også en egen økonomiansvarlig i tillegg til styremedlemmer.
8. Styrets oppgaver
   Dette kan legges inn under punktet om styret, eller skrives som et eget punkt. Her er det vanlig å beskrive generelt hva som er styrets oppgaver. Se gjerne Frivillighet Norges anbefalinger for godt styresett.
9. Oppløsning av organisasjonen
   Dette er nok ikke det hyggeligste punktet å tenke på i oppstarten av en organisasjon, men det er likevel viktig at fremgangsmåten for en oppløsning er klargjort. Dette punktet må også beskrive hva som skjer med organisasjonens eiendom og penger etter oppløsningen. Eiendom og penger skal ikke gå til enkeltpersoner. Det er vanlig å beslutte at midlene skal gis til en ideell organisasjon som har liknende formål.
10. Endring av vedtektene
    Endring av vedtektene kan bare skje på et lovlig innkalt årsmøte, og det må være et flertall av medlemmene som ønsker endring – mange organisasjoner krever to tredjedels flertall i årsmøtet for at vedtektene skal endres. Dette er fordi det skal være en litt høyere terskel for å endre organisasjonens ”grunnlov” og for at det skal være bred enighet om endringene.

Vedtekter former organisasjonen

Når dere lager vedtektene former dere organisasjonen. Det som står i dem må gi et tydelig bilde av hva organisasjonen er til for og hva den skal gjøre. Beskrivelsen av hva dere skal gjøre må være tydelig, men ikke så smal at organisasjonenen ikke har åpning å bruke muligheter til å utvikle seg i takt med samfunnsutviklingen uten å endre vedtektene.

Det er viktig å ta seg tid med prosessen og lurt å kikke på andre organisasjoner som du synes har gode vedtekter, for å lære. Både Frivillighet Norge og Brønnøysundregistrene har maler for vedtekter på nettsiden og mange organisasjoner har offentliggjort sine.