Hvordan lager jeg et kunnskapsgrunnlag tilpasset min kommune?
Hvor omfattende bør kunnskapsgrunnlaget være?
Hvordan man presenterer kunnskapsgrunnlaget i en politisk sak varierer fra sak til sak og fra kommune til kommune. Hvor omfattende kunnskapsgrunnlaget bør være må avgjøres i dialog med nærmeste overordnede.
Dersom det legges opp til et enklere kunnskapsgrunnlag er det ikke behov for å gjøre et omfattende utredningsarbeid. Da kan det integreres som en del av teksten i den politiske saken.
Dersom det er behov for et mer omfattende kunnskapsgrunnlag bør det følge som et eget vedlegg til saken. Punktene under har fortsatt samme relevans, men må i større grad redegjøres for mer grundig gjennom ulike eksempler, og settes i faglige og tematiske kontekster.
Uansett hvilken variant man velger kan sentrale poenger i kunnskapsgrunnlaget gjenbrukes i innledningen i den ferdige temaplanen.
Hva slags informasjon bør vi samle inn?
Kunnskapsgrunnlaget bør blant annet bestå av poengtert informasjon om:
1) Eventuelle tidligere politiske vedtak
Hvis du er i tvil om det er gjort tidligere politiske vedtak kan du søke i kommunens arkiv for tidligere politiske vedtak som omhandler frivillig sektor. Du kan også få hjelp av politisk sekretariat som skal være bindeleddet mellom administrasjonen og politikk i kommunen.
2) Eksisterende kunnskap om mangfoldet og antallet frivillige lag og organisasjoner i kommunen.
Mange kommuner har allerede en god oversikt over hvilke kategorier av lag og foreninger som finnes lokalt. Hvis det ikke finnes noen slik oversikt bør du sjekke om det finnes interne oversikter i kommunale virksomhetsområder som kan tenkes å ha kontakt med lag og organisasjoner. Sjekk også oversikt over organisasjoner i din kommune som har registrert seg i Frivillighetsregisteret i Brønnøysund.
3) Overordnede forhold knyttet til samfunnstema som enten påvirker frivillig sektor lokalt eller der frivillige lag og organisasjoner kan være en positiv ressurs.
Eksempler er demografiutvikling, kommunestørrelse/utstrekning, utfordringer knyttet til folkehelse, integrering, oppvekstvilkår samt beskrivelse av forholdet mellom byer/tettsteder og mer rurale områder i kommunen.
Dersom informasjon om demografirelaterte tall ikke er tilgjengelige i kommunen kan man enten finne dette på fylkeskommunes nettside eller ved å kontakte ansatte fylket som jobber med større undersøkelser knyttet til fylkeskommunes ansvarsområder. Eksempler på andre nasjonale undersøkelser med lokal profil er Ungdata og Den nasjonale folkehelseundersøkelsen.
4) Nasjonale og regionale føringer som omhandler forholdet mellom frivillig og kommunal sektor.
Den statlige frivillighetspolitikken reflekteres i Stortingsmelding 10 (2018 – 2019) - Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig Her er det flere kapitler du bør sette seg inn i, men kanskje særlig fokusere på del 3.
I tillegg så legges det også en rekke føringer i samarbeidsplattformen mellom KS og frivillighet Norge, Plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor
Dersom fylkeskommunen har en egen frivillighetspolitikk bør man også undersøke hvordan den kan være relevant som kildehenvisning.
5) Referanser til forskning og undersøkelser som er relevant for lokal frivillighet.
Søk etter relevant forskning knyttet til utvikling av en lokal frivillighetspolitikk. Frivillighet Norge anbefaler å se på oversikten over forskningsrapporter på nettsidene til Institutt for samfunnsforskning. Instituttet har i en årrekke forsket på frivillig sektor og flere av Norges fremste forskere på feltet er ansatt der.
Bruk kontaktinformasjonen på samhandlingskoden dersom du har behov for veiledning fra Frivillighet Norge om andre steder du kan finne relevant forskning.
Frivillighet Norge publiserer hvert år Frivillighetsbarometeret i samarbeid med Verian. Her finner du tallmateriale som kan være relevant i kunnskapsgrunnlaget. Undersøkelsen tar blant annet for seg frivillig innsats og holdninger til frivillighet i befolkningen. Frivillighetsbarometeret har vært gjennomført hvert år siden 2014.
6) Økonomiske konsekvenser for kommunen
Frivillighet Norge anbefaler at kommunen ansetter en egen frivillighetskoordinator. Som regel er det bare større kommuner som har økonomisk rom til det. I linken nedenfor finner du et eksempel der vises det til et spleiselag mellom tre ulike kommunale virksomhetsområder. I tillegg vises det til at ansettelse av en frivillighetskoordinator skal følges opp i budsjettprosessen.
I mindre og små kommuner anbefaler vi at daglig leder i frivilligsentralen får mandat til å være en tilrettelegger for økt dialog og samhandling mellom lag og organisasjoner og kommunen.
Dersom din kommune ikke har en frivilligsentral, kan kommunen søke finansiering til å opprette og drifte en frivilligsentral hos Lotteri- og stiftelsestilsynet
Se også vårt eksempel på et forenklet saksfremlegg fra en kommune (anonymisert).