4 - Etisk forsvarlig inntektsskapende arbeid

Vi må sørge for å fortjene tilliten

Det er vel det samme hvor pengene kommer fra, bare vi får gaver?

Tenk litt over denne setningen. De fleste frivillig organisasjon vil oppleve at det dukker opp etiske utfordringer med enkelte typer inntekter.

Her har styret et stort ansvar for å vokte organisasjonens omdømme, og unngå uheldige bindinger eller andre aspekter som kan hefte ved mulige nye inntektskilder.

Innsamlinger, basarer, loddsalg og arrangementer av ulik karakter er en viktig inntektskilde for frivilligheten. Innsamlingene bidrar til å bygge en kultur for å hjelpe til og bidra, for gjennom dette får enkeltmennesker og bedrifter mulighet til å utgjøre en forskjell i samfunnet.

Tre huskeregler:

• Dokumenter hva pengene går til
• Ha rutiner rundt håndtering av gaver
• Bruk minst mulig til administrasjon

Du står i en lang tradisjon med å skape og forvalte verdier skapt i fellesskap i organisasjoner. Frivilligheten har en høy stjerne i landet vårt. Dette renommeet har alle frivillige organisasjoner et ansvar for å hegne om.

Nordmenn er glade i å gi. Vi liker å se at det nytter å gi.

La det fortsette å være slik.

Som givere kan man bidra til en sak man brenner for, og det er i det store og hele en positiv energi knyttet til å gi midler til frivillig arbeid.

Derfor bør ditt styre etablere et varsomhetsprinsipp.

Frivilligheten har et ansvar for å sørge for å fortjene tilliten man blir vist.

Ditt ansvar i styret er å sørge for at organisasjonen holder en høy grad av etisk standard gjennom alle ledd av det inntektsbringende arbeidet.

Styret er ansvarlig for det inntektsskapende arbeidet. Her bør man tenke på følgende:

• Sørg for transparent kommunikasjon med bidragsyterne.
• Sørg for åpenhet omkring hvordan gaver forvaltes.
• Tenk over hvordan andre materielle verdier som mottas blir anvendt.
• Lag retningslinjer for det inntektsskapende arbeidet.
• Lag rutiner for hvordan man skal praktisere åpenhet rundt inntektene.

Tilskudd, støtte, gaver og kontingenter skal gå direkte til organisasjonens formål, og brukes slik organisasjonen har lovt – i kommunikasjon med medlemmer og givere.

Tenk over hvordan en stor enkeltgave fra én person i et lite bygdemiljø vil kunne påvirke situasjonen og opinionen. Hvordan ville du gått frem for å gi råd til noen som ønsker å donere?

Kan det tenkes at vedkommende ønsker innflytelse utover det som er sunt?

Her har styret et ansvar for å forvalte det etiske omkring enkeltgaver og sponsormidler av en viss størrelse. Det samme gjelder også intensjonen om testamentariske gaver som blir opplyst på forhånd.

Fallgruvene er mange, men særlig vanskelig kan det bli dersom man ikke har en vedtatt strategi for å håndtere det ekstraordinære.

Som i foregående kapitler er det igjen viktig å minne om:

• Ivareta åpenhetsprinsippet.

Frivilligheten har blitt enige om en tommelfingerregel: Minst 65 prosent av innsamlede midler bør gå direkte til innsamlingens formål.

Tre spørsmål du kan svare på nå:

• Hva bør du tenke over når din organisasjon mottar en stor enkeltgave?
• Hva kan stå på spill dersom innsamlede midler brukes til andre ting enn det oppgitte formålet?
• Hvor mange prosent av de innsamlede midlene bør gå direkte til formålet?

Eksempel: Grendedagene