Tema 2 - Økonomi
Svært mange lag og organisasjoner er opptatt av at de kommunale tilskuddsordningene ikke er tilpasset deres behov. I tillegg er mangel på forutsigbare i rammevilkår en utfordring for å kunne øke aktivitetsnivået. Det kommunale byråkratiet «trekker tidsressurser» og svekker engasjementet. Særlig søknads- og rapporteringsprosesser vedrørende kommunale tilskudd oppleves som svært omstendelige og må forenkles og være mer forholdsmessig.
10 raske anbefalinger til konkrete virkemidler i temaplanen om økonomi
1) Legg til rette for at lag og organisasjoner kan søke på mer frie midler
Mer til daglig drift og løpende utgifter, og mindre på prosjektmidler.
Organisasjonene vet selv best hvor behovet for bruk av midler er. Tilskuddsordningene bør derfor utformes i dialog med lag og organisasjoner.
Prøv gjerne ut flerårige tilskuddsordninger, men hvor tildeling og forenklet rapportering er tilpasset et aktivitetssår.
2) Det må være enkelt å søke og rapportere på tilskuddsmidler.
Organisasjonene er svært opptatt av mindre byråkrati og mer forutsigbarhet for at det skal være enkelt å drifte en frivillig organisasjon. Kravet til søknad, rapportering og dokumentasjon må være forholdsmessig tilpasset til beløpets størrelse. Hensikten er at man må gjøre minst mulig administrative oppgaver for å bidra med mest mulig frivillig engasjement.
3) Samle alle kommunens tilskuddsordninger til lag og organisasjoner på ett sted på kommunens nettsider.
Mange sliter med å finne ut hvor tilskuddsmidlene ligger i det kommunale systemet. Samordne alle kommunens tilskuddsordninger til lag og organisasjoner slik at de samles på ett sted på kommunens nettsider.
Kommunene bør også etablere en oversikt over eksterne tilskuddsmidler og hvilke frister som gjelder for disse. Informasjon om dette kan publiseres i nyhetsbrev, på kommunens nettside eller sende til lag og organisasjoner per mail. Eksempler er stotte.ungfritid.no (Frivillighet Norge),Tilskuddsportalen.no (KUD), lokale stiftelser og ulike sparebankstiftelser
4) Tilskuddsordningene må være transparente ved at kriteriene er tydelige på hvem som kan søke, hva slags tilskudd man kan søke på og når man kan forvente å få svar.
Det er viktig med klarspråk og enkle søknadsformular. Støtteordningene må være utformet slik at alle grupper kan forstå kriteriene for hvordan man kan søke tilskudd.
5) Hjelp lag og organisasjoner med utformingen av søknader.
Det kan være store forskjeller mellom store og små organisasjoner når det gjelder tid til, og kunnskap om, å søke om midler. Dette gjelder særlig lokale barne- og ungdomsorganisasjoner og organisasjoner med mange eldre.
Kommunen må derfor ha ressurser for å kunne veilede lag og organisasjoner som har behov for hjelp i utformingen av søknader.
Kommunen har ofte høy kompetanse på dette og kan arrangere kurskvelder, eller tilby hjelp til søknadsskrivingen for de organisasjonene som har behov for det. I mange kommuner er det frivillighetskoordinatoren som har denne rollen.
6) Ikke favoriser lag og organisasjoner som kommunen selv har mest nytte av
Alle lag og foreninger eksisterer i kraft av det formålet de er dannet for. Kommunen kan ikke utforme søknadskriterier som favoriserer tildeling av milder til de lag og organisasjoner som kommunen selv har mest nytte av.
Tilskuddsordningene skal være et virkemiddel i frivillighetspolitikken. Hensikten med tilskuddsordningene er å legge til rette for at lag og organisasjoner kan tilby sine aktiviteter til kommunens innbyggere, ikke at de skal ha størst mulig nytteverdi for kommunen.
7) Inngå samarbeid med lag og organisasjoner når det søkes om statlige midler til aktiviteter og tiltak.
Mange kommuner har god erfaring med å søke statlige tilskuddsmidler i samarbeid med lag og organisasjoner. Flere direktorater har tilskuddsordninger for å styrke lokale aktiviteter og tiltak rettet mot ulike målgrupper. Når slike søknader gjøres i samarbeid på tvers øker sjansen for at kommunen når bredere ut til målgruppen. Samtidig øker sjansen for at flere vil delta aktivt i frivillige lag og organisasjoner.