Inkludering av ukrainske flyktninger i Norge - rapport fra erfaringsutveksling

Innlegg fra ordfører i Lier kommune, Gunn Cecilie Ringdal

– Frivilligheten er noe av den varmen i samfunnet som vi som kommune ikke kan bidra med alene. Vi er helt avhengige av at vi har frivillige organisasjoner på mange områder som vil stille opp for å gjøre samfunnet bedre for de som bor der, sa ordfører Gunn Cecilie Ringdal fra Lier kommune. Hun var invitert til å snakke om det gode arbeidet kommunen gjør for å legge til rette for frivilligheten i Lier.

Lier kommune bosatte 192 flyktninger i fjor, hvorav 168 fra Ukraina og sa at ukrainske flyktninger er flinke til å inkludere seg selv, skape egne aktiviteter og bruke egne kontakter. Kommunen kan være en tilrettelegger for å starte aktiviteter som ukrainerne selv driver videre, mente hun, og nevnte blant annet åpen kafe.

Ringdal sa at utgangspunktet for god inkludering i kommunen er godt fordi de har en egen frivillighetspolitikk som revideres fast hver kommunestyreperiode. Hun hadde seks konkrete erfaringspunkter fra inkluderingsarbeidet:

1. Det trengs enkle arenaer for informasjon og samtaler, der kommunen kan bli orientert om og informere om alle tilbudene.
2. Det må legges vekt på barn og unge som skal inn i det lokale miljøet og delta i lokale tilbud som idrett og kulturskole.
3. De frivillige ønsker å bidra med mange ulike aktiviteter. I Lier ble det blant annet etablert et ukentlig møtepunkt for ukrainske flyktninger og en egen Facebook-side med informasjon.
4. Aktivitetene må finansieres. I Lier har de et eget fond, Eplefondet, som er et spleiselag mellom alle aktører hvor pengene skal gå til barn og unges fritidsaktiviteter.
5. Mangel på kunnskap er en barriere for deltakelse. Informasjon om aktiviteter må i størst mulig grad kunne finnes på ett sted. I Lier har Frivillighetssentralen denne oppgaven.
6. Alle foreninger bør ha gode rutiner for inkludering av barn og unge slik at førsteinntrykket er positivt. I Lier har det vært et oppstartsmøte for alle organisasjoner, der disse kunne dele erfaringer med hverandre. Verktøy for samarbeid mellom frivillighet og kommune er også bra.

Samtale med frivillige organisasjoner om inkludering

Pernille Backer Lemming, leder for landslag omsorg i Norges Røde Kors og Mari Romarheim Haugen, prosjektleder i Norsk Musikkråd, delte sine erfaringer med inkludering av ukrainske flyktninger.

Backer Lemming framhevet at det er store forskjeller på kommunene, og at det er viktig å ta utgangspunkt i de lokale behovene som fins. Noen steder må Røde Kors faktisk hjelpe til med å dekke praktiske behov som bolig, skole, utstyr og møteplasser. Andre steder kan de gå rett på inkludering i lokalsamfunnene og eksisterende aktiviteter.

– Det fins så mye bra allerede, så vi må ikke finne på noe nytt. Røde Kors har for eksempel kvinnegrupper, språkkafe, leksehjelp og turgrupper, og vi kan også introdusere flyktninger for fotballtrening, kor og musikk, sa Backer Lemming.

Romarheim Haugen fortalte om prosjektet «Kulturfellesskap med ukrainske flyktninger», som er et samarbeid mellom Norsk Musikkråd, Musikkens studieforbund og Kulturalliansen for å mobilisere det frivillige musikklivet til å invitere ukrainske flyktninger inn i deres aktiviteter. Prosjektet er finansiert av Kulturdepartementet og Sparebankstiftelsen, og en del av midlene er satt av til en felles tilskuddsordning for aktiviteter i lokale lag.

Begge organisasjonene var opptatt av verdien i inkludering, særlig ved at de ukrainske flyktningene kan tilføre ny kunnskap, enten de har vært med i Røde Kors i hjemlandet eller de har med seg musikkunnskap og rike musikktradisjoner hjemmefra.

Samtalen handlet også om viktigheten av at organisasjoner samarbeider seg imellom og, ikke minst, om godt samarbeid med kommunene. Det er stor variasjon mellom kommunene, og et godt samarbeid er alfa og omega, mente begge organisasjonene. De var både opptatt av god og langsiktig finansiering og avgrensing mellom kommunale og frivillige oppgaver.

– Vi skal være i tillegg til, ikke i stedet for de kommunale oppgavene. Vi blir fort en fattig kommunes beste venn, men det er feil å sitte i kommunestyresalen og bestemme hva vi skal gjøre. Vi skal bidra til det kulturelle og sosiale, det må vi passe på, sa Pernille Backer Lemming.

– Noen kommuner har møter med frivilligheten og spør dem hva de har behov for og hva de kan bidra med. Det er kjempeflott! sa Romarheim Haugen.

Presentasjon av UDIs strategi for samarbeid med sivilsamfunnet

Seniorrådgiver Ingrid Charlotte Nordby i UDI presenterte UDIs strategi for samarbeid med sivilsamfunnet. Også hun var opptatt av grensegangen mellom hva som er UDI sine oppgaver, ansvar og mandat og hva frivilligheten kan bidra med.

Det er særlig viktig for UDI å skape en god hverdag for de som bor på mottak, både for de som skal bosettes og de som skal returneres. Et viktig mål med strategien er å legge til rette for at flere lokale lag og foreninger kan bidra på asylmottakene og ha et godt samarbeid i en beredskapssituasjon, særlig når det kommer mange på kort tid.

Nordby la vekt på at det er viktig å være lydhør for hva flyktninger har behov for og ønsker og forklarte også at det er streng sikkerhet på mottakene fordi det er noens hjem.

Les hele strategien her.

Gruppearbeid med alle deltakere

Deltakerne på informasjonsmøtet ble delt i grupper, som diskuterte hvordan vi kan få til god inkludering av ukrainske flyktninger.

Blant tiltakene som ble nevnt, var følgende:

• Hva kan flykningene bidra med selv? Hvilke ressurser har de? Hvordan bruker vi ressursene deres? Her kan det være ideer til nye aktiviteter.
• Samarbeid med andre er viktig hva finnes av andre tilbud, hvilke behov er det?
• Organisering er viktig - frivillige – klær, sko og ting osv.
• Bli kjent med hverandre – være med i det som allerede skjer
• Praktisk behov – informasjon. Hjelp til å skaffe utstyr osv.
• Aktivitetsguide
• Spleisefond
• Informasjon: Vær proaktiv, oppsøk målgruppen. Samlinger til informasjonsmøter kan for eksempel gjøres på biblioteket
• Holde nettverksmøter, gjerne uformelle møter på bibliotekene
• Rekruttere via NAV, flykningstjenesten, skoler, helsesykepleier
• Matservering er suksess
• Spørre flykningene om deres behov og ønsker
• Henvise til andre tilbud hvis vi ikke har det selv
• Initiativ til hytteturer og juletrefester
• Ukentlige møteplasser på eks. kulturhuset, kafe
• Synge i kor – kortaktivitet
• Vinteraktivitetsdag
• Læringssenteret har stands med info der andre etater inviteres til også stå på stand
• Egne aktiviteter for dem over 60, for eksempel treningsgrupper med ukrainsk instruktør der kommunen stiller med lokaler
• Ukrainere holder matkurs for nordmenn
• Utvikle økonomiske ressurser med hverandre, for eksempel ansattressurs
• Feire nasjonaldagen 17 mai
• Leksehjelp med biblioteket som et sted å være
• Flykningene jobber også med å ta politisk standpunkt. 60% av de eldre flykningene har høyere utdanning
• Aktiviteter som kan bidra med hjelpe under situasjonene man opplever nå.
• Aktiviteter som behandler traumer
• Inkludere menn i frivilligheten – om fremtiden og videre utvikling
• Ting som fungerer her, bør vi lære bort videre
• Hvordan bygge opp Ukraina om 10 år, et samarbeid på statlig nivå, men må komme fra folket på bakkenivå.
• Dyrebeskyttelsen kan ta seg av husdyr
• Inkludere alle også de med funksjonsnedsettelse og de over 55 år. I alle eksisterende aktiviteter
• Kommunen arrangerer infotorg både fysisk og digitalt for alle flykninger hvor aktiviteter/tilbud blir presisert
• Koble frivillighet på introduksjonsprogram
• Engasjere ukrainere også profesjonelt, for eksempel som mentorer for myndighetene for å skape tillit – ukrainere kommer fra en kultur der frivillighet og organisering av dette står sterkt.
• Frivillighet trenger kontinuitet i tilbud, langsiktige støtteordninger for å skape stabilitet og kvalitet i tilbudet
• Møte alle mennesker som en ressurs

Blant utfordringer som ble nevnt, var følgende:

• Introduksjonsprogrammet er bare for flyktninger under 55 år. Da er det viktig å ivareta de som er over 55.
• Mange av de første som kom var de som kunne betale turen selv. Den andre bølgen har mer behov
• Utfordring med finansiering av utgifter i forbindelse med hunder og katter som flykningene har med. Staten betaler karanteneopphold, men ikke annet
• Språk en utfordring generelt, særlig for personer med synsnedsettelser
• Behov for tilpasset undervisning
• Utfordring med bosetting av flykninger med nedsatt funksjonsevne eller spesielle behov. Blir boende lenge på mottak
• Manglende og dårlig informasjon til beboere på mottak, særlig for flykningene med nedsatt funksjonsevne
• Utfordring for oss alle at kommunene i Norge fungerer og leverer så forskjellig